Vurderer risikomerking på kyllingen

[Gjest Badabing]

Det er dårlig stilt med landbruket når det er så mye antibiotikaresistente bakterier i kyllingen at forskere anbefaler risikomerking og at man ikke bør ta på den.

http://www.dagbladet.no/2014/09/11/nyheter/landbruk/sykdom/35227129/

Listhaug ønsker en ytterligere intensivering av landbruket. I Danmark har flere dødd av MRSA i svinekjøtt, og en del svenske butikker boikotter dansk svinekjøtt. Er det et slikt landbruk vi ønsker her til lands også?

[AnonymBruker]

Her i Norge er det i alle fall en ekstremt god kotroll på MRSA, og husdyr testes jevlig. Nylig ble flere grisehus slakted ned grunnet MRSA funn i enkelte individer, og alle som har vært på sykehus i utlandet testes.

ESBL er verre å holde kontroll på, og er også vanligere og vanligere å finne i bakerielle sykdommer hos mennesker, bl. a. u urinveisinfekjsoner. Jeg er enig i at landbruket drives feil mtp. antibiotika. Grunnen til dette er jo den enorme mengen kylling som blir opptrettet her til lands. Med så mange kyllinger på samme sted, er det vanskelig å bekjempe sykdommer..

Løsningen er å spise mindre kjøtt, slik at etterspørselen minsker. I tillegg må vi være villige til å betale mer enn en hundrelapp for kiloen, og heller kreve bedre forhold og mer plass.

Anonymous poster hash: 78fac...ca5

[AnonymBruker]

Ta på seg plasthansker hver gang man skal skjære opp en kyllingfilet?

HYSTERI.

Anonymous poster hash: 0383c...f06

[AnonymBruker]

Jeg forstod faktisk ikke bakgrunnen for denne nyheten.

Hvis man tar i kylling, som er infisert med antibiotikaresistente bakterer, kan man selv bli smittet av bakterien, - som altså ikke kan kureres ved antibiotika.

Men slik nyheten er presentert, høres det nærmest ut som at egenskapen antibiotikaresistens, kan smitte over på mennesker, slik at senere bakterieinfeksjoner (med andre typer bakterier) heller ikke kan kurerers med antibiotika.

Er det noen som kan forklare dette?

Anonymous poster hash: a9687...38d

[Gjest Badabing]

Jeg forstod faktisk ikke bakgrunnen for denne nyheten.

Hvis man tar i kylling, som er infisert med antibiotikaresistente bakterer, kan man selv bli smittet av bakterien, - som altså ikke kan kureres ved antibiotika.

Men slik nyheten er presentert, høres det nærmest ut som at egenskapen antibiotikaresistens, kan smitte over på mennesker, slik at senere bakterieinfeksjoner (med andre typer bakterier) heller ikke kan kurerers med antibiotika.

Er det noen som kan forklare dette?

Anonymous poster hash: a9687...38d

Dette er veldig sammensatt. Jeg er ingen ekspert på det, men kan oppsummere litt av det jeg har lest.

Et av problemene er at vi bruker store mengder antibiotika i landbruket. 60-80 % av antibiotikaen på verdensbasis brukes i kjøttindustrien. Vi er ikke det verste landet, men vi bruker flere tonn i året. Dyrene står tett pga det industrielle landbruket, og er mer utsatt for sår, skader og infeksjoner. Vi bruker også mye i lakseoppdrett. Vi er ikke så ille som for eksempel Danmark (som også har problemer med MRSA i svinebesetningene, noe som er mye verre), men vi har hatt et tilfelle nå i år. Og den nye regjeringen ønsker at vi skal utvide driften med flere dyr.

Disse antibiotikaresistente tarmbakteriene er på 1/3 av kyllingfileetene, og det er viktig å ha god hygiene når man håndterer det. Bruker du f.eks samme skjærefjøl til salaten etter at du har skåret kylling, kan du få de på deg (hender, tar deg litt i ansiktet, det havner på salaten etc). Du har en normalflora med bakterier, men disse inngår ikke i den. Relativt "enkle" sykdommer som blærekatarr kan bli kroniske.

I Asia har rundt halvparten av befolkningen slike bakterier i sin egen tarm, og de kan da føre til sykdom. I Europa har bare 1/10 disse i tarmen foreløpig. Om vi får disse i oss, vil vi kunne føre dem videre. Kjedelig hvis bønder eller sykepleiere blir bærere av dem for eksempel.. Så vil dette gå videre til flere og flere blir bærere.

