Legetabber !

[Lillemor Gull]

På 70-tallet (tror jeg det var) var det en stor legestreik i USA, kun de aller mest nødvendige operasjoner ble foretatt, alt annet ble kansellert. Dødstallene gikk ned med 50%! Det sier vel litt. Jeg tror ikke tallene ville være like ekstreme i Norge, men det er likevel verdt å merke seg synes jeg.

Hva hvis legene ikke hadde tatt de aller mest nødvendige operasjonene? :-? Da tror jeg dødstallene hadde gått opp.

Vet du noe om hvor lenge denne streiken varte? Det kan jo godt være tifeldig dersom det er snakk om noen få måneder.

[Lillemor Gull]

Tror dere leger som gjør feil tar lett på det?

Det må være en forferdelig belastning å vite at pga. en feil du gjorde har et menneske mistet livet/blitt alvorlig skadet.

Leger er mennesker og ikke feilfrie.

Som i andre yrker er det stor forskjell på personer.

Det er nok noen leger som ikke burde være lege.

Men tror de fleste leger er flinke, og gjør sitt (og vel så det) for samfunnet.

Tenk bare hvor mange liv som reddes mellom hvert dødsfall forårsaket av feil.

Tror også det hadde vært bedre om leger (og sykhuspersonell for øvrig) slapp å jobbe under så mye stress og i så mange timer sammenhengende.

[Nelle]

Jeg tror det er SVÆRT mange leger som aldri burde ha vært leger! Tenk over dette: Kriteriene i Norge i dag for å bli lege er at man har seks i matte og fysikk (og andre mer eller mindre relevante fag), og er god til å skrive norsk stil. DET er hva som skal til for å komme inn på legestudiene! Legeyrket er et prestisjeyrke, og jeg tror nok (desverre) det er svært mange som velger yrket netopp av den grunn: prestisje! Altfor mange leger er så snørrhovne og arrogante at det er helt kvalmende å tenke på. Atter andre lar seg så altfor lett smøre og smøre og smøre av legemiddelindustrien (som er en av våre største milliardindustrier!!!) og er opplært til at "man skal ta en pille for alt som er ille". De færreste legene jeg har truffet har tatt seg tid til å virkelig finne ut hva som egentlig feiler meg (eller andre pasienter), ingen av de ser eller har sett sammenhengen mellom psykisk og fysisk helsetilstand, og det er stort sett "tre dispril og en antibiotikakur så er alt så fint og bra igjen!". Jeg tror ikke det er bare meg som får følelesen av å være et slags objekt på et transportbånd de få gangene jeg er innom legekontoret med et eller annet helseproblem! Leger opererer heller ikke med noen slags form for garanti eller kvalitetssikring -betale må man uansett om man får hjelp/blir frisk eller ikke. Det er samme pokker for legene egentlig, hvordan det går med deg -de får jo lønna si uansett! Ei jente som gikk i klassen min på gymnaset hadde forresten en far som var overlege på byens sykehus. I løpet av ett skoleår hadde han skrevet ut ikke mindre enn 14 antibiotikakurer til sin datter!! Herregud! -Man trenger da vel ikke være lege for å forstå at det er noe som ikke stemmer et sted, og at dette umulig kan være en særlig klok måte å løse et helseproblem på! Samtidig sitter de samme overlegene (og andre leger) og latterliggjør alternative behandlere (f.eks homeopater og andre), og kaller de for kvakksalvere og det ene med det andre. Man kan saktens kalle en homeopat akkurat hva man vil for min del, men de har da iallfall klart å hjelpe meg med mine helseproblemer -noe jeg ikke akkurat har erfart at noen lege har klart. Ikke til nå iallefall (og ikke har jeg hatt noen store og alvorlige helseproblemer heller -bare sånne "vanlige" småting, men som allikevel var vanskelig å bli kvitt).

En gang hadde jeg en kjæreste som opplevde å bli rammet av slag da han var i midten av 20-årene (!!!). Dette slaget kunne selvsagt vært unngått -men vi opplevde at ikke mindre enn 2 forskjellige sykehus, og 6 forskjellige leger gang på gang dreit seg så inni helvete ut at det tilslutt endte med et hjerneslag. Til tross for alt vi tilslutt visste om hans helsetilstand, til tross for alt vi sa og forklarte. Dette, i tillegg til den behandlingen/oppførselen fra sykehuspersonalet vi ble møtt med etter selve slaget, har ført til at jeg har ingen, eller i beste fall svært liten, respekt for legeyrket. Denne gutten det her er snakk om fikk livet sitt mer eller mindre ødelagt på grunn av den ene ignorante legen etter den andre.

Men bevares -det finnes selvsagt unntak. Jeg har en kompis som er lege, og han er en av de søteste og flotteste kompisene jeg har -så det er vel håp...

... for legestanden også...

