Konisering

[Enyya]

Jeg har nylig vært gjennom en konisering. Synes det var utrolig vondt og gråt gjennom hele inngrepet. Etter at lettelsen over at det er overstått har gitt seg͵ gruer jeg meg nå til brevet som skal komme i posten med svar. Tenk om de ikke har fått alt, blir det måneder med venting og nye prøver? Blir det ny smertefull konisering? Kjenner jeg snart ikke orker mer , dette har vært et mareritt :-( Noen som vet hvor stor sjansen er for at ikke alt er borte? Andre som har vært igjennom det samme som vil dele?

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært i gjennom det. Men om du synes inngrepet er veldog skremmende og smertefullt, så kan man spørre om narkose om man må i gjennom enda et inngrep. Man må bare si fra i god tid. Forhåpentligvis så slipper du det, da. God bedring.

Anonymous poster hash: 08254...aa4

[AnonymBruker]

Sjansen for at ikke alt er borte er nok minimal, ts. Jeg er selv konisert og vet at legen da heller tok for mye enn for lite for å være helt sikker. De vet selvsagt hvor viktig det er å få med seg alt og ser i mikroskop underveis at de affiserte områdene er dekket.

Hva var det du syntes var så vondt med inngrepet? Man er jo bedøvd? Jeg synes det var ekkelt å sette sprøyta der inne, men det varte jo ikke så lang stund før jeg var bedøvd. kjente en ekkel risting i muskulaturen i låret også men ellers gikk det fint.

Anonymous poster hash: 11a81...c20

[AnonymBruker]

Ble konisert for 1 måned siden selv, har skrevet om det her. Bare spør og grav der hvis du vil

Skjønner veldig godt at du har litt nerver og er redd for at det skal være noe mer, det er nok veldig naturlig. Mest sannsynlig er alt ok etter inngrepet. Hvis det likevel skulle være noe mer, så er du i gode hender og får ordnet opp i det.

MEN, antakeligvis er alt i orden!

Anonymous poster hash: 9f8b6...5b7

[AnonymBruker]

Jeg har ikke vært i gjennom det. Men om du synes inngrepet er veldog skremmende og smertefullt, så kan man spørre om narkose om man må i gjennom enda et inngrep. Man må bare si fra i god tid. Forhåpentligvis så slipper du det, da. God bedring.Anonymous poster hash: 08254...aa4

Uten å ville skremme noen, sannsynligheten for å måtte igjenom et inngrep tiler forsvinnende liten. Hadde man vurdert at man ikke kommer til målet med konisering hadde man gått for å fjerne større del av livmorhalsen.

Må hun inn til ny behandling med fjerning av større del av livmorhalsen får hun narkose, da dette ikke er mulig å utføre i lokalbedøvelse.

Anonymous poster hash: 2c3c6...2fd

[Enyya]

Har lest dagboken din og må si at brevet du fikk er selve skrekken for meg nå. Det stod i innkallelsen min til konisering at dette var ikke ondartet, men kunne bli det uten behandling. De burde jo ikke skrive sånn hvis det kan være kreft som i ditt tilfelle? Veldig godt å høre at du er kvitt det da:-)

Ble konisert for 1 måned siden selv, har skrevet om det her. Bare spør og grav der hvis du vil

Skjønner veldig godt at du har litt nerver og er redd for at det skal være noe mer, det er nok veldig naturlig. Mest sannsynlig er alt ok etter inngrepet. Hvis det likevel skulle være noe mer, så er du i gode hender og får ordnet opp i det.

MEN, antakeligvis er alt i orden!

Anonymous poster hash: 9f8b6...5b7

[Enyya]

Tross mange sprøyter med bedøvelse så kjente jeg veldig godt selve inngrepet. Det stakk og sved noe helt grusomt. Bedøvelsen synes jeg ikke var ille og biopsiene i forkant var ingenting i forhold.

Sjansen for at ikke alt er borte er nok minimal, ts. Jeg er selv konisert og vet at legen da heller tok for mye enn for lite for å være helt sikker. De vet selvsagt hvor viktig det er å få med seg alt og ser i mikroskop underveis at de affiserte områdene er dekket.

Hva var det du syntes var så vondt med inngrepet? Man er jo bedøvd? Jeg synes det var ekkelt å sette sprøyta der inne, men det varte jo ikke så lang stund før jeg var bedøvd. kjente en ekkel risting i muskulaturen i låret også men ellers gikk det fint.

Anonymous poster hash: 11a81...c20

[FrkHumle]

Jeg synes også det var veldig smertefullt. Biopsiene var også vonde, men koniseringen var grusom. Måtte ha tre doser med den likegladsprøyta i tillegg til påfyll av lokalbedøvelse. Halvveis måtte jeg be kirurgen vente litt, og så var det bare å telle ned til han var ferdig. Store smerter etterpå også, samt to tilfeller av styrtblødning. (Fikk blødningsstoppende til slutt)

I etterkant så fikk jeg brev om at de hadde fått tatt alt og det var ingen fare lenger. Har vært på tre kontroller etter det, venter nå på svar fra siste.

