ADD?

[AnonymBruker]

Samboer min har ADHD. Og vi er ganske like utenom denne hyper-tingen. Men samtidig er vi veldig ulike.

Jeg har vært deprimert siden ungdomsskolen fordi jeg mobbet. Men denne depresjonen har blitt bedre. Men angsten og alt sitter igjen. Angst for folk, angst for å gjøre feil og angst for hva folk tenker om meg. Folk ser på meg som om jeg har hjerneskade, fordi folk har liksom fått det for seg at jeg har det fordi jeg har adferdsforstyrrelser. Og det er ikke noe fint å gjøre heller.

Men jeg har problemer med berøring, lyder, konsentrasjonsvansker, slurvete på alt (fullfører sjeldent en ting.), og jeg føler jeg har så liten tid hele tiden! Jeg føler at hvis jeg skal på jobb, føler jeg at jeg trenger tid til å forbedre meg fordi jeg føler jeg har så liten tid at jeg ikke har tid til å sminke meg som faktisk bare tar 20 min, men blir stressa hvis jeg ikke gjør det 2-3 timer før jeg reiser, hvis jeg ikke gjør det. Så ender det med at jeg nesten ikke reiser på jobb. Jævla flaut! Jeg blir stresset hvis det er for mye ting som skjer rundt meg. Hvis det er for mye rot, blir jeg sint og frustrert og klarer ikke å fokusere.

Det med berøring og lyder. Jeg tåler det ikke! Berøringen er verst, fordi jeg vil at samboer skal få lov til å ta på meg og vær nær meg, men jeg klarer det ikke hvis jeg er stresset, sint eller deprimert. Og det går så mye utover han. Lyder som smatting, tygging og penn som klikker, plystring og synging, jeg blir nesten gal av det!

Føler meg som verdens verste kjæreste. Jeg har så problemer sosialt, fordi hver gang noen snakker, så blir jeg bare stille og trekker meg tilbake og sier ingenting. Og jeg hater jobben min i kassa på en matvarebutikk, jeg takker nei til alle ekstra vaktene, fordi jeg takler det ikke..

Jeg selv føler det ikke har noe med ADD, men jeg har lest symptomer på det og det ligner veldig på hva jeg føler og har det.

Skal bytte lege fordi legen min ikke tar meg alvorlig..

Men er det noen her med ADD som vet hva jeg snakker om og kan gi meg råd?

Anonymous poster hash: 5a3c0...e47

[AnonymBruker]

Asperger/ autisme har en del trekk som er felles med ADHD. Så går det jo an å ha begge deler også.

Jeg ville uansett prøvd å finne en ny jobb. Der er yrker der du ikke trenger å jobbe med kundeservice. SOm lager eller industri. Lyder kan kanskje være er problem dersom det er like ille for deg selv når du bruker hørselsvern.

Anonymous poster hash: bcffc...763

[AnonymBruker]

Jeg tenkte Asperger med en gang jeg så innlegget ditt. Som AB over her sier, så er der mange likheter mellom de to diagnosene. Jeg er velsignet med de begge to, så jeg har ekstra vansker med å skille dem. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Og det var en lettelse den dagen jeg fikk bekreftet at det var en grunn til at jeg hadde disse "særhetene" og problemene, at jeg ikke bare var vanskelig og lat.

Anonymous poster hash: f2ddc...288

[AnonymBruker]

TS her. Ja, jeg er veldig lat og jeg trives egentlig på jobben. På jobben så fokuserer jeg på jobben jeg gjør i kassa. Og ikke ting rundt meg, men enkelte ting så mister jeg fokus og kan gjøre feil. Men det er vel vanlig. Og jeg er veldig lat, det sier jo kjæresten min og. Men han sier det at hvis du har ADD, eller noe. Så er du unnskyldt og kan få medisiner mot det. (?)

Grunnen til at jeg tror det er fordi at 2 av brødrene mine har ADD. Og de er så lik meg på så mange måter. Og de har hatt diagnosen lenge. Men jeg fikk den aldri. Men jeg ser det at kvinner er det vanskeligere å se på. Jeg begynte sånn når jeg kom opp i tenårene. (spesielt med lyder og berøring.)

Den legen jeg har nå, så dro jeg til han og spurte om henvisning til psykolog. Han sa det var 9 mnd venteliste. Jeg sa det at jeg slet mye og sånn .(ble bedre av meg selv og hjelp av samboer.) Og nå har det gått 2 år, jeg har ikke giddi å spurt igjen, fordi han har surret med 3-4 henvisninger allerede på de 2 åra. Og det var nesten alle henvisningene.. Blir så forbanna..

Anonymous poster hash: 5a3c0...e47

[AnonymBruker]

Bytt fastlege og ta ansvar for din egen helse NÅ!!! At du har en elendig fastlege er INGEN unnskyldning. At fastlegen din roter med henvisningene går KUN ut over deg selv (og evt. de rundt deg). Fastlegen får de pengene han skal ha og kan le hele veien til banken med henvisningene dine langt nede i TODO-bunken. Tviler på at han ligger våken om natten og tenker på at han skulle jammen fått sendt de videre...