[Gjest Kajsa-krabat]

er egentlig enig med alle hær, men en ting som jeg er veldig lei for er alle fødselstabbene som gjøres, der legen har aventet til det ble morgen fordi det var midt på natten osv. der helt friske babyer dør fordi de ikke får komme ut når de er klare for det! holdt selv på å miste min lillebror pga. av en slik feil, heldigvis visste mamma så godt at hun sto på sitt at ungen skulle ut der og da! Ellers hadde han vært død i dag...kun pga at legen snart skulle av vakt og ville vente på neste lege. Akkurat innenfør fødselproblematikken tror jeg legetabbene kunne vært, sikkert halvert, dersom de hadde litt mer innsyn i hvilket personale de har på sykehusene. Var jo for en liten stund siden en sak om dette i vg eller dagbladet, der lille Ina døde fordi det var natt og legen var trøtt...utilgivelig....

Men vi er bare mennesker alle sammen, og mennesker gjør beklageligvis feil noen ganger...men som sagt før, så er det lliv det kan gå ut over dersom en lege begår en feil...

[Eponine]

Jeg har opplevd legetabber på nært hold selv, som jeg har skrevet om tidligere i et innlegg her på KG.

Min egen samboer kom inn til legevakten ganske så syk. De tok blodprøver av han, han ringte tilbake for å høre resultatet en uke senere hvor de da sa at blodet hans var grumsete. Han hadde da helt tydelig blodkreft som de ikke sa ifra om..om livet hans kunne blitt reddet da (blodkreften var da på et tidlig stadium og han var 23 så sjangsen var vel ca 60-70 procent i forhold til alderen)vet vi ikke. Men jeg kan ikke si at jeg er bitter på legen, jeg vet såpass at legevakten er et sted hvor stressfaktorn er skyhøy. Jeg er mer bitter på systemet som tillater leger å jobbe 24 timers skift.

En annen ting som også føles bittert i dag er hvordan sambo ble sendt til et annet sykehus for å donere sperm, uten å fortelle oss risikoen om dette, uten å skjekke tilstanden hans og i tillegg servere oss uriktige opplysninger om tilstanden til sykdommen. Resultatet av det hele ble at han fikk tre store hjerneblødninger som han døde tre dager senere av. Denne legen var i tillegg særdeles arrogant og kald, derfor er jeg også bitter på han, det hadde noe med hele holdningen å gjøre.

Det som er bittert er at han oppsøkte hjelp hos lege i 6 måneder uten å få behandling eller bli tatt seriøst. Vi ble møtt med en arrogant holdning fra flere, og da føler man seg ganske hjelpeløs.

Men igjen, ja jeg vet det er mennesklig og feile og at mye av dette er systemet sin feil. Det er kanskje ikke alle leger som passer inn i jobben sin, leger som gjør gjentagende feil om og om igjen burde vel heller ikke jobbe som leger.

Å sammenligne dette med en kokk derimot provoserer meg. Det er snakk om menneskeliv som det ble sagt her, og det er utrolig bittert å sitte igjen som enke når du vet at det hele muligens kunne vært ungått.

Leste en artikkel om dette for ikke så lenge siden, i Dagbladet tror jeg. Der innrømte også legene selv denne holdningen, og de jobber nå for at det skal bli tatt opp på medisinerstudiet hvordan man skal forholde seg til feil, for å få nukt med problemet. Men for at dette skal skje må også media sette søkelys på det først.

Her er artikkelen: http://www.dagbladet.no/magasinet/2004/06/.../25/401514.html

[Gjest dot]

Jeg fatter ikke at noen kan spørre om hvorfor folk klager over legefeil. Broren min døde i vinter av blodkreft pga legefeil som skjedde to ganger. De ødela sjansen hans til å overleve TO ganger..klart jeg er forbanna!! Den mest rutinerte legen på legevakta klarte å overse leukemien som sto skrevet svart på hvitt på blodprøven hans lenge før han døde!! Vi måtte av og til fortelle legen hva de skulle gjøre..er det riktig i noen som helst situasjon??!! Tror noen det er enkelt å miste en så nær person i livet??

[Jelly]

Feilvurderinger forekommer. Undersøkelser som ikke er gode nok forekommer. Selvsagt gjør de det, det er lett når man har vært på jobb lenge og ting ikke synes så godt utenpå. Men ting som å amputere feil bein forekommer også, og det er bare slurv, ikke feilvurdering! Min kjære mor fikk fem doser respirasjonsavslappende, dvs. at hun kunne puste selv på åtte timer, fordi glasset med lokalbedøvende var så likt. Det er sykt. Og dødelig. Hun lever enda, men har problemer med dype pust.

Problemet kan jo ikke ligge i at vi har for lite penger, men heller i feilfordeling. Helse-Øst-saken i høst gikk jo helt av skaftet, og har skaffet Norge en plass på Topp 20 verste helsetilbud i verden. Listen inkluderer u-land, og hvis man regner litt på det vil det si at rundt halvparten av alle underutviklede land har bedre helsevesen enn Norge, som ellers topper lista for verdens beste levestandard! Ingenting henger på greip. Ikke bare er det for få stillinger, men mange steder er de få stillingene som finnes, ikke bemannet fordi ingen lenger har lyst til å utdanne seg til dårlig betalt hjelpe- eller sykepleier!

