Spørsmål - bryllup, sykdom og dødsfall

[AnonymBruker]

Vi planlegger bryllup til sommeren neste år. Da blir det middag med ca 20 stk og fest med 80 stk.

Nå har det seg slik at forloveden min sin bestemor har blitt alvorlig syk, og de vet ikke om hun klarer seg til neste år, noen måneder til eller uker.

Bestefaren min døde denne uken, og faren min er alvorlig syk. Så det er sannsynlig at pappa ikke klarer bryllupet, enten fordi han er for svak eller dør før...

Dette er fryktelig sårt. Vi vil jo så gjerne ha de vi er glade i der. Men vi har ikke mulighet til å framskynde neste år. Og bestemoren hans skal gjennom mangenoperasjoner fram til jul, og pappa skal gjennom en del operasjoner neste halvår.

Spørsmålet mitt er, burde vi utsette bryllupet? Dette er noe vi har sett fram til i lang tid, vi er ikke samboere.

Burde vi evt avlyse drømmebryllupet og heller bare ha en middag med de nærmeste og droppe festen?

Hva bør vi gjøre!?

Anonymous poster hash: d2785...c4e

[Luckiness]

Jeg ville avlyst bryllupet og heller hatt middag med de nærmeste. Jeg tror dere begge vil angre dersom dere ikke utsetter, og en eller flere av deres nærmeste ikke deltar. Du sier selv at dere gjerne vil ha de dere er glade i der

[nocebo]

Jeg ville helt klart hatt bryllupet nå, i rådhus eller liten kirkeseremoni og en middag med de nærmeste, slik at dere får med så mange som mulig. Så ville jeg heller hatt en fest senere, for å feire det. Kan dere forhøre dere om dere kan få ha en "velsignelse" eller noe i en kirke?

[AnonymBruker]

Problemet er også at halvparten av familien må reise. Og på dette tidspunktet er det ikke aktuelt for noen å reise, rett og slett fordi de ikke vil klare påkjenningene. Jeg er midt i studier. Og ja.

Jeg er kjempefortvilet og føler kanskje at det blir feil å ha en fest så tett oppi så mye trist?

Anonymous poster hash: d2785...c4e

[Gjest Daenerys]

Jeg ville også ha avlyst bryllupet neste sommer, hatt en liten seremoni og middag med de nærmeste. Så kan dere heller ha en stor vennefest eller bryllupsfeiring neste sommer hvis dere ønsker det?

Edit: Jeg tror ikke du skal være redd for å feire, de vil nok også syns det er godt at det er noe bra oppi all elendigheten

Endret 13. september 2014 av Daenerys

[AnonymBruker]

Jeg ville også ha avlyst bryllupet neste sommer, hatt en liten seremoni og middag med de nærmeste. Så kan dere heller ha en stor vennefest eller bryllupsfeiring neste sommer hvis dere ønsker det?

Edit: Jeg tror ikke du skal være redd for å feire, de vil nok også syns det er godt at det er noe bra oppi all elendigheten

Vi har blitt enige om å avlyse bryllupet. Så tar vi det på tinghuset så fort som mulig, og når det er mulig for dn av dem å reise, slik at vi kan ha en middag sammen. Evt får vi ta to middager, en på hvert sted.

Så tar vi fest som det kommer. Føler ikke at det er rett å ha en fest innen et halvt år etter at noen så nære evt går bort. Så vil heller vente med det til vinteren 2015 eller våren 2016 kanskje..

Anonymous poster hash: d2785...c4e

[AnonymBruker]

Men vil ikke dette bli litt leit for dere - en dag dere skal huske med gode følelser resten av ivet - og så blir det en hastig nødløsning med en skygge av sykdom og død? Jeg tror virkelig på at deres nærmeste ønskr dere det beste av alt, inkludert en glad feiring.

Er det virkelig helt utelukket å utsette bryllupet?

Er det mulig å ha en slags "forlovelsesfest" nå, så de som er der kan delta på et vis, og heller vente med brylupsplanleggin til alt er over og fått litt avstand?

Min bestemor var veldig gammel og syk da vi planla bryllup, hun gratulerte oss veldig, sa fra at hun ikke hadde ork til å delta, men at hun gledet seg på våre vegne. Vi laget en stor fotobok med bilder og håndskrevne notater fra forberedelsene og selve dagen, og hun koser seg sånn med den

Man unner sine nærmeste å leve livene sine!

