Angst under forelesninger

[AnonymBruker]

Jeg har i en periode på ca. slitt med kraftig angst og depresjon - dette var såpass ille at jeg ikke fungerte i hverdag, måtte avslutte studier, kom meg ikke alltid på jobb. Klarte ikke ta tog, være i lukkede offentlige rom (kino, forelesninger). På dette tidspunktet var slike situasjoner helt uaktuelt. Angsten var utløst av en konkret hendelse i livet mitt, og når denne hendelsen stabiliserte seg og med psykolog, så klarte jeg å komme meg tilbake til livet igjen, og fungerer som normalt. Hovedfokuset når jeg gikk i terapi var ikke å bli HELT kvitt angsten, men å komme meg ut av den veldig kritiske situasjonen hvor jeg var helt lammet av angst.

Nå i dag er jeg ikke lenger deprimert, og angsten er ikke så altomfattende. Jeg kan gå lenge uten angst, men det er forsatt noen situasjoner som fremkaller den ganske sterkt. Derfor kommer det ofte litt som en overaskelse når jeg får angst. Jeg liker jo egentlig å tenke på meg selv som helt angstfri nå, at det er en periode jeg har lagt bak meg.

Dette ble langt, nå over til selve problemet.

Jeg har akkurat begynt å studere, faget er mitt i blinken, og jeg er stort sett veldig fornøyd med hele livssitusjonen min. Jeg liker å lese og ha en hverdag jeg styrer selv. Jeg var på forhånd klar over at forelesninger kunne bli en utfordring mtp tidligere angst, men valgte å gå til oppgaven med den instillingen at jeg skulle klare det helt fint. Men jeg får ganske kraftig angst under forelesninger. Tanken på at jeg skal besvime, prumpe, rape, magen skal rumle osv (ting jeg ikke selv har full kontroll over) er nesten konstant i hodet under forelesningene, jeg er stressa, og blir svimmel, uvel i magen osv. Sliter med å konsentrere meg om det som blir sagt, og teller minutter til pauser og til det er over. Jeg prøver å tenke at jeg når som helst kan gå ut, men det har også igjen blitt et problem, jeg føler at om jeg først går ut for en liten luftepause en gang, kan jeg ikke gå inn igjen, også gå ut igjen, det blir forstyrrende. Gikk ut for en kort pause en gang forrige forelesning, og når jeg da gikk inn igjen ble angsten sterkere fordi jeg ikke følte jeg kunne gå ut en gang til.

Noen som opplever det samme? Hva kan jeg gjøre? Noen tips?

merker jeg blir veldig stresset når jeg i utgangspunktet liker best å lese alene, redd for at det etterhvert skal skli ut slik at jeg ikke går på forelesninger, og kommer inn i en ond sirkel. Er så motivert til å studere faget nå, så vil ikke at noe slikt skal ødelegge motivasjonen.

Anonymous poster hash: d61f5...3ad

[AnonymBruker]

jeg kan legge til at jeg da sliter med det som kalles agorafobi, å være blandt store forsamlinger, redd for å dumme meg ut/besvime, og følelsen av å være innestengt i rommet uten mulighet til å komme seg ut. Får en veldig klaustrofobisk følelse noen ganger.

Jeg prøver å stoppe tankene, men noen ganger kommer de veldig fort og kroppen reagerer på dette veldig raskt. Plutselig sitter jeg der med knip i magen, og svimmel og kraftig angstfølelse.

-Ts

Anonymous poster hash: d61f5...3ad

[AnonymBruker]

noen som vil svare?

-ts

Anonymous poster hash: d61f5...3ad

[AnonymBruker]

Hva er det verste som kan skje? Om du dummer deg ut, hva så? Besvime kommer du sannsynligvis ikke til å gjøre, selv om det føles sånn. Du kan gå ut når du vil, så lenge du ikke forstyrrer de andre unødvendig. Jeg har slitt med det samme som deg, men har kommet over det nå. Jobbet lenge med avledningsteknikker og å tenke over at det verste som kan skje i en sånn setting faktisk ikke er så krise.

Anonymous poster hash: e25f0...0ce

[AnonymBruker]

Og ikke slutt å gå på forelesninger - å unngå situasjonene er det verste du kan gjøre.

Anonymous poster hash: e25f0...0ce

[AnonymBruker]

Kjenner meg så godt igjen i det m rumling i magen. Har ikke råd annet enn å sitte ytterst og bakerst.

