Hver dag hjemme er en drittdag

[AnonymBruker]

Hun høres utrygg ut og som ei med en utrygg tilknytning til omsorgspersonen/e.

Dette går altså på dere som foreldre.Anonymous poster hash: 8207c...528

Og hvordan begrunner du det faglig? Mener du utrygg/distansert, utrygg/ambivalent eller utrygg/desorganisert. For det er tre ulike utrygge tilknytningsformer, og når du påstår noe så alvorlig, må du i alle fall kunne begrunne dine påstander.

Anonymous poster hash: 6ab09...80a

[AnonymBruker]

Er barnet 2 år? Eller 15 mnd som du sier i HI?

Jeg håper inderlig du skjønner det er veeeeldig stor forskjell på 15 mnd og 24 mnd.

Anbefaler på det sterkeste appen The Wonder Weeks. Og det er veldig nyttig å lese seg opp på utviklingsfasene de går gjennom fra 0-3.

Appen er knallgod med tidslinje markert med lyn, sol, overskyet for å illustrere når du kan forvente de ulike humørene. Koder knekkes hele veien

Anonymous poster hash: 8207c...528

Jeg er Hi, altså er ikke personen du siterer meg...

Anonymous poster hash: 95821...f32

[AnonymBruker]

Ts her: hn er ikke utrygg, hvis vi er et fremmed sted vil hn mer enn gjerne utforske (f.eks i konfirmasjoner, dåp, hrsdager, fremmede steder med nye mennesker) på egenhånd. Jeg tror bare at hn forventer underholdning? Elsker som sagt å være ute, går ikke alene enda, tror det blir andre boller når hn går selv og vi kan være mer aktive sånn sett, men det er SLITSOMT sånn det er nå for tida. En mellomfase?

Anonymous poster hash: 95821...f32

[AnonymBruker]

Ok, så du har barnet i barnehagen mesteparten av tiden (nettopp begynt antar jeg) og han er plutselig ikke sammen med kjente omsorgspersoner lengre og så lurer du på hvorfor han klenger når han da har muligheten? Hvorfor ikke bare gi den nærheten og bekreftelsen han har behov for i stedet for å distansere seg og påstå at det handler om kjedsomhet, kontroll og underholdning?

Anonymous poster hash: 93c72...341

[AnonymBruker]

Ok, så du har barnet i barnehagen mesteparten av tiden (nettopp begynt antar jeg) og han er plutselig ikke sammen med kjente omsorgspersoner lengre og så lurer du på hvorfor han klenger når han da har muligheten? Hvorfor ikke bare gi den nærheten og bekreftelsen han har behov for i stedet for å distansere seg og påstå at det handler om kjedsomhet, kontroll og underholdning? Anonymous poster hash: 93c72...341

Ok, så du aner ikke hva du snakker om, hvor mye omsorg jeg gir og hvordan barnet var FØR barnehagestart, men forestiller deg alikevel at du kommer med et fantastisk innlegg, basert på synsing og å lese mellom linjene? Folk er rare

Anonymous poster hash: 95821...f32

[AnonymBruker]

Dette er en fase MIn var sånn, og nå har vi ei jente på tre år, som leker godt alene. Til tross for at vi imøtekom hennes ønske om nærhet.

Hun har også sovet i senga vår frem til nå nylig. Har blitt advart opp og ned og i mente om at hun aldri vil komme til å sove i egen seng. Men nå har hun bestemt seg for at det er like greit å sove i sin egen seng

Anonymous poster hash: 2c543...d91

[AnonymBruker]

Ok, så du aner ikke hva du snakker om, hvor mye omsorg jeg gir og hvordan barnet var FØR barnehagestart, men forestiller deg alikevel at du kommer med et fantastisk innlegg, basert på synsing og å lese mellom linjene? Folk er rare

