Sliter sosialt på universitetet

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om dere kan hjelpe meg med dette, men...

Jeg er en veldig innadvendt og sjenert person, som begynte på universitetet i år. Dessverre så sliter jeg med å bli kjent med folk (ikke uforventet..), og vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Tror jeg var litt uheldig med klassen, i og med at de er en veldig utadvendt gjeng. De andre har funnet seg godt til rette, mens jeg ennå ikke har blitt kjent med noen... Dukker opp og prøver å snakke med folk, men har ikke klikket med noen. Nå gruer jeg meg til skolen hver dag, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Skulle ønske det fantes en klubb for andre innadvendte eller noe, men det gjør det vel ikke? Merker selv at jeg har lettere for å bli kjent med andre som er sjenerte.

Anonymous poster hash: 7b3cb...182

[AnonymBruker]

Meld deg inn i en studentforening eller linjeforening så ordner det seg med å bli kjent med folk.

Anonymous poster hash: e2192...1b8

[AnonymBruker]

Jeg er også innadvendt og nettopp startet på universitetet. Jeg har fått ganske mange venner nå, mye på grunn av at jeg har vært med på det meste av det sosiale som har blitt lagt opp samt meldt meg inn i 2 studentforeninger. Du må nesten bare utfordre deg selv litt! Jeg har ofte blitt kjent med noen ved at jeg har sittet ved siden av dem på forelesning. Så bare hilser jeg og slår jeg av en liten prat. Noen er det selvfølgelig lettere å snakke med enn andre, og det må man jo bare regne med. Jeg vet det er veldig vanskelig, men det er garantert noen likesinnede i klassen din.

Var du med på fadderopplegget?

Er det laget en Facebookgruppe for kullet ditt? Er du i så fall med i denne?

Er det noe sosialt kullet ditt setter opp?

I likhet med deg så er klassen min en utrolig sosial gjeng, men de passer på å inkludere de som har lyst til å være med på de sosiale begivenhetene. De er veldig flinke til å ta initiativ og legge det ut på Facebook slik at det bare er å henge seg på. Hvordan er dette for deg?

Håper det ordner seg for deg! Klem!

Anonymous poster hash: 17ee2...385

[AnonymBruker]

Jeg er også innadvendt og nettopp startet på universitetet. Jeg har fått ganske mange venner nå, mye på grunn av at jeg har vært med på det meste av det sosiale som har blitt lagt opp samt meldt meg inn i 2 studentforeninger. Du må nesten bare utfordre deg selv litt! Jeg har ofte blitt kjent med noen ved at jeg har sittet ved siden av dem på forelesning. Så bare hilser jeg og slår jeg av en liten prat. Noen er det selvfølgelig lettere å snakke med enn andre, og det må man jo bare regne med. Jeg vet det er veldig vanskelig, men det er garantert noen likesinnede i klassen din.

Var du med på fadderopplegget?

Er det laget en Facebookgruppe for kullet ditt? Er du i så fall med i denne?

Er det noe sosialt kullet ditt setter opp?

I likhet med deg så er klassen min en utrolig sosial gjeng, men de passer på å inkludere de som har lyst til å være med på de sosiale begivenhetene. De er veldig flinke til å ta initiativ og legge det ut på Facebook slik at det bare er å henge seg på. Hvordan er dette for deg?

Håper det ordner seg for deg! Klem!

Anonymous poster hash: 17ee2...385

Jeg har prøvd å snakke med de fleste i klassen, men har etter hvert fått en del negativ respons... Nå virker det som at de fleste har avskrevet meg allerede, og en del av de er det ikke lenger vits i å prøve å snakke med. Er utrolig slitsomt.

Var med på noe av fadderopplegget, men det var veldig folksomt og jeg syntes det ble vanskelig å snakke med folk. Kullet setter vel opp noen fester, jeg kunne jo prøve å være med på det... Saken er at jeg vil gjerne finne en litt annen arena, som passer for mer sjenerte mennesker som meg. Er så utrolig slitsomt å skulle være med på slike super-sosiale ting, og ofte virker det som at det gjør ting enda verre.

