Hver dag hjemme er en drittdag

[AnonymBruker]

Har en femten mnd gammel unge. Går i bhg stort sett, men har en dag hjemme i uka + helg og ved sykdom... Hver dag hjemme er en drittdag. Sutring, grining, ingenting er bra nok, skal bæres hele tiden, å trille tur er gøy i 5 minutter, å gå og leie hånda er gøy, men begrenset hvor mye vi orker å gå i løpet av en dag. Maten er vond, senga er ikke bra nok, som sagt VELDIG mye grining og sutring. Blir gal! Er dette normalt?

Aner ikke om hn er sånn i barnehagen, men har ikke fått beskjed om det, heller det motsatte. Tør vel ikke annet, vel.

Anonymous poster hash: 95821...f32

[KvinneguidenBruker]

Husk at du som voksen setter stemning, hva liker du og hva gjør deg glad?

[AnonymBruker]

Husk at du som voksen setter stemning, hva liker du og hva gjør deg glad?

Det har ingenting med meg å gjøre, jeg er alltid blid mot ungen. Husk at nesten ingen er slik irl som de fremstår i et innlegg på internett

Jeg tror ungen mistrives her. Selvfølgelig er det dritspennende i barnehagen, masse unger, nye leker, mye skjer hele tiden. Men de fleste andre barn godtar vel å være hjemme også? Og underholder seg selv i større grad?

Anonymous poster hash: 95821...f32

[AnonymBruker]

Stakkars liten! Husk at han er liten og han har bare dere.... Kanskje han sliter med tenner eller noe? Har han vært sånn lenge? Bare pøs på med ting han elsker,sånn at dere for opp stemningen litt! La han sove sammen med dere hvis han ønsker det- hvis det er noe han liker best å spise så lag bare det!

Anonymous poster hash: d2139...a94

[AnonymBruker]

Det har ingenting med meg å gjøre, jeg er alltid blid mot ungen. Husk at nesten ingen er slik irl som de fremstår i et innlegg på internett

Jeg tror ungen mistrives her. Selvfølgelig er det dritspennende i barnehagen, masse unger, nye leker, mye skjer hele tiden. Men de fleste andre barn godtar vel å være hjemme også? Og underholder seg selv i større grad? Anonymous poster hash: 95821...f32

Jeg har en på 2, og han er også en "handful" å ha hjemme, for å si det sånn... Han går heldigvis i barnehagen hver dag, og der er han bare blid og enkel å ha med å gjøre, noe vi får tilbakemeldinger på nærmest daglig fra de som jobber der. I barnehagen er han også flink til å aktivisere seg selv, og til å ta initiativ til å leke med de andre barna.

Hjemme er det derimot en helt annen historie. Det er klaging, masing, sutring dagen lang, vi må leke med han på gulvet absolutt hele tiden (selv om vi har prøvd helt fra han var bitteliten å "lære" han til å leke alene). Han vil bare være ute, samme hva slags vær det er (noe jeg forsåvidt skjønner), men han gjør ALDRI som vi sier ute. Løper av gårde bort fra lekeplassen bare vi ser bort et bittelite øyeblikk osv.

Takk og lov for at han går i barnehagen alle hverdager, hadde ikke taklet å ha han hjemme fast enda en dag i uka...

Anonymous poster hash: 28fc2...ec3

[AnonymBruker]

Stakkars liten! Husk at han er liten og han har bare dere.... Kanskje han sliter med tenner eller noe? Har han vært sånn lenge? Bare pøs på med ting han elsker,sånn at dere for opp stemningen litt! La han sove sammen med dere hvis han ønsker det- hvis det er noe han liker best å spise så lag bare det! Anonymous poster hash: d2139...a94

Dette må være den perfekte oppskriften hvis man ønsker et bortskjemt og trassig barn

Anonymous poster hash: 95821...f32

[AnonymBruker]

Jeg har en på 2, og han er også en "handful" å ha hjemme, for å si det sånn... Han går heldigvis i barnehagen hver dag, og der er han bare blid og enkel å ha med å gjøre, noe vi får tilbakemeldinger på nærmest daglig fra de som jobber der. I barnehagen er han også flink til å aktivisere seg selv, og til å ta initiativ til å leke med de andre barna.

Hjemme er det derimot en helt annen historie. Det er klaging, masing, sutring dagen lang, vi må leke med han på gulvet absolutt hele tiden (selv om vi har prøvd helt fra han var bitteliten å "lære" han til å leke alene). Han vil bare være ute, samme hva slags vær det er (noe jeg forsåvidt skjønner), men han gjør ALDRI som vi sier ute. Løper av gårde bort fra lekeplassen bare vi ser bort et bittelite øyeblikk osv.