Anonymous poster hash: 8fb1b...ffd

[AnonymBruker]

Hvis du drikker kaffe på forelesninger, bør du slutte med det. Nikotin kan også forverre angst. Prøv å slappe av, og å tenke at det ikke er verdens undergang om du skulle besvime, kaste opp eller eksplodere;-) Folk besvimer og spyr. So what? Vet det er lettere sagt enn gjort, men om du klarer å endre litt på denne katastrofe-tenkningen, så tror jeg angsten etter hvert vil forsvinne.

Anonymous poster hash: ecc1c...405

[AnonymBruker]

Skvatt nesten litt da jeg leste dette, var som om jeg skulle skrevet det selv! Føler meg veldig alene om å ha det slik, så det var litt "godt" å høre at vi er flere.. Det eneste som fungerer for meg er å sitte på plassen nærmest døra, uansett om det er kino eller forelesning osv. Er den plassen opptatt hopper jeg over den forelesningen.. Noen ganger hjelper det ikke heller å sitte ved døra. Skal få meg time hos psykolog hos studentsamskipnaden. Har du vurdert det? Noen ganger hjelper det også å tenke at "skjer det og det, kan jeg gå herfra og aldri komme tilbake" (ikke at jeg ville avbrutt utdannelsen, men det hjelper noen ganger å tenke det), og å forestille meg ting som at alle de andre har det helt likt.. Selv om jeg jo vet det ikke stemmer.

Anonymous poster hash: c661d...6c9

[AnonymBruker]

Jeg takler ikke at noen sitter rett til høyre for meg under en forelesning. Det må være god avstand. Venstre går fint av en eller annen grunn.

Anonymous poster hash: 323b4...996

[AnonymBruker]

Jeg passet på å aldri være sulten under forelesning.

Spis mat du vanligvis spiser, da er jo sjangsen mindre for at du får rar mage og må årompe.

Hvor ofte hører du noen ukontrollert prompe i forelesningen? Ikke ofte nei. Du må prøve å tenke logisk og rasjonelt også, ikke la deg fare med og tenke at det skal skje.

Anonymous poster hash: 22024...e44

[AnonymBruker]

Jeg slet også med angst for at magen skulle rumle i forelesninger. Hos meg kom det etter en konkret hendelse som jeg opplevde som veldig ubehagelig. Det var en gang hvor jeg hadde vært på trening før forelesning (vi begynte 10 eller 12), og jeg spiste en banan rett før for å få i meg noe mat. I forelesningen begynte magen min å rumle og bråke noe utrolig, og det var skikkelig høyt også slik at de fleste (alle) hørte det. Jeg satt i midten på en rad og hadde ikke lyst å gå ut fordi det var en veldig viktig forelesning og fordi alle sikkert ville tro at jeg var dårlig i magen hvis jeg gikk ut, så jeg spiste en banan til i håp om at det ville gi seg.

Etter en stund og etter mer rumling begynte noen gutter på enden av min rad å le og spurte hun ved siden av meg om hun var sulten. Da pekte hun på meg og sa "det er ikke meg, det er hun der!" Da så de på meg og flirte mer. Hadde bare lyst til å synke i jorden, og satt og telte minutter til jeg kunne gå.

Dette gjorde at hver forelesning siden i over 3 år har jeg hatt angst for rumlemage, og jeg har helt sluttet å spise banan og trene før forelesning.. Jeg passer alltid på å ha noe i magen og merker jeg at magen blir sulten stiger angsten og jeg sliter med å konsentrere meg.

Det beste er vel å spise mat før forelesning som du vet magen ikke begynner å rumle av til vanlig, havregrynsgrøt eller musli med melk funker fint for min mage. I tillegg er det lurt å ha mat i veska sånn i tilfelle eller å gå å kjøpe noe før man blir veldig sulten. Å drikke vann når man er sulten gjør ting bare verre er min erfaring, og spis noe med litt volum (ikke en skyr eller en liten yoghurt f eks).