Jeg synes ikke de er så veldig inkluderende, det virker mer som at de holder på å ekskludere meg fordi jeg virker sosialt klein...

Hva slags studentorganisasjoner ble du med i, og hvordan er opplegget der?

Anonymous poster hash: 7b3cb...182

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd å snakke med de fleste i klassen, men har etter hvert fått en del negativ respons... Nå virker det som at de fleste har avskrevet meg allerede, og en del av de er det ikke lenger vits i å prøve å snakke med. Er utrolig slitsomt.

Var med på noe av fadderopplegget, men det var veldig folksomt og jeg syntes det ble vanskelig å snakke med folk. Kullet setter vel opp noen fester, jeg kunne jo prøve å være med på det... Saken er at jeg vil gjerne finne en litt annen arena, som passer for mer sjenerte mennesker som meg. Er så utrolig slitsomt å skulle være med på slike super-sosiale ting, og ofte virker det som at det gjør ting enda verre.

Jeg synes ikke de er så veldig inkluderende, det virker mer som at de holder på å ekskludere meg fordi jeg virker sosialt klein...

Hva slags studentorganisasjoner ble du med i, og hvordan er opplegget der?

Anonymous poster hash: 7b3cb...182

Jeg tenkte egentlig mer på andre sosiale begivenheter. Kullet mitt har blant annet satt opp felles kinokveld og en rekke fjellturer. Det er ikke kun fester det blir satt opp. Så jeg synes egentlig at det er ganske mange arenaer å bli kjent med folk i.

Jeg ble med i to studentforeninger som er knyttet til studiet jeg går. Den ene studentforeningen er veldig sosial, men også akademisk rettet. Veldig spennende og veldig populær forening. Den andre studentforeningen er kun en sosial forening (kor). Det er satt opp mange hyggelige korturer blant annet.

Jeg synes situasjonen din er veldig kjip. Det høres ikke ut som kullet ditt er så åpne lenger, noe som er litt rart da det kun er 1 mnd siden dere startet. Var det mange som kjente hverandre fra før av?

Anonymous poster hash: 17ee2...385

[AnonymBruker]

Jeg tenkte egentlig mer på andre sosiale begivenheter. Kullet mitt har blant annet satt opp felles kinokveld og en rekke fjellturer. Det er ikke kun fester det blir satt opp. Så jeg synes egentlig at det er ganske mange arenaer å bli kjent med folk i.

Jeg ble med i to studentforeninger som er knyttet til studiet jeg går. Den ene studentforeningen er veldig sosial, men også akademisk rettet. Veldig spennende og veldig populær forening. Den andre studentforeningen er kun en sosial forening (kor). Det er satt opp mange hyggelige korturer blant annet.

Jeg synes situasjonen din er veldig kjip. Det høres ikke ut som kullet ditt er så åpne lenger, noe som er litt rart da det kun er 1 mnd siden dere startet. Var det mange som kjente hverandre fra før av?

Anonymous poster hash: 17ee2...385

Hmm, ja det finnes vel slikt og. Det jeg har lurt på med slike ting, er om det blir rart om man kommer alene? De forventer vel at man skal ha blitt kjent med noen til nå? Er litt redd for å dukke opp og bare ende opp med å gå for meg selv likevel.

Lurer på det samme angående slike organisasjoner/foreninger og.

Nei, de virker ikke så åpne, situasjonen virker veldig fastlåst. Som sagt så er de veldig utadvendte og sosiale, og det virket som at de fleste ble godt kjent bare i løpet av de første dagene. Nå har det blitt sånn at de fleste ikke egentlig prøver å snakke med meg hvis jeg gjør et forsøk, og innstillingen den andre har i en samtale, har veldig mye å si for hvor lett den skal gli... Så jeg synes egentlig ikke de gir meg en sjanse. Har mest lyst til å prøve å bli kjent med folk som ikke går i klassen nå, hvis det skal være så vanskelig.

Anonymous poster hash: 7b3cb...182

[AnonymBruker]

Noen studiesteder har gruppeterapi/kurs for folk som har dårlig selvbilde, er inadvendte, som ønsker å ta ordet i klassen osv. Du kan sjekke opp om ditt studiested tilbyr noe av dette?