Takk og lov for at han går i barnehagen alle hverdager, hadde ikke taklet å ha han hjemme fast enda en dag i uka...Anonymous poster hash: 28fc2...ec3

Så det er flere som er sånn altså! Tror du det er alderen, eller personligheten?

Anonymous poster hash: 95821...f32

[Gjest Magdalene]

Så trist å lese.

Barn er en fulltidssyssel i den alderen, og mange er veldig fortvilte før språket kommer.

Hvorfor har du barnet hjemme en dag i uken? Er ikke det for at dere skal få kost dere sammen?

Dra på utflukter, finn på noe spennende. Om barnet fortsatt sover på dagtid, så hjelper jo det på at dagen ikke blir så lang?

Spis frokost, kle på dere og gå ut? Ta med mat, og ta lunsjen på lekeplassen før barnet skal sove.

Viktig å leke med barnet når du først gjør det, og ikke sitte med mobilen i hånden som så mange gjør (sier ikke at du gjør det altså).

Dra på åpen gård. I Oslo/Akershus er det mange!

[Japp]

Det har ingenting med meg å gjøre, jeg er alltid blid mot ungen. Husk at nesten ingen er slik irl som de fremstår i et innlegg på internett

Jeg tror ungen mistrives her. Selvfølgelig er det dritspennende i barnehagen, masse unger, nye leker, mye skjer hele tiden. Men de fleste andre barn godtar vel å være hjemme også? Og underholder seg selv i større grad?

Anonymous poster hash: 95821...f32

Forventer du at en unge på 15 mnd skal aktivisere seg selv store deler av dagen?

[Gjest Vinglasset]

Ta barnet med deg på besøk dersom du har noen kjente rundt deg.

Mine barn elsket å ha fri fra barnehagen for da gjorde vi ting vi ikke fikk gjort så mye ellers - som å besøke besteforeldre og oldeforeldre - eller venninner med barn. Vi gikk også i åpen barnehage - noe som alltid var populært.

Hvis barnet er sykt og må være inne så går det an å kose seg med noe morsomt på TV, en film eller lese en bok ... ?

[AnonymBruker]

Så det er flere som er sånn altså! Tror du det er alderen, eller personligheten? Anonymous poster hash: 95821...f32

Jeg tror kanskje mest at det er alderen, han vil så utrolig mye, men greier ikke å uttrykke på langt nær alt det han vil ennå. Han var mye enklere å ha med å gjøre da han var yngre, og virket da generelt mer fornøyd med tilværelsen også, så jeg håper at dette er en fase som går over!!

Anonymous poster hash: 28fc2...ec3

[AnonymBruker]

Jeg tror kanskje mest at det er alderen, han vil så utrolig mye, men greier ikke å uttrykke på langt nær alt det han vil ennå. Han var mye enklere å ha med å gjøre da han var yngre, og virket da generelt mer fornøyd med tilværelsen også, så jeg håper at dette er en fase som går over!!

Anonymous poster hash: 28fc2...ec3

Jo eldre de blir, jo mer krever de av foreldrene også. De nøyer seg jo ikke med å ligge under en babygym, mens mor surfer på mobilen.

Legg bort mobil, og husarbeid, og lek med ungen din!

Anonymous poster hash: b71a0...3d6

[AnonymBruker]

Jo eldre de blir, jo mer krever de av foreldrene også. De nøyer seg jo ikke med å ligge under en babygym, mens mor surfer på mobilen.

Legg bort mobil, og husarbeid, og lek med ungen din!

Anonymous poster hash: b71a0...3d6

Du vet fint lite om hva vi driver med mens vi er hjemme med sønnen vår! Mobil, nettbrett, tv osv er aldri i bruk (med mindre jeg for eksempel må besvare en innkommende telefonsamtale) mens han er våken.

Men noe husarbeid er vi faktisk nødt til å prøve å få gjort mens han er våken, ellers har vi ikke sjans til å rekke det. Støvsuging er jo forsåvidt også umulig å få gjort når han har lagt seg, siden han våkner av absolutt all lyd, så da vil vi jo ha det gående hele kvelden.

Jeg synes heller ikke det er for mye å forvente at et 2 år gammelt barn kan akseptere at mamma og pappa innimellom er opptatt med å for eksempel lese avisen eller bare å få sitte i fred i sofaen og strikke.

Selvsagt leker vi med sønnen vår, men jeg er faktisk interessert i å gjøre LITT annet i løpet av en lørdag enn å kun sitte på gulvet å bygge Duplo.

