Hjelp - skeiv?

[AnonymBruker]

Hei alle skeive - eller dere som har erfaring med noe lignende, jeg trenger hjelp. Jeg er en kvinne på 24, alltid vært definert som til tider guttegal. Data mye, vært forelska i forelskelsen, hatt endel forhold, og vært samboer i ett par år. Helt til jeg fikk hetta. Følte jeg måtte kjenne på det å være singel, lenge. Følte jeg hadde vært på og av i forhold nesten hele livet, og trengte å bevise for meg selv at jeg var selvstendig.

Singellivet har nå vart i godt over to år. Har hatt noen ons (noe jeg aldri hadde hatt før), prøvde å date et par uten at det var noe mange dates og jeg var ikke særlig gira. Jeg ble kald, og godtok ikke så mye som en liten feil med kjemien før jeg "sendte dem på dør". Sexen jeg har hatt har absolutt ikke vært noe bra, og jeg begynte å oppsøke gamle flammer hvor jeg visste jeg fikk bra sex og at kjemien hadde stemt før. Uten hell, følte jeg ble fylt opp, og at jeg kjente på at gamle følelser kom tilbake. Som egentlig bare forsvant like fort hvis jeg bestemte meg for å glemme dem.

Så dro jeg på innflytningsfest for noen uker siden, her var det en lesbisk jente som er en bekjent. Møtt henne på byen et par ganger og hun er en del av vennegjengen jeg er mye sammen med, dog har jeg ikke vært mye med henne. Jeg visste hun skulle dit, og jeg merka jeg var litt nervøs for dette. Hele vorset tok jeg meg selv i å "stirre" på henne. Jeg turte ikke å prate med henne, og jeg ble som en fjortis igjen. Vi dansa litt på byen, og flørta endel. Da jeg tok taxi hjem ble jeg skuffa over at ingenting mer hadde skjedd. Ringte venninnen min og vi konkluderte med at dette var bare noe fyllegreier.

Vel, dagen etter våknet jeg og fikk et sykt behov for å sjekke ut alt jeg kunne, finne bilder av henne på Facebook (vi er ikke venner der, men vi har felles venner), instagram etc. Noen dager etterpå møter jeg henne tilfeldigvis hos en venninne. Jeg visste jo ikke at hun var der, og jeg fikk helt hetta. Ble nervøs, stammet når jeg sa hei, tol meg selv i å stirre, rødma, lo ekstra mye av hva hun sa etc. Jeg klarte ikke slutte å tenke på henne, og jeg ville ha mer, se henne mer og bare være i nærheten av henne.

Vel, det har gått en stund siden sist, og jeg tenker enda på henne. Hele. Jævla. Tiden. Synes tanken på å ha sex med henne er skummel, men jeg har fantasert om det. Hjelp. Jeg er helt rådvill. Jeg vil jo finne ut av dette her, men hun vet jo at jeg er hetero...

Er jeg skeiv? Eller er jeg bare nysgjerrig og kjenner på spenning av noe nytt? Burde jeg spørre om vi skal møtes. Hva er det eventuelt lesbiske jenter tenker om å møte heterofile (forvirra) jenter? Er det bare mas?

Hilsen jente i panikk.

Anonymous poster hash: d42ed...9e4

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik periode når jeg var 19. Hadde kjæreste, men på skolen ble jeg veldig tiltrukket av ei jente på samme studium. Jeg hadde samme tankene du går med, og rødmet når hun gikk forbi. Så for meg hvordan det ville være å bli bedre kjent, kanskje kysse og av og til hvordan det ville vært å være med henne. Vet ikke om hun var lesbisk, for jeg turte ikke snakke med henne. Har tenkt en del på det i etterkant, og ser ikke på meg selv som lesbisk. Det er kun den ene gangen jeg har vært sååå forelsket i ei jente.

Flere år senere, gift og saker... tenker jeg av og til på henne. Sært, men tror det kan ha vært en utforskning/fantasi jeg aldri fikk gjort noe med...

Tror det er flere som har det slik som du beskriver, men som ikke er lesbisk eller forvirra. Jeg tror at alle kan få følelser for samme kjønn, dersom de møter noen som tar pusten fra en....

Anonymous poster hash: 6f046...7cb

[kattaa]

Jeg anser meg selv som heterofil, men jeg har vært forelsket i ei jente før.

Jeg ser på seksuell legning som en pekepinne på hvor man skal lete. Det er ikke en fasit som sier at du aldri vil få følelser for en "utenfor" den legningen du identifiserer deg med.

