plutselig nervøs

[wongaponga]

Jeg er ikke Wongopongo men en veninne av henne, jeg orker ikke lage egen bruker fordi dette sannsynlig er det eneste innlegget jeg lager,

Saken er den at jeg har en Puddel, verdens snilleste. For 1,5 mnd tilbake ble han angrepet av en hund og det ble en operasjon, han var ikke den tryggeste hunden før det, altså litt sånn utrygg av seg, litt pingleaktig om dere forstår.

Når vi har hatt regelmessige utstillings treninger har alt vært ok, men etter at vi hadde sommerferie så var plutselig alt skummelt, Når han kom på bordet på treningen så hylte han, glefset og var tydelig utilpass. Så jeg dro til dyrlegen, for tenkte at nei noe må være feil, men nei, rgt og blodprøver, ikke noe feil. Han er rett og slett bare sånn. Hver gang han blir håndtert så hyler han, han kan godt komme for å få kos men når det går litt så hyler han.

Jeg sosialiser han kun sammen med trygge hunder.

For 3 mnd siden bestilte jeg meg en ny hund, av annen rase, så da står jeg der da. Valpene er leveringsklare ( jeg bestilte da tispa ble konstantert drektig) og dette er drømmerasen min ( Dachs strihår)

Så hva gjør jeg da? Puddelen min sliter, jeg har prøvd mange ting, men han blir bare mer og mer utrygg. Hadde han i privat pass fra i går til i dag og han hadde hylt hele tiden, jeg måtte ha han borte da jeg hadde en liten operasjon. Jeg kontaktet oppdretter av valpen, men jeg får ikke pengene igjen , ja jeg har betalt hele vcalpen, brukte skattepengene mine, og var klar over at jeg ikke ville få refundert. Dersom ikke noen andre viser interesse.

Jeg har hatt masse tanker nå på morgenen. Er Puddelen min så nervøs at han bør få slippe? Er jeg egióist hvis jeg velger å beholde han.

Hva hadde dere gjort

[Rainbow]

Kanskje du må begynne å trene ham som om han var valp. Gjøre ting sakte og rolig og belønne mye. Står han stille på bordet får han masse godbit, er han rolig under kos kan han få godbit, dra og oppleve ting som kan virke skumle og bare sitte der, for eksempel på en T-banestasjon eller noe. Høres ut som du må rykke treningen litt tilbake til start, ikke bare utstillingsmessig, men ellers også.

Jeg har en hund som også er litt usikker og pinglete og som har blitt kjemperedd for lyder etter at lynet slo ned rett ved oss. Vi har bare prøvd å opptre heeelt rolig hver gang det kommer en brå lyd og han skvetter, og ikke gi noe oppmerksomhet på akkurat det. Men han er ung, så mye kan være "nypuberteten" også.

Kanskje han blir tryggere ved å ha selskap, så jeg tror ikke jeg hadde droppa å hente valpen. Men du får kanskje tenke at du i begynnelsen på sett og vis har to valper som skal sosialiseres....

[wongaponga]

Takk for svar. Dette er prøvd, og det går ikke, kun jg som kan håndtere han , og nå nettoop gikk han i buksebeinet på ene ungdommen i huset, beit og så løp hylene vekk.

[Gjest stian86]

Kansje du bør kontakte en som kan dette med adferd på hund. Men og få en ny hund når han er sånn er nok ikke bra. For sånn som han er no, så er han ustabil. Og det siste en valp trenger er ustabile kilder rundt seg. Både 2 og 4 beinte.

[Skywise]

Atferd som kommer av nervøsitet og usikkerhet løser seg ikke etter et par måneder med prøving, det handler om mengdetrening, mengdetrening og atter mengdetrening over et stort tidsrom.
Å gi opp en hund på 1,5 år som antagelig er i puberteten med alt hormonstyret som følger med, synes jeg ikke noe om. Om du ikke kan tilrettelegge og trene hunden, så burde du omplassere heller enn å avlive.
Men om hunden faktisk biter, hardt, så ville jeg vurdert avliving.

[wongaponga]

Takk for svar. Jeg har spurt om jeg er egoist som holder han hos meg men jeg kan fortelle at dette løste seg desssverre selv. I ettermiddag ble det en sak mellom han og yngstemannen i huset, hunden beit hardt og det ble derfor avliving

[AnonymBruker]

Takk for svar. Jeg har spurt om jeg er egoist som holder han hos meg men jeg kan fortelle at dette løste seg desssverre selv. I ettermiddag ble det en sak mellom han og yngstemannen i huset, hunden beit hardt og det ble derfor avliving

Uff, det er fryktelig trist når slikt skjer, kondolerer. Vi mennesker opplever også traumer som setter seg, men har på mange måter en bedre sjanse for å klare oss da vi kan snakke om det og har et bredt spekter av behandling. Kan se for meg at å være traumatisert som hund, hvor alt er endret og det er vanskelig å behandle, ikke er noe verdig liv i lengden. Sånn sett kan du trøste deg med at den slipper dette nå.

Anonymous poster hash: 63437...c8f