Når startet dere med barnebursdag?

[AnonymBruker]

Vi har ikke hatt barnebursdag ennå, men har begynt såvidt å få invitasjoner nå til de som fyller 4. Så vi starter vel der vi også. Gleder meg til å ha barnebursdag jeg, er mer usikker på hvem vi skal invitere, ettersom det plutselig er en del forskjellige grupperinger på stor avdeling (avdeling, årskull, aldersgrupper på tvers av avdelingene, venner fra liten avdeling, gutter og jenter osv).

Anonymous poster hash: 15710...2f5

[LilleBallerina]

Begynte med venner med jevnaldrende barn til ettårsdagen. Da eldste ble fire inviterte vi de to bestekameratene i tillegg. Til neste år blir det nok fullt lekekalas!

[AnonymBruker]

Vi begynte med barnehagegruppa fra 4 års dagen. Da var foreldrene med, og jeg synes det er fint å bli litt kjent med dem også.

Klart det er hektisk mens det står på (2 1/2 time), men ungene synes det er stor stas og det er jo bare en gang i året (pr barn).

Jeg synes det er moro å stelle i stand, jeg, så å forsøke å unngå å lage slike fester blir helt bak fram for meg. Allerede nå (til 6 års dagen) har min gutt begynt å si at han ikke vil ha tema mer osv. Så jeg tenkter at kan må benytte sjansen mens de er interessert.

Heldigvis ønsker han seg nå en Halloween-fest, så jeg skal få lov til å leke meg litt da

Anonymous poster hash: 68f30...b68

[Edie]

Jeg ville vente lengst mulig. Gruet meg masse til å arrangere barnebursdag, det er min versjon av et lite helvete å ha 10 småunger løpende rundt hjemme...

De fleste i barnehagen begynte på 4-årsdagen, og alle har nå hengt seg på ved 5 - års dagen. Vi overlevde, gutten storkoste seg, men er glad det er ett helt år mellom hver gang.

Da de feiret 4 år var nesten alle foreldre med, ved 5 år var kanskje halvparten av foreldrene med og halvparten leverte og gikk igjen.

[AnonymBruker]

Jeg ville vente lengst mulig. Gruet meg masse til å arrangere barnebursdag, det er min versjon av et lite helvete å ha 10 småunger løpende rundt hjemme...

??

Da kan du ikke ha opplevd noe fælt i ditt liv. Hvordan skader disse barna deg? De spiser, leker og drar. Så hiver du engangstallerker og matrester, og feier over med en støvsuger.

Anonymous poster hash: 68f30...b68

[Jade]

Jeg gruet meg litt første gangen. Men tiden går rasende fort og ungene leker av seg selv og trengs ikke aktiviseres med en masse arrangerte bursdagsleker. Og foreldrene er som regel som deg og meg Ingen som går rundt og sjekker etter hybelkaniner, eller studerer om bursdagskaken er fancy nok Bursdagskaken jeg bakte sist var noe skeiv, men ungene synes den var kjempefin og den var visst kjempegod også :D

[AnonymBruker]

Vi feiret aldri med barna fra bhg. Vi ble invitert i et par selskaper i løpet av den tiden, men fikk aldri inntrykk av at dette var noe som ALLE plutselig startet med samtidig, så jeg tror ikke det ble lagt merke til fra barna at vi ikke feiret.

Vi har derimot valgt å feire med nabobarna siden 3-4 års alderen. Men hun har bursdag på sommeren, og barna der vi bor har alltid vært sammen ute i hagene til hverandre og lekt, så egentlig så har det ikke føltes som noe ekstra "pes" å pynte opp hagen litt, finne på aktiviteter og invitere de samme naboene som vi ellers henger mye med. Er jo også disse barna som hun skulle begynne på skole med, så det føltes viktigere å prioritere vennskap med dem fremfor barn som sokner til andre skoler og hvor vi ikke kjenner foreldrene.

Anonymous poster hash: 558c4...69c

[AnonymBruker]

Jeg legger i alle fall veldig merke til de få som ikke feirer. I min sønns primærgruppe i barnehagen, er det kun to av 14 som ikke har invitert 1-2 ganger (vi er straks ferdige med 5 års dagene nå, kun to som gjennstår og de pleier å feire).

De er akkurat de sammen som aldri "kan" komme når andre inviterer heller. Hva tenker sånne foreldre? Prøver de å sørge for at barna havner utenfor allerede før skolestart?

Anonymous poster hash: 68f30...b68

[Edie]

??

Da kan du ikke ha opplevd noe fælt i ditt liv. Hvordan skader disse barna deg? De spiser, leker og drar. Så hiver du engangstallerker og matrester, og feier over med en støvsuger.

Anonymous poster hash: 68f30...b68

Har jeg sagt de skader meg? Snakk om ta alt så fryktelig bokstavelig. Men når man ikke er noe utpreget barnemenneske (det er ikke alle som synes babyer og barn er det flotteste i verden), så er det ikke mitt førstevalg av aktivitet og tilbringe to timer med unger som roper, roter og søler ;-) Endret 14. september 2014 av Edie

[AnonymBruker]

Det er riiimelig mye mellom "første valg" og lite helvete, da.

Første valg er det mye av det man gjør for barna sine som ikke er.

Anonymous poster hash: 68f30...b68

[Harlekin]

Jeg gruer meg også litt til å arrangere barnebursdag, men ikke fordi jeg ikke liker ungen. Det er bare det at jeg er litt sjenert og ikke helt i mitt element når jeg må være hovedarrangør og "vertinne", spesielt når det er mange foreldre jeg ikke kjenner. Men akkurat barnebursdag er så viktig for barna, og da er det bare å "suck it up" og tenke på hvor glade barna blir. Jeg har arrangert to stykker, og det har gått helt fint

Vi begynte da hun ble 4 år. Ingen av foreldrene inviterte til 3-årsdag, men ved 4 år begynte invitasjonene å komme.

Jeg synes det er koseligst å ha det hjemme. Leos lekeland er bra nok, klart ungene har det kjempefint, men selve bursdagselementet blir tonet veldig ned, det er nesten slik at man glemmer at det er bursdag, gaveoppakkingen får man nesten ikke med seg, for alle er så gira på å leke i lekelandet. Det synes jeg er litt synd.