Jeg syns egentlig ikke det er så stor forskjell i å være usikker på hva du vil med ei jente og å være usikker på hva du vil med en gutt uavhengig av hva du anser som din seksuelle legning. Som nyforelska er man litt forvirra uansett.

Jeg syns du burde prøve å ta kontakt med henne på samme måte som du ville gjort hvis det var en gutt. Prøv å bli litt mer kjent med henne. Hvis du da fortsatt er forelsket, men usikker så fortell henne det. Ikke legg skjul på at den legningen du identifiserer deg med gjør deg litt usikker, på samme måte som du ikke burde legge skjul på andre faktorer som kan gjøre deg usikker i en "heterofil-forelskelse".

Endret 18. september 2014 av kattaa

[AnonymBruker]

Du kan også være bifil. Trenger ikke å være 50/50, det å bli forelsket i en jente og flere gutter defineres også som bifil:p

Hvis du har lyst, så synes jeg du skal prøve å få kontakt med henne. Tror du kommer til å angre om du ikke gjør det.

Anonymous poster hash: 7282a...7c3

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar Sånn for å avklare det har jeg ikke noe behov for å sette en "merkelapp" på ledningen min. Jeg har alltid vært åpen for å prøve ut ting med jenter. Jeg har alltid blitt ansett som en person som ikke ser svart/hvitt på ting, så om jeg faktisk er følelsesmessig og seksuelt interessert i henne ser jeg ikke mørkt på det. Jeg bare skjønner ikke at det kommer nå, man hører jo alltid om de som finner det ut etter både mann, barn og stasjonsvogn, men jeg trodde vel bare ikke at det var meg. Den seksuelle biten, ja, men at jeg faktisk føler meg betatt av henne... Nei. Jeg kjenner jeg nesten blir skuffa hvis den følelsesmessige biten ikke klaffer også. Håpløst.

Men ja, jeg har nok bestemt meg for å prøve og bli kjent med henne. Jeg vet bare ikke hvordan. Skal jeg bare legge henne til på Facebook og spørre om vi skal ta en øl, liksom? Eller prøve å chatte litt først, fint tips om at jeg skal "kjøre samme reglene" som man gjør med gutter. Men jeg har faktisk aldri lagt til en jeg såvidt har snakket med på Facebook og begynt å småprate. Går gjerne andre veien, men jeg skjønner at hun kanskje ikke ser initiativet hvis jeg legger henne til. Hvordan skjønner hun at jeg er interessert liksom? Åh, mulig jeg spør om mye åpenlyse og dumme ting, men er skikkelig nervøs for hele greia - særlig om jeg blir avvist...

- TS

Anonymous poster hash: d42ed...9e4

[AnonymBruker]

Legning*

-TS

Anonymous poster hash: d42ed...9e4

[hubbabubbabubba]

Bare kjør på. Ikke noe stress. Kan alltids finne deg en type senere, eller få unger på den ene eller andre måten, om det skulle bli aktuelt. Fantasi = lyst og har du lyst har du lov. (Hvis det ikke er barn, da - duh)

[Akcent]

Mitt inntrykk er at folk flest er lært opp til å "sette andre i bås", men jeg tror ikke det gir et riktig bilde av verden. Min filosofi er at få (om noen) mennesker er 100% tiltrukket av motsatt kjønn eller 100% tiltrukket av samme kjønn, men at de fleste mennesker befinner seg et eller annet sted langs illustrasjonen under (åpne det i ny fane eller noe sånt for å forstørre det).

Men man skal likevel huske på at de fleste mennesker stort sett bare forelsker seg i én person av gangen uansett hvilken sexuell legning man har. Hvis man ikke befinner seg så langt til høyre eller til venstre i figuren som man selv tror, er det ikke så rart om man blir forvirret den dagen man treffer en annen person av motsatt kjønn av det man vanligvis føler seg tiltrukket av, og som man klaffer fullstendig med.

Jeg tror at dette kan ha skjedd med deg i ditt tilfelle. Det er selvsagt lettvint for oss her på forumet å fortelle deg at du bør utforske dette for å finne ut av det. For selv om vi kanskje har et liberalt syn på sexuell legning og friheten til å velge selv hvilke veier man vil gå her i livet, er det slettes ikke i alle familier og omgangskretser at dette er like akseptert.