Anonymous poster hash: 255e3...5cc

[AnonymBruker]

Jeg er forresten akkurat sånn som deg, jeg startet på medisin for noen år siden og hadde kjempeproblemer med å finne noen å være sammen med. Veldig mange i klassen var veldig utadvendte, og fant seg til rette raskt, og da ble det mer og mer vanskelig for meg å komme inn i en gruppe. Jeg ble faktisk ikke kjent med noen skikkelig før februar samme skoleår! Hun jeg ble kjent med da var en del av en gruppe, jeg greide aldri å komme inn i den gruppa, det var bare henne. Hun slutta etter førsteåret, så da måtte jeg finne jeg noen nye mennesker å være sammen med, og heldigvis fikk jeg meg venner midt på høsten på andreåret, som jeg nå fortsatt er sammen med!

selv om ting føles vanskelig nå så må du bare holde motet oppe, alt håp er ikke ute

Anonymous poster hash: 255e3...5cc

[AnonymBruker]

Det er tidlig i september og situasjonen er ikke fastlåst! Det er mange faktorer her, og som student gjennom 7 år kan jeg ramse opp en del

- folk knytter seg ofte til de første de har møtt, gjerne gjennom fadderuka - flere av dem finner ut i løpet av studieåret at de egentlig ikke er kompatible, eller til og med ikke liker hverandre (den første venninna jeg fikk i fadderuka ser jeg på med avsky nå, faktsik)

- universitetsløpet i seg selv er sjelden fastlåst - man deltar på ulike fag og grupper

- veldig mange faller fra studiene

- veldig mange sliter såpass med studiene at de eller ikke klarer å vedlikeholde et "fast" sosialliv på skolen, fordi det jo krever oppmøte

- folk finner ut at de har mye mer til felles med noen i en gruppe enn andre, de blir kanskje ordentlig gode venner, og "faser ut" gruppene og kanskje lager sin egen, som er lettere å være med i

Alt dette er fra egen erfaring, og jeg er ikke spesielt observant engang. Min (nå) bestevenninne og jeg var ikke i samme faddergruppe, men fant hverandre på seminar i november. Det viste seg at de hun hadde hengt med hele høsten gikk henne på nervene. Vi holdt oss sammen oss to en stund og begynte deretter å sakte "plukke" ut diverse medstudenter til å sitte med oss og drikke kaffe og slikt. Ikke mean girls-stil, heller det motsatte, nemlig de som ikke var så jævlig brautende og trodde de eide skolen. Gjennom våre egne venner, kollektivsamboere og våre nye venners venner fikk jeg et fantastisk sosialliv, noe jeg aldri ville gjettet i september etter en litt laber fadderuke.

Anonymous poster hash: 5fcc3...6d3

[AnonymBruker]

Vet ikke helt om dere kan hjelpe meg med dette, men...

Jeg er en veldig innadvendt og sjenert person, som begynte på universitetet i år. Dessverre så sliter jeg med å bli kjent med folk (ikke uforventet..), og vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Tror jeg var litt uheldig med klassen, i og med at de er en veldig utadvendt gjeng. De andre har funnet seg godt til rette, mens jeg ennå ikke har blitt kjent med noen... Dukker opp og prøver å snakke med folk, men har ikke klikket med noen. Nå gruer jeg meg til skolen hver dag, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Skulle ønske det fantes en klubb for andre innadvendte eller noe, men det gjør det vel ikke? Merker selv at jeg har lettere for å bli kjent med andre som er sjenerte.

Anonymous poster hash: 7b3cb...182

Jeg startet selv å studere nå til høst og møtte endel problemer i starten. Jeg var kanskje litt "rar" og møtte ikke opp på fadderuka i det hele tatt. Grunnen er at jeg driver med en idrett som tok tiden min den perioden. Men uansett så resulterte det til at jeg ikke kjente noe i det hele tatt. Jeg satt for meg selv de den første uka før jeg startet å bli kjent med andre. Nå, en måned etter, har jeg blitt kjent med mange i klassen og endel utenfor. Vær aktiv og meld deg på diverse idretter selv, snakk med folk. For all del, ikke vits i å bli kjent med alle.

