rar reaksjon ...?

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om dette er et problem, men jeg har en rar måte å reagere på. Som regel unngår jeg situasjoner der jeg er nødt til å fortelle om meg selv. Men jeg kan ikke unngå det med legen, psykologen og saksbehandleren

Jeg ler når jeg forteller om voldtekt episoder, vold hjemme, begynner å fortelle en historie ingen har bedt om, for den er "så løye". Kobler meg ut av samtalen. fokusere på ting som ikke relevant for situasjonen. Jeg kan tenke meg at en samtale med meg er som å snakke med en demens pasient. Jeg har noe av de samme karakteristikkene. Problemer er alderen, jeg er bare En og tyve.

Jeg har en venninne som jeg greier å åpne meg til, hun forstår mye uten at jeg trenger å si noe. Vi gikk på samme ungdomskole sammen og hun var min nabo. Hun husker dramaet fra den tiden. Alle arrene og alle de gangene jeg måte skrive av lekser, for mamma hadde fått en "samebrudd" og mine mindre søsken skulle bli skjermet for det. Hun er på en måte søsteren jeg aldri fikk. Hun har sine utfordringen så vi er "familie" for hverandre om det gir mening. Hun er også den enste som vet hvor jeg bor(hemmelig adresse)

Hun nevnte en gang at at jeg blir veldig avvisende og kald når hun prøver å vise sympati. Så å holde kjeft og eller komme med konkret råd,selv om det bare er svada pleier å funke. Nå tør jeg å virke "svak" ovenfor henne. Men det samme gjeller ikke legen, psykologen eller saksbehandleren. Hvordan forteller jeg en brøkdel av det som plager meg til dem uten å reagere som en "psyko kjerring"? ...

Det å fortelle om det negative setter meg i en salgs "offer rolle" som jeg ikke takler. Betyr dette at jeg bare ikke er klar til å si noe enda, eller er dette noe man tvinge seg til?. Det å utlevere/tørre å være sårbar mener jeg.

Anonymous poster hash: b7e13...a44

[Leini]

Reaksjonen din er bare selvforsvar. Du sier ting på den måten for å vise du ikke vil settes i offerrollen. Unngår medynk, om du vil. Om du gjemmer deg bak en mur, slipper du å bli sett når du ikke vil.

Det er bare du selv som kan si om du er kommet over fortiden din. Men det kan være vanskelig å åpne seg helt for andre. Jeg er iallfall ikke flink på det.

[AnonymBruker]

Si det til dem: "dette er mitt selvforsvar. Å le, tøyes og bli tankefjern. Ikke gi meg opp for det. "

Anonymous poster hash: 77245...e42