Jeg ville gått frem stegvis og forsøkt å bli bedre kjent med dama. Jeg ville forsøkt å få bedre kontakt med henne i sosiale sammenhenger, og skaffet telefonnummeret hennes. Deretter ville jeg etter hvert invitert henne (alene) hjem for å spise pizza og se på film eller noe sånt, og sett an responsen hennes. Etter dette kommer det helt an på situasjonen, og hvor modig jeg ville vært, om jeg hadde turt å fortelle henne rett ut hva jeg følte for henne, eller om jeg hadde sendt henne en sms eller noe annet i stedet.

Jeg er ingen ekspert, og jeg vet godt hvor såre følelsene kan bli hvis ting skjærer seg. Men jeg tror det i så fall vil være bedre for deg om du blir avvist og lei deg, enn at du går resten av livet rundt og angrer på at du aldri prøvde å fortelle henne det engang. Hvem vet, det kan hende hun liker deg også, vet du! Hehe.

Jeg ville uansett vente med å fortelle noe om dette til øvrige venner og familie til jeg hadde sett hvordan det gikk, og om dette var et forhold som kom til å vare en stund. Hvis du finner ut at dette bare er et blaff i livet ditt, er det kanskje ikke nødvendig at hele verden får greie på det.

Uansett hva du velger å gjøre, håper jeg at dette vil være til noe hjelp for deg. Jeg tar gjerne imot inspill fra andre her på forumet også, hvis dere er enige eller uenige i noe av dette...

[AnonymBruker]

Helt enig med deg, Akcent. Det er der jeg føler meg, er vel 70/30 eller noe i den duren. Det er vel det som har skjedd, jeg føler meg ekstremt betatt (noe jeg ikke blir lett av folk jeg ikke kjenner), men av og til får man vel en kjemi og tiltrekning som tar en (veldig) på senga. Kom som lyn fra klar himmel, det jeg synes er så rart. Men den teorien din synes jeg var veldig fin og beskriver veldig situasjonen min. Heldigvis vet alle som kjenner meg at jeg er veldig åpen. Jeg har en veldig åpen familie og vennekrets, så den biten om at noen kanskje reagerer negativt tenker jeg ikke over heller (og om noen gjør det så er jeg helt ærlig ikke interessert i å ha dem i livet mitt heller) det viktigste er at jeg er lykkelig.

Ja, tenkte å legge henne til på Facebook og få prøvd å snakket med henne. Synes det bare er vanskelig å ta initiativet da jeg som regel alltid har venta på gutten har tatt kontakt før. Også vet jeg ikke hvordan lesber sjekker opp/flørter etc. (er kanskje ikke noen forskjell fra heterofile i det hele tatt). Jeg skal oppdatere om hvordan det går, skrekken er vel at jeg blir avvist og føler jeg har blottlagt meg helt for noe som ikke skjedde, om du skjønner?

Tusen takk for tilbakemelding

- TS

Anonymous poster hash: d42ed...9e4

[Akcent]

Helt enig med deg, Akcent. Det er der jeg føler meg, er vel 70/30 eller noe i den duren. Det er vel det som har skjedd, jeg føler meg ekstremt betatt (noe jeg ikke blir lett av folk jeg ikke kjenner), men av og til får man vel en kjemi og tiltrekning som tar en (veldig) på senga. Kom som lyn fra klar himmel, det jeg synes er så rart. Men den teorien din synes jeg var veldig fin og beskriver veldig situasjonen min. Heldigvis vet alle som kjenner meg at jeg er veldig åpen. Jeg har en veldig åpen familie og vennekrets, så den biten om at noen kanskje reagerer negativt tenker jeg ikke over heller (og om noen gjør det så er jeg helt ærlig ikke interessert i å ha dem i livet mitt heller) det viktigste er at jeg er lykkelig.

Ja, tenkte å legge henne til på Facebook og få prøvd å snakket med henne. Synes det bare er vanskelig å ta initiativet da jeg som regel alltid har venta på gutten har tatt kontakt før. Også vet jeg ikke hvordan lesber sjekker opp/flørter etc. (er kanskje ikke noen forskjell fra heterofile i det hele tatt). Jeg skal oppdatere om hvordan det går, skrekken er vel at jeg blir avvist og føler jeg har blottlagt meg helt for noe som ikke skjedde, om du skjønner?

Tusen takk for tilbakemelding

- TS

Anonymous poster hash: d42ed...9e4

Ok. Jeg skjønner. Jeg er ikke inne her på KG så alt for ofte. Så hvis du tør å røpe brukernavnet ditt til meg, kan du gjerne sende meg PM'er om hvordan det går. Ellers er det ikke sikkert at jeg ser det. Håper du forstår, og at det uansett løser seg for deg.