Argh. Norge er et merkelig land. Mange milliarder brukt på lange, fine veier, men ingen penger til å ta vare på menneskene som skal kjøre på dem.

[Gjest Anonymous]

Jeg er enig i at man må akseptere at hendelige uhell skjer for leger også. Men samtidig har deres bransje så store konsekvenser for folks helse, så hvis det er slurv og latskap som er årsak heller enn hendelige uhell/svikt i rutiner som å glemme å kjøre gjennom kontrastvæske (menneskelig svikt skjer overalt - derfor bør slikt overlates mer til maskiner ) så bør det vurderes å frata dem lisensen. Noenganger lar de være å ta prøver fordi de ikke gidder, fordi de er sure, fordi det er kø, fordi de skal spare budsjettpenger. Det er uakseptabelt hvis folk dør av slikt.

Kjenner en som kom på legevakta etter et fall hvor de sendte ham hjem med hva de sa var ribbeinsbrudd uten å sjekke mer rundt dette. Neste dag kom han tilbake, og da hadde han visstnok flaks for at han fortsatt var i live, for ribbeinet hadde kuttet opp milten hans. Det stoppet å blø av seg selv av en eller annen grunn i løpet av natten, kun derfor han overlevde..

Den legen synes jeg bør få en kraftig skrape. Er det ikke ganske opplagt å sjekke om det brukne ribbeinet hadde forårsaket indre skader i samme slengen??

[Arkana]

Snakker om legetabber. Jeg svippet innom Oprah i går hvor de snakket om nettopp dette. Vanvittige historier skal jeg si deg. En kvinne hadde fått begge brystene fjerne pga kreft, og så viste det seg at det var to prøver som var forbyttet og hun hadde vært frisk hele tiden. En annen kvinne, bare 21 år, måtte gjennom flere cellegiftkurer og fjernet livmoren pga kreft, den hadde så spredt seg til lungene og hun måtte fjerne deler av den ene. Hun ble til og med fortalt at dte var ikke mer å gjøre, hun skulle dø og hun hadde planlagt begravelsen sin. Og så kommer legen og sier at de hadde gjort en feil og hun hadde aldri hatt kreft. :o Hun fikk riktignok $16 mill. i erstatning, men hun kan aldri få barn og det kan ikke ta bort alt hun har vært gjennom.

[Gjest Anonymous]

En annen kvinne' date= bare 21 år, måtte gjennom flere cellegiftkurer og fjernet livmoren pga kreft, den hadde så spredt seg til lungene og hun måtte fjerne deler av den ene. Hun ble til og med fortalt at dte var ikke mer å gjøre, hun skulle dø og hun hadde planlagt begravelsen sin. Og så kommer legen og sier at de hadde gjort en feil og hun hadde aldri hatt kreft. :o /color]

I USA er det populært med "second opinion" når man får alvorlige diagnoser, for å forsikre seg mot legefeil. Kanskje det må mer på tapeten her også? Jenta over hadde jo sluppet unna mye dritt hvis hun hadde gjort det.

[Gjest Poirot]

I USA er det populært med "second opinion" når man får alvorlige diagnoser, for å forsikre seg mot legefeil. Kanskje det må mer på tapeten her også? Jenta over hadde jo sluppet unna mye dritt hvis hun hadde gjort det.

I Norge har man krav på å få second opinion, men om det gjøres automatisk eller om man må be om det vet jeg ikke. Vil jo bli dyrt om alle diagnoser av en viss grad skal bedømmes to ganger. I USA betaler man prisen det koster, i norge må man isåfall betale mer i skatt. Og det er det jo mange som ikke er så positive til....

[Gjest Pet]

Da jeg var 17-18 gikk jeg til lege for å få en helseattest. Først skulle han sjekke synet. Jeg stilte meg opp for å lese bokstavene på veggen og han ga meg ei sleiv (!) som jeg skulle holde foran det ene øyet. Uheldigvis holdt jeg sleiva ganske hardt inn mot øyet og da jeg skulle bytte om så jeg bare tåke. "Det gjør ingen ting. nå skal vi teste hørselen", sa han. "Hører du hva jeg sier nå?" "Ja", svarte jeg og han krysset av for god hørsel. Så lurte han på om jeg hadde med urinprøve, men det hadde jeg ikke, Da tømte han søppelbøtta si og sa "Tiss litt oppi her du, så venter jeg utenfor så lenge". :o Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om og han kom inn igjen og henta bøtta og sa han skulle sende inn prøven til et laboratorium. Uka etter fikk jeg brev hvor det stod at jeg led av binders i urinen...

Dette er en helt sann og selvopplevd historie, bortsett fra brevet, selvsagt. Det var jug.

[Gjest Poirot]

:o

[Gjest Anonymous]

Menneskelige feil foregår i alle yrker.

Det er slett ikke ufarlig å være på sykehus. Der løper du en stor risiko.

leger som har gått lange vakter, dårlig utsyr osv...