Si opp, ikke si opp?

[AnonymBruker]

Jobben min dreper meg sakte men sikkert... For hver dag som går tar arbeidsgiveren min litt og litt av livsgleden min fra meg og om jeg har klart å bygge meg opp litt så blir alt av det pluss litt ekstra tatt fra meg neste gang jeg er på jobb.

Jeg er ikke direkte syk, men jeg sliter med en del ting som kan være årsak til at jeg tar meg lett nær av ting. Det er snakk om ting fra fortiden min som at jeg hadde en dårlig oppvekst og ikke får noe hjelp til å bearbeide det.

Selv mener jeg at jeg ikke overreagerer, men jeg er klar over at jeg kanskje er litt nærtakende.

Ting som plager meg på jobben er

-jeg blir ikke inkludert i det sosiale miljøet

-får ikke bli med på kurs/møter/opplæring osv som er obligatorisk for alle

(Skal sies at jeg er vikar, men andre vikarer i samme yrkesgruppe som meg er prioritert forran meg selvom de ikke har noe lenger kontrakt enn meg)

-blir satt til å gjøre ekstra oppgaver for å avlaste andre slik at de skal få en roligere arbeidsdag (altså, jeg blir overarbeidet for at andre skal få slappe av)

-blir aldri annerkjent selvom jeg gjør en kjempe god innsats

-feil jeg gjør blir slått hardt ned på (småfeil som kan rettes opp i), mens når andre gjør feil så blir det ignorert

-føler at ingen liker meg. Vet en del baksnakker meg og jeg får en del stygge blikk

-har i min tid i bedriften gjort en kjempe innsats, bidratt til å forbedre ting og vist at jeg er en god ressurs for bedriften, men når det blir utlyst fast stilling som jeg er kvalifisert for så får jeg beskjed om at jeg ikke trenger å søke fordi de mener jeg ikke er kvalifisert

++++

Jah... Jeg høres ut som en sytepave, men dette ødelegger meg. Gang på gang har jeg dratt meg selv opp, fortalt meg selv at jeg må ta meg sammen og bare ignorere all den dritten, men hver eneste gang skjer det noe som dytter meg rett ned igjen.

Jeg ser meg om etter andre jobber, men det er vanskelig å finne noe og ofte er stillingene med startdato som ikke passer mtp min oppsigelsestid.

Idag har jeg lekt med tanken om å bare si opp. Legge alt dette bak meg og fokusere litt på meg selv mens jeg ser meg om etter noe annet. Samtidig vet jeg det kan være dumt mtp at jeg kanskje ødelegger for referansene mine her jeg jobber nå og fordi det er vanskeligere å få en jobb når man ikke er i jobb når man søker.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette. Er bare så sinnsykt sliten og lei. Skal sies at vi ikke er totalt avhengig av min inntekt for å få det til å gå rundt økonomisk, men jeg ønsker jo en karriere

Anonymous poster hash: 58c06...263

[AnonymBruker]

Er du fagorganisert? Bruk den iallfall, kanskje det er noe du kan ta opp m din arbeidsgiver sammen med en tillitsvalgt? Er nesten i samme situasjon selv.

Anonymous poster hash: d20f9...7ac