Man vet ikke helt hva dette eventuelt kan føre med seg, men hvis man for eksempel får en annen infeksjon og får nedsatt allmenntilstand eller gjennomgår en operasjon, er man for eksempel redd for sepsis (blodforgiftning) med denne tarmbakterien. Da er det kjedelig å ikke ha antibiotika som fungerer. Dødeligheten ved denne typen bakterie har vist seg å være dobbelt så høy som ved den samme bakterien som er følsom for antibiotika.

Så antibiotikaresistens begynner å bli et så stort problem at vi virkelig må begynne å ta det på alvor.

[AnonymBruker]

Dette er veldig sammensatt. Jeg er ingen ekspert på det, men kan oppsummere litt av det jeg har lest.

Et av problemene er at vi bruker store mengder antibiotika i landbruket. 60-80 % av antibiotikaen på verdensbasis brukes i kjøttindustrien. Vi er ikke det verste landet, men vi bruker flere tonn i året. Dyrene står tett pga det industrielle landbruket, og er mer utsatt for sår, skader og infeksjoner. Vi bruker også mye i lakseoppdrett. Vi er ikke så ille som for eksempel Danmark (som også har problemer med MRSA i svinebesetningene, noe som er mye verre), men vi har hatt et tilfelle nå i år. Og den nye regjeringen ønsker at vi skal utvide driften med flere dyr.

Disse antibiotikaresistente tarmbakteriene er på 1/3 av kyllingfileetene, og det er viktig å ha god hygiene når man håndterer det. Bruker du f.eks samme skjærefjøl til salaten etter at du har skåret kylling, kan du få de på deg (hender, tar deg litt i ansiktet, det havner på salaten etc). Du har en normalflora med bakterier, men disse inngår ikke i den. Relativt "enkle" sykdommer som blærekatarr kan bli kroniske.

I Asia har rundt halvparten av befolkningen slike bakterier i sin egen tarm, og de kan da føre til sykdom. I Europa har bare 1/10 disse i tarmen foreløpig. Om vi får disse i oss, vil vi kunne føre dem videre. Kjedelig hvis bønder eller sykepleiere blir bærere av dem for eksempel.. Så vil dette gå videre til flere og flere blir bærere.

Man vet ikke helt hva dette eventuelt kan føre med seg, men hvis man for eksempel får en annen infeksjon og får nedsatt allmenntilstand eller gjennomgår en operasjon, er man for eksempel redd for sepsis (blodforgiftning) med denne tarmbakterien. Da er det kjedelig å ikke ha antibiotika som fungerer. Dødeligheten ved denne typen bakterie har vist seg å være dobbelt så høy som ved den samme bakterien som er følsom for antibiotika.

Så antibiotikaresistens begynner å bli et så stort problem at vi virkelig må begynne å ta det på alvor.

Takk for lang forklaring. Det meste av dette er jeg vel kjent med, men det er vel noe med sammenhengene som jeg ikke forstår.

For det er vel en egenskap hos hver bakteriestamme/type om de har blitt resistente eller ikke? Altså er det spesifikke "super"-bakterier, som ikke lar seg knekke som er farlige, og disse har vi (forhåpentligvis) ennå ikke i oss?

Og hvis vi får i oss disse bakteriene, gjennom f.eks. håndtering av infisert kylling, blir vi ikke da syke umiddelbart? Eller kan disse ligge latent, og ved spesielle situasjoner "få overtaket" og at vi først da trenger kur?

For det er vel heller ikke slik at bakterier som har blitt resistente kan overføre "sin resistens" til andre bakterier og også i lang tid etterpå (slik det høres ut i nyhetene)? Jeg er fortsatt bare forvirret...

Jeg forstår at man skal være forsiktig med antibiotika, fordi man vel "vaksinerer" mange andre bakterier i omgivelsene mot antibiotikaen, i tillegg til at det sikkert er en fare for at de bakteriene den er ment å treffe, kanskje kan "unnslippe".

Men advarsel om antibiotika er veldig gammelt nytt. Jeg husker det fra min barndom, og det er lenge siden. Så jeg skjønner ikke hvorfor dette problemet ikke har blitt tatt tilstrekkelig seriøst tidligere. Det høres nesten ut som om leger ikke har brydd seg med å ta rådene til følge. (Moderne matproduksjon derimot innser jeg har gjennomgått store endringer i den senere tid.)

Anonymous poster hash: a9687...38d

[AnonymBruker]

Hjelpes, har alltid tenkt at det der ikke kan være sunt, men visste ikke hvor alvorlig det var... Kjøper kun økologisk kylling.

Anonymous poster hash: 85083...704

[Gjest Badabing]

Takk for lang forklaring. Det meste av dette er jeg vel kjent med, men det er vel noe med sammenhengene som jeg ikke forstår.