Anonymous poster hash: 48d02...645

[Miss Lucky]

Mulig jeg har er rar, men er rumling i magen flaut? Jeg har aldri tenkt på det som noe å bli flau over i alle fall

[AnonymBruker]

Jeg slet også med angst for at magen skulle rumle i forelesninger. Hos meg kom det etter en konkret hendelse som jeg opplevde som veldig ubehagelig. Det var en gang hvor jeg hadde vært på trening før forelesning (vi begynte 10 eller 12), og jeg spiste en banan rett før for å få i meg noe mat. I forelesningen begynte magen min å rumle og bråke noe utrolig, og det var skikkelig høyt også slik at de fleste (alle) hørte det. Jeg satt i midten på en rad og hadde ikke lyst å gå ut fordi det var en veldig viktig forelesning og fordi alle sikkert ville tro at jeg var dårlig i magen hvis jeg gikk ut, så jeg spiste en banan til i håp om at det ville gi seg.

Etter en stund og etter mer rumling begynte noen gutter på enden av min rad å le og spurte hun ved siden av meg om hun var sulten. Da pekte hun på meg og sa "det er ikke meg, det er hun der!" Da så de på meg og flirte mer. Hadde bare lyst til å synke i jorden, og satt og telte minutter til jeg kunne gå.

Dette gjorde at hver forelesning siden i over 3 år har jeg hatt angst for rumlemage, og jeg har helt sluttet å spise banan og trene før forelesning.. Jeg passer alltid på å ha noe i magen og merker jeg at magen blir sulten stiger angsten og jeg sliter med å konsentrere meg.

Det beste er vel å spise mat før forelesning som du vet magen ikke begynner å rumle av til vanlig, havregrynsgrøt eller musli med melk funker fint for min mage. I tillegg er det lurt å ha mat i veska sånn i tilfelle eller å gå å kjøpe noe før man blir veldig sulten. Å drikke vann når man er sulten gjør ting bare verre er min erfaring, og spis noe med litt volum (ikke en skyr eller en liten yoghurt f eks).

Anonymous poster hash: 48d02...645

Opplevd noe lignende, hadde eksamen, og selvom jeg hadde spist så rumlet magen helt sinnsykt. Hadde aldri opplevd det før, altså at magen plutselig rumlet, men det gjorde den da, og det var kjempe høyt og lenge. Jeg ble helt varm og utrolig flau, og etter det (flere år siden) har jeg alltid slitt med stille saler og stille rom, hvor jeg føler jeg ikke kan gå ut av rommet. Gruer meg nesten til hver forelesning pga dette, utrolig slitsomt.. Vet ikke helt hvorfor, men jeg syns rumling i magen er grusomt flaut!

Anonymous poster hash: c10b8...3cc

[AnonymBruker]

Takk for svar folkens! Det hjelper litt å se at det ikke er noe bare jeg tenker over.

Og til deg over som slet litt med det sammen, ja jeg har tenkt å gå til noen timer hos psykolog gjennom studentsamskipnaden, også bare for å ta problemet før det evt. blir vanskelig å tak tak i eller så stort at jeg kommer inn i onde sirkler som er vanskelig å bryte (slutte gå på forelesninger, eller ha veldig rare krav og systemer på hvordan alt skal være for å unngå angst)

Jeg var på forelsning idag, gruet meg, men kom tidlig satt meg helt bakerst ved døren, så jeg bare kunne snike meg ut om det skulle være behov. Sørget også for å legge alt litt til rette, ha en flaske vann, ha mobilen foran meg så jeg kunne kikke diskre på den som avledning om jeg skulle slite veldig osv. Det hjalp helt utrolig, beste forelesningen så langt. Hjalp også å få litt tid fra jeg ankom tli forelesningen startet, så jeg ikke var anpusten og stresset på å rekke det.

Men merker jo at jeg alikevel sliter med konsentrasjonen og med å fokusere, fordi tankene surrer mye rundt det som foregår med kroppen min.

Og rumling er nok ikke det værste for meg, men om magen starter å rumle litt høyt så kommer jeg inn i det angst moduset på en måte. Akkurat som jeg mister litt kontrollen. Det å prumpe ville vært krise, og når jeg er nervøs blir jeg veldig "luftig" i magen. Om jeg hadde prumpet høyt i en forelesning, vet jeg ikke hva jeg skulle gjort, hadde kviet meg VELDIG for å gå på flere forelesninger i det emnet. Kanskje derfor jeg blir så redd for det. Men hjelper vel å ha en litt avslappet tilnærming til forelesningene også, og ikke bygge de opp til å bli noe veldig skummelt, obligatorisk og vanskelig.

-Ts

Anonymous poster hash: d61f5...3ad

[globalagogo]

.

Endret 15. januar 2017 av globalagogo