Anonymous poster hash: 28fc2...ec3

[emilia12]

Jo eldre de blir jo mer krever de av aktivitet og utfordringer. Tiden da babyen lå under babygymmen å kosa seg alene og mor fikk slappa av med mobil, pc osv er forbi. Er en naturlig del av utviklingen til ungen. I barnehagen skjer det noe hele tiden og barnet får ikke tid å kjede seg. Jenta mi er akkurat sånn og hun er 8 mnd. Men vi finner på ting og da går det fint. Blir trist av å lese om foreldre som synes det er ett ork å være sammen med barna sine.

[AnonymBruker]

Jeg synes heller ikke det er for mye å forvente at et 2 år gammelt barn kan akseptere at mamma og pappa innimellom er opptatt med å for eksempel lese avisen eller bare å få sitte i fred i sofaen og strikke.

Anonymous poster hash: 28fc2...ec3

Da syns jeg faktisk du forventer for mye av en toåring.

Min toåring kan gjerne leke for seg selv, men han kommer jo til meg eller mannen med gjevne mellomrom og vil ha oss med, vise oss noe etc..

Anonymous poster hash: b71a0...3d6

[AnonymBruker]

1. Nei du MÅ ikke gjøre husarbeid, det kan fint vente.

2. Selvfølgelig kan dere gjøre husarbeid sammen. Men da er der lurt å involvere barnet. Gi ham en egen klut. Gjør jobben til en lek. Lag mat sammen, gi ham oppgaver på butikken osv.

3. Nei, du kan ikke forvente at han skal aktiviteter seg selv, men du kan legge til rette fir det. Selvstendig lek er noe som må læres.

4. Dette går seg til. Jeg husker også noen tunge dager i den alderen. Men så blir de større, og dere kan snakke sammen. Plutselig kan dere legge felles planer og kommunisere om hva dere har lyst til/ikke lyst til og hvorfor.

Anonymous poster hash: 09cb9...4c4

[Japp]

Du vet fint lite om hva vi driver med mens vi er hjemme med sønnen vår! Mobil, nettbrett, tv osv er aldri i bruk (med mindre jeg for eksempel må besvare en innkommende telefonsamtale) mens han er våken.

Men noe husarbeid er vi faktisk nødt til å prøve å få gjort mens han er våken, ellers har vi ikke sjans til å rekke det. Støvsuging er jo forsåvidt også umulig å få gjort når han har lagt seg, siden han våkner av absolutt all lyd, så da vil vi jo ha det gående hele kvelden.

Jeg synes heller ikke det er for mye å forvente at et 2 år gammelt barn kan akseptere at mamma og pappa innimellom er opptatt med å for eksempel lese avisen eller bare å få sitte i fred i sofaen og strikke.

Selvsagt leker vi med sønnen vår, men jeg er faktisk interessert i å gjøre LITT annet i løpet av en lørdag enn å kun sitte på gulvet å bygge Duplo.

Anonymous poster hash: 28fc2...ec3

Du skriver i startinnlegget at barnet er 15 mnd, men het skriver du 2 år? Hvor gammel er han egentlig? For det er rimelig stor forskjell på en som bare er 1 år og 3 mnd, mot for 2 år!

[TrickyCicci]

Hvis barnet er 15mnd vil jeg tro det er ganske normalt. De dagene vi har hjemme med vesla (snart 13mnd), kjeder hun seg i hjelp hvis vi ikke gjør masse sammen. Det aller beste er ut å se på folk, etterfulgt av ut å leke på lekeplassen (altså sitte og grave i sanda med hendene sånn ca.. ).

Hun kan fint sitte 5-10minutter alene på gulvet innimellom, men søker ofte etter bekreftelse på at vi ser på henne leke (kan bli fornærma hvis jeg svarer på en sms).

Så tror det er normalt, samt at du kanskje er vel optimistisk til hvor selvgående de er.

[AnonymBruker]

Skjønner veldig godt hvordan du har det. Har selv en på 16 mnd og jeg gruer meg til den dagen i uka vi er hjemme. Føler meg så mislykket når han hyler og skriker og nekter å skifte bleie, ta på klær eller spise mat. Håper det bare er en fase.

Anonymous poster hash: b3777...5a8

[Gjest]

Bare en ting å gjøre - være mye ute. Unger er forskjellige og noen liker seg godt inne og andre igjen de må være mye ute i frisk luft og aktiviseres. En 15 mnd gammel pode er i en meget travel periode i sitt liv. Hadde en av hver jeg. Eldste måtte aktiviseres stort sett hele tiden (hvis ikke ble det sutring og gneging) no to var det totalt motsatte. Sorry, men har du barn så må du faktisk ofre andre ting du ønsker å gjøre.