For det er vel en egenskap hos hver bakteriestamme/type om de har blitt resistente eller ikke? Altså er det spesifikke "super"-bakterier, som ikke lar seg knekke som er farlige, og disse har vi (forhåpentligvis) ennå ikke i oss?

Og hvis vi får i oss disse bakteriene, gjennom f.eks. håndtering av infisert kylling, blir vi ikke da syke umiddelbart? Eller kan disse ligge latent, og ved spesielle situasjoner "få overtaket" og at vi først da trenger kur?

For det er vel heller ikke slik at bakterier som har blitt resistente kan overføre "sin resistens" til andre bakterier og også i lang tid etterpå (slik det høres ut i nyhetene)? Jeg er fortsatt bare forvirret...

Jeg forstår at man skal være forsiktig med antibiotika, fordi man vel "vaksinerer" mange andre bakterier i omgivelsene mot antibiotikaen, i tillegg til at det sikkert er en fare for at de bakteriene den er ment å treffe, kanskje kan "unnslippe".

Men advarsel om antibiotika er veldig gammelt nytt. Jeg husker det fra min barndom, og det er lenge siden. Så jeg skjønner ikke hvorfor dette problemet ikke har blitt tatt tilstrekkelig seriøst tidligere. Det høres nesten ut som om leger ikke har brydd seg med å ta rådene til følge. (Moderne matproduksjon derimot innser jeg har gjennomgått store endringer i den senere tid.)

Anonymous poster hash: a9687...38d

Slik jeg har forstått det, er det ulike stammer. Eksempelvis E-coli som kan være skadelig for enkelte, men som er antibiotikafølsom. Så har du en annen form for E-coli som er ESBL-produserende, og antibiotikaresistent. Det stemmer at vi ikke har de i oss enda (i alle fall er det svært få som har den).

Du kan bli syk umiddelbart, men det er ikke alltid man blir syk selv om man blir bærer (eller ligge latent som du sier).

Om bakterier som har blitt resistente kan overføre sin resistens til andre bakterier? Det har jeg aldri hørt om, men dette er ikke mitt fagfelt. Det høres ut som media har vært litt uklare der.

[Sapientia]

Om bakterier som har blitt resistente kan overføre sin resistens til andre bakterier? Det har jeg aldri hørt om, men dette er ikke mitt fagfelt. Det høres ut som media har vært litt uklare der.

Jo bakterier kan overføre gener til hverandre, kalt horisontal genoverføring (eller i hvertfall Horisontal gene transfer, HGT, på engelsk) dermed også antibiotikaresistens. Dette er faktisk den vanligste måten bakterier oppnår antibiotikaresistens på.

HGT kan skje på flere ulike måter, vil anta, uten at jeg vet dette med sikkerhet, "bacterial conjugation" er det vanligste når det kommer til E.coli siden denne bakterietypen er inne i en annens kropp. Dvs at bakteriene har fysisk kontakt og overfører plasmider (små ringer med genetisk materiale) mellom hverandre.

"transformation" er også mulig, dette er når bakterier (eller andre encellede organismer) plukker opp fremmed genetisk materiale og inkorporerer dem i eget genmateriale.

ellers er "transduction" en vanlig form for HGT, men da brukes en vektor til å overføre materialet fra en bakterie til en annen. Et bakteriefag (et virus som går på bakterier).

PS beklager at noen av ordene er på engelsk, men siden jeg hovedsakelig leser biologiske tekster på engelsk så er jeg neimen ikke sikker på hva fenomenene heter på norsk

[Gjest Badabing]

Jo bakterier kan overføre gener til hverandre, kalt horisontal genoverføring (eller i hvertfall Horisontal gene transfer, HGT, på engelsk) dermed også antibiotikaresistens. Dette er faktisk den vanligste måten bakterier oppnår antibiotikaresistens på.

HGT kan skje på flere ulike måter, vil anta, uten at jeg vet dette med sikkerhet, "bacterial conjugation" er det vanligste når det kommer til E.coli siden denne bakterietypen er inne i en annens kropp. Dvs at bakteriene har fysisk kontakt og overfører plasmider (små ringer med genetisk materiale) mellom hverandre.

"transformation" er også mulig, dette er når bakterier (eller andre encellede organismer) plukker opp fremmed genetisk materiale og inkorporerer dem i eget genmateriale.

ellers er "transduction" en vanlig form for HGT, men da brukes en vektor til å overføre materialet fra en bakterie til en annen. Et bakteriefag (et virus som går på bakterier).

PS beklager at noen av ordene er på engelsk, men siden jeg hovedsakelig leser biologiske tekster på engelsk så er jeg neimen ikke sikker på hva fenomenene heter på norsk

Bare supert at du kommer med innspill, det ser ut som du har mye mer greie på det enn meg.