[AnonymBruker]

Har lest dagboken din og må si at brevet du fikk er selve skrekken for meg nå. Det stod i innkallelsen min til konisering at dette var ikke ondartet, men kunne bli det uten behandling. De burde jo ikke skrive sånn hvis det kan være kreft som i ditt tilfelle? Veldig godt å høre at du er kvitt det da:-)

Det fant ikke kreft på celleprøve eller på biopsi, kun høygradige celleforandringer som kunne utvikle seg til kreft over flere år (mente de). Likevel fant de kreft på det de fjernet under koniseringen, så det var litt av et sjokk når legen ringte.

Jeg deler ikke for å skremme deg, men det som skjedde med meg er jo gjerne det man frykter når man går og venter på svar. Og det gikk tross alt greit selv om min frykt ble virkelighet.

Men jeg må bare poengtere - jeg tror jeg var uheldig og opplevde noe uvanlig. Mest sannsynlig er alt i orden med dine prøver!

Anonymous poster hash: 9f8b6...5b7

[Enyya]

Skjønner at det var et sjokk. Skulle tro at legene kan se kreftsvulster i mikroskopene sine. Og skummelt at man kan ha kreft uten symptomer synes jeg.

Det fant ikke kreft på celleprøve eller på biopsi, kun høygradige celleforandringer som kunne utvikle seg til kreft over flere år (mente de). Likevel fant de kreft på det de fjernet under koniseringen, så det var litt av et sjokk når legen ringte.

Jeg deler ikke for å skremme deg, men det som skjedde med meg er jo gjerne det man frykter når man går og venter på svar. Og det gikk tross alt greit selv om min frykt ble virkelighet.

Men jeg må bare poengtere - jeg tror jeg var uheldig og opplevde noe uvanlig. Mest sannsynlig er alt i orden med dine prøver!

Anonymous poster hash: 9f8b6...5b7

[AnonymBruker]

Jeg har nylig vært gjennom en konisering. Synes det var utrolig vondt og gråt gjennom hele inngrepet. Etter at lettelsen over at det er overstått har gitt seg͵ gruer jeg meg nå til brevet som skal komme i posten med svar. Tenk om de ikke har fått alt, blir det måneder med venting og nye prøver? Blir det ny smertefull konisering? Kjenner jeg snart ikke orker mer , dette har vært et mareritt :-( Noen som vet hvor stor sjansen er for at ikke alt er borte? Andre som har vært igjennom det samme som vil dele?

Jeg synes også det var veldig smertefullt. Biopsiene var også vonde, men koniseringen var grusom. Måtte ha tre doser med den likegladsprøyta i tillegg til påfyll av lokalbedøvelse. Halvveis måtte jeg be kirurgen vente litt, og så var det bare å telle ned til han var ferdig. Store smerter etterpå også, samt to tilfeller av styrtblødning. (Fikk blødningsstoppende til slutt)

I etterkant så fikk jeg brev om at de hadde fått tatt alt og det var ingen fare lenger. Har vært på tre kontroller etter det, venter nå på svar fra siste.

Hvordan går det med dere nå i ettertid?

Jeg opplevde nøyaktig det samme som deg Enyya, utrolig forferdelige smerter under koniseringen.. Det er nå to år siden jeg fikk det gjort, og hver eneste menstruasjon siden har vært et helvete. Det har tatt menssmerter til et nytt nivå. Hadde aldri menssmerter før konisering…

Anonymous poster hash: 5d489...c91

[AnonymBruker]

Vet ikke noe om statistikken, men jeg ble konisert for noen år siden og fikk brev om at alt ble tatt og ikke trengte videre operasjon. Har kun hatt normale prøver i etterkant

Anonymous poster hash: 7565a...a93

[FrkHumle]

Hvordan går det med dere nå i ettertid?

Jeg opplevde nøyaktig det samme som deg Enyya, utrolig forferdelige smerter under koniseringen.. Det er nå to år siden jeg fikk det gjort, og hver eneste menstruasjon siden har vært et helvete. Det har tatt menssmerter til et nytt nivå. Hadde aldri menssmerter før konisering…

Anonymous poster hash: 5d489...c91

Med meg går det greit, jeg hadde veldig lavtliggende livmorhals, så sexlivet ble faktisk bedre av det (slapp smerter av støting mot livmorhalsen).

Det at du har fått sterkere menssmerter, tror du ikke du kan ha fått noe arrvev som tukler med kroppen din? Jeg ville nevnt det på neste kontroll. Det høres ikke riktig ut at menssmertene skal bli verre av noe sånt.

[AnonymBruker]

Du får håpe at om det skjer igjen får du en slik opplevelse som jeg hadde da jeg ble konisert. Tok tre paracet på morgenen, kom inn fikk likegladsprøyte og ble som om jeg var pære kanon dritings. Ønsket å high five pasienter i sengene som ble trillet motsatt vei, snakket høyt, ba om å få se det de hadde skjært ut av meg, fattet ikke hvorfor de hadde sendt inn en egen person for å holde meg i hånden (var en sykepleier, som virkelig hadde andre oppgaver), klaget på maten jeg fikk, lo høyt av sykehustrusa jeg fikk etterpå og så videre. Lokalbedøvelsen, som jeg syns er ille under biopsiene kjente jeg ingenting til. Tror de på sykehuset fikk noe å prate om den dagen

Vi reagerer jo så forskjellig på ulike mengder medisiner, så om det værste skulle hende og du må inn igjen så ta opp det med at koniseringen ble smertefull for deg. Kanskje de kan tilpasse medikamentene bedre.

Anonymous poster hash: 18800...eb4