Anonymous poster hash: 95821...f32

Skjønner du ikke att han ikke gjør det for å være vanskelig, men for att han kanskje har behov for litt mer stimuli? det er ikke uvanlig att så små barn kommer til deg om du sitter og slapper av. Startet han i barnehagen nå? I såfall er han kanskje mer klengete nå for att han får for lite tid med deg i hverdagen? Jenta mi er også sånn som du beskriver men jeg føler det ikke som ett orsk å finne på litt mer spennende ting som fenger mer. Er fullt kjør hele dagen og avslapping gjør jeg når hin har dagluren og på kvelden. Rydder jeg får jeg være i fred ei stund. Men å sitte å lese avis, strikke osv kan du ikke forvente å få gjøre uforstyrret når ungen bare er 15 mnd

Anonymous poster hash: 6b4d3...047

[Boletta]

Blir stadig overrasket over at folk ikke liker å leke med/være sammen med barna sine.

Finn på noe, aktiviser dere. Virker jo som om han kjeder seg...

(Og Joda, jeg synes det er slitsomt innimellom selv, men da finner jeg jo på noe).

[AnonymBruker]

Dette må være den perfekte oppskriften hvis man ønsker et bortskjemt og trassig barn

Anonymous poster hash: 95821...f32

Det er den perfekte oppskriften på å få det litt hyggelig hjemme en stund for så å få inn litt mer rutiner... Han er femten mnd bare. Jeg blir så forundret av foreldrensom blir så slitne av sine egne barn. Jeg er hjemme med nyfødt baby og jente 16 mnd og vi storkoser oss imens 4 åringen er i bgh. Klart det er slitsomt til tider, men jeg legger lista veldig lavt og dagene blir formet utifrå hennes humør.

Anonymous poster hash: d2139...a94

[AnonymBruker]

Barn er veldig ulike. Min eldste kunne aktivisere seg selv fra hun var ganske liten. Mens min yngste aldri klarte det. Ikke så mye som fem minutt av gangen. Han måtte ha oppmerksomhet absolutt hele tiden. Da de var små trodde jeg at begge var innenfor normalen, det er stort spenn i hva som er normalt.

Men da yngstemann begynte på ungdomsskolen, viste det seg at han hadde ADD. Jeg sier ikke at barnet til TS har det. Jeg sier bare at du ikke kan sammenligne med andre barn og tro at ditt skal oppføre seg som dem. Hvis ditt barn trenger å aktiviseres hele tiden, så må du aktivisere det hele tiden. Sånn er det bare.

Anonymous poster hash: 7fab8...acb

[bush babe]

Det er en fase vil jeg tro. Begge mine har vært sånn, og det var på den alderen der og før barnehagestart. Men det går over

Jeg blir forundret over alle mødrene her som mener barn skal lekes med hele dagen. Er det sånn dere har det? Husarbeid og avislesing skal gjøres etter leggetid?

Jeg leser avis og drikker kaffe i fred hver dag, det har barna lært seg, at det er ingen vits i å mase hvis jeg gjør det. De må også tåle at masse husarbeid blir gjort mens de er våkne. Av og til hjelper de til, av og til får de ikke det, da leker de.

Selv om barn har vært i bhg på dagen, skal vel ikke vi foreldre leke konstant med barna hver ettermiddag og helg? Skal de ikke bli litt selvstendige? Også en på 15 mnd kan tåle at han ikke alltid kan mase seg til leking?

Vi er flinke til å legge vekk mobil, og tv liker ikke barna mine noe særlig, men jeg skal da kunne sette meg ned i sofaen å snakke med mannen min/lese avis eller slappe av i en liten halvtime uten at det er neglekt?

Gi klar beskjed til barnet; at nå skal jeg drikke kaffe og lese avis, etter det kan jeg leke. Eller nå skal jeg vaske badet, så kan vi gå ut en tur etc. Da vet de hva de kan forholde seg til.

[AnonymBruker]

Veldig enig i siste innlegg!

Anonymous poster hash: a5a02...518

[Gumman87]

Kos med han , lek med han. Dette er en så liten periode av livet ditt. De vokser så fort!

[Gumman87]

Kan legge til at jeg har barn på samme alder. Vet at det kan være slitsomt, men prøv å gjør det beste ut av det. Jeg tar med mitt barn ofte på besøk og lekepark. Det er stas.