Står bom fast hos psykologen

[AnonymBruker]

Som skrevet ovenfor har jeg veldig lite lyst til å bytte behandler. Ikke kun på grunn av mulig ny ventetid, men også fordi jeg for første gang i mitt liv føler at jeg faktisk har noen som er villig til å lytte og som viser at de bryr seg, men jeg vet ikke. Det er jo et valg mellom forståelse og bedring jeg må ta, da. Jeg tror EMDR ble foreslått allerede andre timen jeg hadde med henne. Grunnen til dette er at jeg husker svært lite av livet mitt. Det som gjør meg skeptisk til det er at jeg har lest om det. Både positive sider og negative sider, og det er de negative tingene jeg er redd for - å huske det jeg ikke vil huske. Jeg takler ting veldig, veldig dårlig og jeg vet ikke om jeg er klar for det enda. Anonymous poster hash: 9c80f...998

Jeg tror også (etter hva du skriver her) du skal forsøke mer hos henne, og ikke bytte pga dette. Men det er kjempeviktig at du snakker med henne om disse tankene, at hun presser deg, at du er skeptisk til EMDR. Men også det positive, at du føler at hun lytter og bryr seg. Når hun vet hvordan du opplever presset (som sikkert er velment), så kan hun lettere komme i en posisjon der hun kan hjelpe deg.

Anonymous poster hash: 2fb71...d31

[mie23]

Takk ja. Kunne ønske min psykolog tenkte så langt.

[TrueNorth]

Hei! Terapi skal for de fleste virke seinest etter 6 samtaler. Gjør det ikke det, så skal ideelt psykologen innlede en dialog om hvordan man kan jobbe anderledes. Egentlig er en løpende dialog om hvordan man best kan jobbe sammen det aller beste. For at terapi skal funke så er det viktig at den oppleves som meningsfull for klienten, derfor er det veldig viktig at man gir tydelig feedback på hva som har noe for seg og hva man ønsker mindre av. Ofte vet man jo ikke helt mulighetene, men om man klarer å si noe om hva man vil prioritere å jobbe med først, så skal psykologen kunne foreslå noe ut fra det. En diagnose er ikke alltid nødvendig for behandling, symptomene/hva man vil jobbe med er mer sentralt der, men må settes av helseadministrative grunner. Så kort fortalt, si fra at du ønsker å jobbe mer direkte med ett av dine problemer, for eksempel sosial angst, eller hva det nå er. Så kan dere diskutere eksponering. Eller om det er grubling, så kan dere diskutere metakognitiv terapi. Eller om det er PTSD - EMDR, og så videre. Psykologer har jo litt forskjellige tilnærminger, men det er uansett meninga at det skal føre til endring, så ikke være redd for å ta dette opp! Lykke til!

[AnonymBruker]

Som skrevet ovenfor har jeg veldig lite lyst til å bytte behandler. Ikke kun på grunn av mulig ny ventetid, men også fordi jeg for første gang i mitt liv føler at jeg faktisk har noen som er villig til å lytte og som viser at de bryr seg, men jeg vet ikke. Det er jo et valg mellom forståelse og bedring jeg må ta, da.

Jeg tror EMDR ble foreslått allerede andre timen jeg hadde med henne. Grunnen til dette er at jeg husker svært lite av livet mitt. Det som gjør meg skeptisk til det er at jeg har lest om det. Både positive sider og negative sider, og det er de negative tingene jeg er redd for - å huske det jeg ikke vil huske. Jeg takler ting veldig, veldig dårlig og jeg vet ikke om jeg er klar for det enda.

Anonymous poster hash: 9c80f...998

Ok, men da er det vel best å prøve og si det til henne. Kommunisere hva du ønsker, for kommunikasjon er ganske så viktig. Jeg liker i hvert fall å vite hva som blir gjort og hvorfor, men samtidig også kunne få lov til å si nei eller at jeg ikke er klar.

Anonymous poster hash: d022d...4d9