Anonymous poster hash: c6389...9ed

[AnonymBruker]

Men vil ikke dette bli litt leit for dere - en dag dere skal huske med gode følelser resten av ivet - og så blir det en hastig nødløsning med en skygge av sykdom og død? Jeg tror virkelig på at deres nærmeste ønskr dere det beste av alt, inkludert en glad feiring.

Er det virkelig helt utelukket å utsette bryllupet?

Er det mulig å ha en slags "forlovelsesfest" nå, så de som er der kan delta på et vis, og heller vente med brylupsplanleggin til alt er over og fått litt avstand?

Min bestemor var veldig gammel og syk da vi planla bryllup, hun gratulerte oss veldig, sa fra at hun ikke hadde ork til å delta, men at hun gledet seg på våre vegne. Vi laget en stor fotobok med bilder og håndskrevne notater fra forberedelsene og selve dagen, og hun koser seg sånn med den

Man unner sine nærmeste å leve livene sine!

Anonymous poster hash: c6389...9ed

Jo, vi vurderte å utsette alt. Men jeg vil jo veldig gjerne ha pappan min tilstede på den største dagen i livet mitt.

Anonymous poster hash: d2785...c4e

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært i dine sko med en pappa som kanskje ikke overlever hadde jeg giftet meg fort for å kunne ha han der.

Dette er noe jeg allerede har tenkt nøye igjennom da hans far døde ung. Pappa begynner å nærme seg alderen bestefar var på og jeg kjenner veldig på det når jeg tenker over det. Så jeg vet at hadde jeg fått beskjed nå om at min far kanskje ikke kom til å leve om ett år så hadde jeg snakket med kjæresten min og prøvd mitt beste for å få et bryllup fort sånn at pappa kunne vært til stede. Nå er jeg sammen med han jeg har vist i mange år at jeg kommer til å leve resten av livet mitt med også, så det hadde ikke blitt bryllup bare for å ha et bryllup med pappa.

Når det kommer til besteforeldre så er jeg ikke like mye der at de må være til stede på den store dagen, jeg ønsker selvsagt at min mormor skal være der. Allikevel så kommer jeg ikke til å stresse på samme grunnlag av det.

Jeg håper at dere får en fin dag med de nærmeste og at de overlever sånn at de kan bli med på den store festen senere også

Anonymous poster hash: e98b7...173

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det, for det ønsket jeg også. Men min døde før vi kom så langt.

Derfor tenker jeg, det er ikke alt man kan velge. Hvis man skal leve et liv hvor man legger "timingen" etter hvem som er syke eller blir borte, så tror jeg man kan gå glipp av mye. Livet er til for de levende, og livet er hardt nok, med bekymringer og sorger.

Sørge for å ha fine stunder og betydningsfulle øyeblikk med den som er syk, ta bilder og la vedkommende delta gjennom å ha en fotobok liggende for kommentarer eller liknende?

Et brudepar vi feiret, hadde laget en stor, fin fotobok som de la frem på et bord så gjestene kunne skrive hilsen. Boken inneholdt bilder av alle gjestene, tatt i alle ulike sammenhenger, og med plass til å skrive på.

Moren i familien var nettopp borte (året før), og på hennes side i fotoboken var det utrolig mange fine hilsner fra de nærmeste. Jeg synes det var en utrolig fin måte å få mammaen med i feiringen på, uten at det la en demper på dagen, samtidig som hun var deltakende på et vis. Brudeparet sitter igjen med en god følelse av at de har fått med seg alle på dagen sin

Anonymous poster hash: c6389...9ed

[Pingting]

Faren min døde et halvt år før bryllupet vårt. Det skjedde brått og uventet, så det var aldri snakk om å flytte datoen eller noe sånt. Vi bestemte oss for å ikke avlyse eller utsette, mest fordi det var fint med noe positivt og en hyggelig sammenkomst å se frem til for oss og familien. Og det ble virkelig en kjempefin dag, men hadde jeg hatt valget ville jeg definitivt ønsket å flytte det sånn at han kunne vært med. Vi hadde ikke verdens næreste eller mest ukompliserte forhold, men det er likevel kjempesårt at jeg ikke fikk delt en sånn dag med ham.

Det blir jo ikke noe riktig eller galt i sånne situasjoner, dere får nesten vurdere fordelene og ulempene opp mot hverandre. Jeg ville vurdert å ha et helt enkelt, lite bryllup og en middag med de nærmeste i nærmeste fremtid. Og så kanskje en større fest om en god stund.