Anonymous poster hash: 83a01...3a7

[AnonymBruker]

Noen studiesteder har gruppeterapi/kurs for folk som har dårlig selvbilde, er inadvendte, som ønsker å ta ordet i klassen osv. Du kan sjekke opp om ditt studiested tilbyr noe av dette?

Anonymous poster hash: 255e3...5cc

Har meldt meg på det de hadde, men ble satt på venteliste.

Jeg er forresten akkurat sånn som deg, jeg startet på medisin for noen år siden og hadde kjempeproblemer med å finne noen å være sammen med. Veldig mange i klassen var veldig utadvendte, og fant seg til rette raskt, og da ble det mer og mer vanskelig for meg å komme inn i en gruppe. Jeg ble faktisk ikke kjent med noen skikkelig før februar samme skoleår! Hun jeg ble kjent med da var en del av en gruppe, jeg greide aldri å komme inn i den gruppa, det var bare henne. Hun slutta etter førsteåret, så da måtte jeg finne jeg noen nye mennesker å være sammen med, og heldigvis fikk jeg meg venner midt på høsten på andreåret, som jeg nå fortsatt er sammen med!

selv om ting føles vanskelig nå så må du bare holde motet oppe, alt håp er ikke ute

Anonymous poster hash: 255e3...5cc

Er godt å høre at jeg ikke er alene om å ha det sånn hvertfall. Håper jeg finner noen etter hvert da, får vel bare ikke gi opp.

Anonymous poster hash: 7b3cb...182

[AnonymBruker]

Hmm, ja det finnes vel slikt og. Det jeg har lurt på med slike ting, er om det blir rart om man kommer alene? De forventer vel at man skal ha blitt kjent med noen til nå? Er litt redd for å dukke opp og bare ende opp med å gå for meg selv likevel.

Lurer på det samme angående slike organisasjoner/foreninger og.

Nei, de virker ikke så åpne, situasjonen virker veldig fastlåst. Som sagt så er de veldig utadvendte og sosiale, og det virket som at de fleste ble godt kjent bare i løpet av de første dagene. Nå har det blitt sånn at de fleste ikke egentlig prøver å snakke med meg hvis jeg gjør et forsøk, og innstillingen den andre har i en samtale, har veldig mye å si for hvor lett den skal gli... Så jeg synes egentlig ikke de gir meg en sjanse. Har mest lyst til å prøve å bli kjent med folk som ikke går i klassen nå, hvis det skal være så vanskelig.

Anonymous poster hash: 7b3cb...182

Jeg møtte opp på alt sånt alene i starten. Ganske skummelt, men jeg kvinnet meg opp og dro. Det gikk veldig greit. Nå drar jeg jo som oftest med de jeg er med til vanlig da de også ofte vil bli med. Eller her om dagen dro jeg på vors med noen som jeg overhodet ikke kjente (hadde snakket litt med hun ene som vi var hos). Skummelt, ja, men veldig verdt etter hvert.

Når det gjelder studentforening... Jeg snakket veldig mye med folk om dette og spurte om de hadde tenkt seg å være med. Det var en del som skulle, og da ble det jo et samtaleemne om det. Da dro jeg jo på en måte med dem selv om jeg ikke kjente dem, hvis du skjønner.. Det ble jo starten på et vennskap. Jeg spør også litt rundt nå om den jeg snakker med er med eller har tenkt å bli med i en studentforening. Jeg foreningene vi har i forbindelse med studiet er kjempespennende, noe som de fleste også synes virker det som, så da blir det jo et samtaleemne ut av dette også. Jeg vet ikke helt hvordan dette er for deg...

Jeg skjønner akkurat hva du mener. Det er noen slike folk her også, selv om jeg synes de fleste er veldig åpne for nye bekjentskaper. Jeg har veldig problemer med å holde i gang en slik samtale siden jeg blir så utrolig selvbevisst og kan tenke at det er meg det er noe galt med, at jeg er kjedelig eller noe.. Men slike personer er heller ikke personer som jeg har lyst til å være med da, så... Håper du treffer på noen du har god kjemi med snart hvertfall, men som noen andre sier er vi jo bare i september. Bare hold ut!

