litt angst...? Dele erfaringer.

[IKL]

Jeg har lyst å lufte litt tanker her inne. Jeg fikk i desember i fjor plutselig angst "over natten". Jeg er bedre nå enn jeg var da fordi jeg har det mer stabilt i livet mitt nå. Jeg var ferdig utdannet sykepleier i juni og kjenner en trygghet i å ikke lenger måtte måles i alt jeg gjør på skolen, eksamen, praksis etc. I sommer hadde jeg en veldig fin periode, hvor jeg følte meg "normal" og klarte å leve normalt i 3-4 uker når jeg og familien hadde ferie sammen.

Nå er jeg i jobb. Jeg kan ofte sitte å grue meg, tenke og stresse meg opp når jeg er hjemmealene. Da kommer alle tankene til meg og jeg kan kjenne veldig på angsten. Noen dager er ikke angsten tilstede, men mer depressive tanker. Når jeg er på jobb har jeg det som ofte veldig fint og nyter at jeg føler meg som "mitt gamle jeg". Jeg har veldig problemer med tanken på at jeg skal ha mine barn alene uten min mann. Hvis han skal ut å reise har jeg garantert høyere angstnivå den dagen og jeg bare gleder meg til å legge meg om kvelden for å få en "pause" fra livet.

Er det noen som opplever det samme? Jeg har angst på en måte, men jeg kan på et vis kontrollere den. Når jeg møter venninner kan jeg plutselig begynne å tenke "herregud, nå får jeg sikkert angstfølelsen". Da kommer den så klart, hjerte banker i 200 og jeg blir veldig stressa.

Vil gjerne høre andre sine erfaringer =)

[justmyself]

Hei. Jeg kjenner meg igjen i noe du skriver. Jeg har prestasjonsangst, noe som ikke er bra for skolegangen min og eventuelt jobb og hverdagen min generelt... På ungdomsskolen leste jeg på lekser fra morgen til kveld, og kunne egentlig det meste, men allikevel var jeg redd for å ikke få en god karakter og ikke leve opp til forventningene og føle meg god nok... Jeg ble tilslutt utbrent og syk i over 1 måned... Jeg begynte etterhvert å hoppe over prøver for jeg var så nervøs, og jeg kjente nervesystemet mitt jobbe på spreng, hjerte dunket fort, kort i pusten, viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, negative tanker, destruktiv, trodde ikke på meg selv eller mine verdier og talenter og gråt mye. Jeg ble deprimert. Nå klarer jeg ikke jobbe med skole nesten, er så lei og sliten og er redd for å overarbeide igjen... Jeg sliter enda med angst for å prestere, men går til psykolog så det går rette veien.

Mitt råd til deg er å snakke med noen, enten psykolog, lege eller noen du føler deg trygg på.

Håper det ordner seg, kjære deg. Stor klem <3

[IKL]

Hei. Jeg kjenner meg igjen i noe du skriver. Jeg har prestasjonsangst, noe som ikke er bra for skolegangen min og eventuelt jobb og hverdagen min generelt... På ungdomsskolen leste jeg på lekser fra morgen til kveld, og kunne egentlig det meste, men allikevel var jeg redd for å ikke få en god karakter og ikke leve opp til forventningene og føle meg god nok... Jeg ble tilslutt utbrent og syk i over 1 måned... Jeg begynte etterhvert å hoppe over prøver for jeg var så nervøs, og jeg kjente nervesystemet mitt jobbe på spreng, hjerte dunket fort, kort i pusten, viste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg, negative tanker, destruktiv, trodde ikke på meg selv eller mine verdier og talenter og gråt mye. Jeg ble deprimert. Nå klarer jeg ikke jobbe med skole nesten, er så lei og sliten og er redd for å overarbeide igjen... Jeg sliter enda med angst for å prestere, men går til psykolog så det går rette veien.

Mitt råd til deg er å snakke med noen, enten psykolog, lege eller noen du føler deg trygg på.

Håper det ordner seg, kjære deg. Stor klem <3

Takk for svar! Godt å høre at du føler det går rette veien for deg. Jeg venter nå på henvising fra fastlege til en psykologtilbud i bydelen jeg bor i. Har ventet snart 3 uker så håper tilbudet snart kommer. Lykke til videre til deg også!

[LilleEirin]

Jeg har astma. Og kan, spesielt på kvelden om jeg er alene, bli så stressa over tanken på å plutselig få anfall og at medisinene mine ikke skal funke, at jeg får angstanfall hvor det føles ut som om jeg blir kvalt, eller at jeg har en klump i halsen...

Noen som har opplevd noe lignende?

[masekopp]

Jeg har astma. Og kan, spesielt på kvelden om jeg er alene, bli så stressa over tanken på å plutselig få anfall og at medisinene mine ikke skal funke, at jeg får angstanfall hvor det føles ut som om jeg blir kvalt, eller at jeg har en klump i halsen...

Noen som har opplevd noe lignende?

Ja, jeg har også astma og var redd for dette når jeg var mindre. Spesielt fordi det skjedde ofte da jeg var mindre at mamma måtte vekke meg om natten fordi jeg hadde anfall og ikke våknet. Så når jeg begynte med eget rom/var alene hjemme var jeg veldig redd.

Men bare husk at om du får anfall så ringer du 113 og de kommer jo og hjelper deg hvis det skjer