Anonymous poster hash: f2ddc...288

[AnonymBruker]

Den legen jeg har nå, så dro jeg til han og spurte om henvisning til psykolog. Han sa det var 9 mnd venteliste. Jeg sa det at jeg slet mye og sånn .(ble bedre av meg selv og hjelp av samboer.) Og nå har det gått 2 år, jeg har ikke giddi å spurt igjen, fordi han har surret med 3-4 henvisninger allerede på de 2 åra. Og det var nesten alle henvisningene.. Blir så forbanna..

1. Gå til legekontoret og spør hva som har skjedd med henvisningene han skulle sende for deg. Om han (eller kontor"damen") ikke kan svare der og da, be om en time kjapt som fy (nå har du ventet i 2 år, du skal ha time NÅ! Innen få dager!).
2. Be han sende henvisningene nå! Og ring maks 2 dager etter for å høre om de er sendt (dette må gjøres i september!)
3. Hvis han ikke har sendt de nå heller, gå til legekontoret og be om papirene du har gitt han
4. deretter gå hjem og bytt fastlege:
   1. Finn frem mobilen din
   2. Gå inn på https://tjenester.nav.no/minfastlege/innbygger/visloginside.do
   3. Bytt fastlege! http://www.legelisten.no/leger/sok <- her kan du lese andres anbefalinger (tas med en klype salt)
   4. Dette MÅ gjøres før september er over. Da har du ny lege i oktober (ellers må du vente til neste måned igjen)
5. Når du har fått ny fastlege, bestill time (1. oktober! Skriv det opp i kalenderen!) Husk å ta med papirene dine (de må gjerne oppdateres om du har endret behov etc.)
6. Følg opp om henvisningene er sendt, og ikke gi deg! Ikke bli sint, gjør noe! For DEG!

Lykke til

Anonymous poster hash: f2ddc...288

[AnonymBruker]

Bytt fastlege og ta ansvar for din egen helse NÅ!!! At du har en elendig fastlege er INGEN unnskyldning. At fastlegen din roter med henvisningene går KUN ut over deg selv (og evt. de rundt deg). Fastlegen får de pengene han skal ha og kan le hele veien til banken med henvisningene dine langt nede i TODO-bunken. Tviler på at han ligger våken om natten og tenker på at han skulle jammen fått sendt de videre...

Anonymous poster hash: f2ddc...288

Ja, kanskje sant det der. Var innom å så og det er ingen her i nærheten, enten må jeg velge en samboer har som ikke er helt med og surrer litt han og. Eller så er det en utlending som bare sendte meg ut med engang og tok meg ikke alvorlig, eller så er det ikke ledig.

Men skal se på de lengre unna.

Ja, man kan forstå at man har vært der mye når man allerede har frikort.

Anonymous poster hash: 5a3c0...e47

[AnonymBruker]

Jeg har ADD og kjenner meg igjen, men er ikke var for berøring. Om du ikke har ADD så kanskje du er hypersensitiv eller hva det heter, at du er sensitiv for alle inntrykk/sanser. Jeg sliter med lyd og lys. Men siden to av dine brødre har ADD så kan det godt hende at du og har det. ADD og ADHD er alltid medfødt så ikke noe man kan ha lenge eller nettopp fått. Håper du får bli utredet snart, jeg fikk diagnosen som 28 år og skulle ønske jeg fikk den mye tidligere! Sleit veldig i arbeidslivet. Lykke til

Anonymous poster hash: 3a9fb...e9a

[AnonymBruker]

Jeg har ADD og kjenner meg igjen, men er ikke var for berøring. Om du ikke har ADD så kanskje du er hypersensitiv eller hva det heter, at du er sensitiv for alle inntrykk/sanser. Jeg sliter med lyd og lys. Men siden to av dine brødre har ADD så kan det godt hende at du og har det. ADD og ADHD er alltid medfødt så ikke noe man kan ha lenge eller nettopp fått. Håper du får bli utredet snart, jeg fikk diagnosen som 28 år og skulle ønske jeg fikk den mye tidligere! Sleit veldig i arbeidslivet. Lykke til

Anonymous poster hash: 3a9fb...e9a

Leste på nettet at alle får ikke like symptomer. Og jeg mente ikke at jeg har fått det selv i tenårene. men jeg sier det at jeg leste det at enkelte kvinner/jenter ikke får symptomer før de er i tenårene og vanskelig å gi diagnosen tidlig. Det er derfor kvinner ikke får diagnosen før de er litt eldre.

Berøring er veldig sånn at du liker liksom ikke at folk sitter helt oppå deg og er nær deg og spesielt ikke når du er i dårlig humør, stresset osv.

Anonymous poster hash: 5a3c0...e47