Blir du sint på barna?

[Vera Vinge]

Hvis man aldri har blitt sint på barna sine, har man enten noen uvanlige engle-eksemplarer eller så er man ekstremt tålmodig. Jeg vil mao si at det er helt normalt og heller ikke farlig. Så lenge det er forutsigbart og ikke hele tiden.

[AnonymBruker]

Hvis man aldri har blitt sint på barna sine, har man enten noen uvanlige engle-eksemplarer eller så er man ekstremt tålmodig. Jeg vil mao si at det er helt normalt og heller ikke farlig. Så lenge det er forutsigbart og ikke hele tiden.

TS her (fra laptop, så sikkert annen hash)

Jeg undrer meg også litt over at enkelte aldri blir sint på barna. Eller andre? Da tenker jeg ikke blindt raseri, men irritasjon som gjør at det bobler litt innvendig.

Jeg har hittil heldigvis ikke vært uforståelig sint. Jeg har hevet stemmen først etter uttallige advarsler. Men det kjenner jo likevel ikke greit ut.

Anonymous poster hash: 8488d...f12

[AnonymBruker]

Det bedre for barn og oppleve en storm en gang i blandt, enn å leve i surt klima...

Syntes dette sier så mye. Ingen barn tar skade av å få litt kjeft og bli snakket høyt til. Så lenge det er berettiget. Og hvis du syntes at du overdrev elle reagerte feil så sier man rett og slett unnskyld. Så lenge man gjør ting i beste mening så tar ikke barn skade av det.

Anonymous poster hash: 04578...21c

[AnonymBruker]

jeg har ei jente på 5,5år og som flest mødre så har jeg mine øyeblikk der jeg har blott riv ruskende rasende/sint/oppgitt/irritert osv. det har hendt jeg har kjefta som fillene fyker å brølt for hun ikke hører etter feks. datteren min er en av de som elsker å teste grenser og eeelsker å ignorere beskjeder om å være forsiktig/ikke gjør det osv. da blir jeg jo tilslutt etter mye mas sint, av og til kan jeg forholde meg rolig men alvorlig når jeg prater med henne, mens andre ganger når det renner skikkelig over så har jeg rett ut kjefta å brølt for full hals av fustrasjon. det skjer, og hun tar ikke skade av å se hvor grensene VIRKELIG går før det renner over mener jeg. barn har bare bra av å oppleve at vi som dem kan bli både sinte, triste, glade, og ja til og med rasende. vi mødre er da bare menneskelige, vi prøver så inderlig godt vi kan for å gjøre ALT for våre barn, men vi er ikke perfekte dermed vil vi alle gjøre feil:)

Anonymous poster hash: 44ec6...894