Nå skal det sies at jeg var i dine sko for et par uker siden. Vi startet ganske tidlig, så det var vel 2 uker etter at vi hadde startet. Jeg skrev blant annet en tråd her på KG. Det er litt rart å tenke tilbake på dette nå, men jeg følte meg litt ensom da.. At jeg ikke hadde funnet meg helt til rette.. Så igjen, hold ut!

Anonymous poster hash: 17ee2...385

[AnonymBruker]

Huff, dette går virkelig ikke bra... Går bare verre og verre, blir mer innesluttet for hver dag som går... Gruer meg til skolen hver dag. Jeg må virkelig være sosialt håpløs. Klassen blir mer og mer ekskluderende. De ser rart på meg hvis jeg ikke sier noe, men de vil ikke snakke med meg hvis jeg prøver å si noe heller.

Anonymous poster hash: 7b3cb...182

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Jeg startet på Universitetet når jeg var 23 år, og var generelt sett veldig usikker på meg selv. Følte ikke at jeg fungerte sosialt i det hele tatt. Tryggheten kom når jeg nærmet meg 27 år (som er ett år siden), og jeg følte meg som ett nytt menneske.

Så ha tro på at det blir bedre.

Anonymous poster hash: e2ec7...0d7

[AnonymBruker]

Føler med deg. Har vært gjennom det samme. Gikk 4,5 år på universitetet uten å snakke med noen.

Anonymous poster hash: f22e5...b70

[Tabris]

Et litt annet råd - må du være sosial i klassen? Jeg tok høyere utdanning da jeg var i slutten av tyveårene, og pratet ikke mer enn høflig småprat med noen i klassen og var heller ikke med noen sosiale sammenkomster på universitetet. Mulig det har litt med alder å gjøre, men jeg hadde mitt liv, mine venner, min familie og mitt nettverk. Jeg gikk på universitetet fordi jeg var svært interessert i faget, og hadde ikke behov for å sosialisere med klassen.

[Gjest Haaploes]

Hvilket universitet går du på, TS?

[AnonymBruker]

Et litt annet råd - må du være sosial i klassen? Jeg tok høyere utdanning da jeg var i slutten av tyveårene, og pratet ikke mer enn høflig småprat med noen i klassen og var heller ikke med noen sosiale sammenkomster på universitetet. Mulig det har litt med alder å gjøre, men jeg hadde mitt liv, mine venner, min familie og mitt nettverk. Jeg gikk på universitetet fordi jeg var svært interessert i faget, og hadde ikke behov for å sosialisere med klassen.

Ja, men om ts hadde flyttet til en ny by og er sent i tenårene så blir situasjonen litt annerledes...

Anonymous poster hash: 0e82a...101

[Tabris]

Ja, men om ts hadde flyttet til en ny by og er sent i tenårene så blir situasjonen litt annerledes...

Anonymous poster hash: 0e82a...101

Ja, da er det kanskje litt annerledes. Da må man jo skaffe seg nye venner og nytt nettverk på en eller annen måte. Organiserte hobbyer og felles interesser kan være en plattform. Jeg er selv introvert og ikke spesielt glad i å ta kontakt med fremmede mennesker, men jeg har fått meg mange nye venner bare det siste året pga hundekurs og hundetreninger som jeg nå deltar aktivt i.

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du?

Jeg startet på Universitetet når jeg var 23 år, og var generelt sett veldig usikker på meg selv. Følte ikke at jeg fungerte sosialt i det hele tatt. Tryggheten kom når jeg nærmet meg 27 år (som er ett år siden), og jeg følte meg som ett nytt menneske.

Så ha tro på at det blir bedre.

Anonymous poster hash: e2ec7...0d7

Har ikke så lyst til å si hvor gammel er, men det er jo fint å høre at det kan bli bra til slutt. Men hvordan klarte du deg i studietiden da, hvis det ikke var bra da?

Anonymous poster hash: 7b3cb...182