For smart for sitt eget beste?

[AnonymBruker]

Samboeren min har alltid fått toppkarakter i alt han gjør , uten jobbe for det. Han er et av disse irriterende smarte menneskene som lærer og husker bedre enn oss andre. Han er nå ferdig med en master i rettsvitenskap. Med bare A på vitnemålet, fikk han seg lett en god jobb, selv om han aldri har jobbet under studiene. Nå drimot, når han er ute i det private arbeidslivet er situasjonen anderledes for han. Han er vandt med å jobbe lite for gode resultater, men nå kreves det utrolig mye mer jobb av han, og han takler det dårlig. Han er rett og slett ikke vandt med å jobbe hardt, og møte utfordringer han ikke klarer.

Jeg syntes jo litt synd på han som sliter sånn med 'lange dager', men samtidig greier jeg ikke la vær å tenke at det var på tide at han møtte på en utfordring i livet sitt.

Noen som kjenner noen som har det sånn? Hvordan gikk det med de?

Anonymous poster hash: c2376...062

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn. Da jeg støtte på min første utfordring hvor jeg ikke bare kunne lene meg tilbake og få gode resultater beit jeg tennene sammen og begynte å gjøre en innsats. Det var ikke det minste moro å oppdage at jeg også måtte jobbe for å få til noe, jeg var rett og slett flau over meg selv fordi jeg måtte streve for noe! På den andre siden visste jeg at slikt er mange andre vant til. Jeg hadde fått med meg at selv om jeg aldri behøvde å lese til prøver strevde vennene mine i dagevis for dårligere karakterer enn jeg selv fikk, så jeg hadde skjønt hvor heldig jeg er. Det tok meg vel et par måneder å venne meg til tanken på at jeg ikke bare kunne surfe gjennom alt.

Da jeg kom over sjokket med å måtte gjøre en innsats ble jeg sant å si ganske stolt over at jeg kan gjøre det også

Jeg legger merke til at jeg uansett får bedre resultater med mindre innsats enn kollegene mine, men jeg jobber hardt jeg også, for enda bedre resultater, og er veldig glad for at jeg omsider lærte å jobbe hardt. Jeg har også lært at jeg får til alt, men at noen ganger må jeg be om veiledning eller hjelp. Det satt enda lengre inne enn å begynne å gjøre en innsats og jeg måtte svelge en god del stolthet.

Moralen er, tror jeg, at selv om man har lett for det kan man lære at man kan yte enda bedre med innsats, og at det er helt i orden å ikke klare alt i verden selv.

Anonymous poster hash: 59b09...210