For lite (positiv) oppmerksomhet?

[AnonymBruker]

Har ei jente på tre år, som virkelig begynner å vise meninger og der ganske høylytt. Hun maser også veldig om samme ting igjen og igjen. Og hun tuller en del ved leggetid, men er veldig flink når hun først er i seng.

Jeg har en gnagende følelse av at det er jeg som er hovedproblemet. Tiden er kort mellom barnehage og leggetid og jeg er kanskje litt for utilgjengelig for henne Trist, men sant. Men nå kan jeg hvertfall gjøre noe med det. Jeg er nok også streng og glemmer litt å være morsom med barnet. Dette skal jeg også jobbe med.

Men noen konkrete spørsmål: Hun spør f.eks om en bestemt leke, like før middag. Jeg sier at vi skal spise først, så kan hun få leke etterpå. Likevel fortsetter hun å mase. Hva skal jeg gjøre da? Overse masingen, eller gi henne en advarsel om at fortsetter hun å mase så blir det ikke lek med den leken etter middag?

Hun vil gjerne herje og tulle litt før vi går på badet. Problemet da er at hun blir sint og vil ikke stoppe, for det er jo gøy. Ville det vært en ide å herjet litt før på dagen? Og når hun først blir sint, så sier jeg at om hun ikke hører så blir det ikke eventyr på senga. Det fungerer, hun kommer på badet da. Men det er så kjedelig å hele tiden måtte mase og "true" med slike ting. Men det er kanskje sånn det skal være å være mamma til en treåring?

Anonymous poster hash: b037e...869

[Gjest Magdalene]

Forberedelse er tingen her i huset hvertfall.

"du kan hente den leken nå, men du skal spise middag før du får leke med den.."..

"Nå skal vi gå på bade om en kort stund, men vi kan gjerne like litt først"

" Nå er det ikke lenge til vi skal gå på badet..etc".

Også må jeg inrømme at vi har brukt en del konkurranser, og gjør det til tider fortsatt på femåringen.

- første mann til badet

- Nå skal jeg telle hvor lang tid du bruker på å xxx

- Skal vi se hvem som er raskest etc...

[Sushi]

Masing kan du ignorere og eventuelt avlede ("Du kan leke med den etter middag. Vil du hjelpe meg å dekke på?"). Hvis du vil slippe å true så kan du heller gi henne et enkelt valg. "Vil du gå på badet selv eller skal jeg bære deg?" Det er jo en slags trussel, men en mer naturlig konsekvens enn å droppe lesing på senga. Når hun blir sur: ignorer det og fortsett legginga som vanlig.

Ellers kjenner jeg meg igjen. Man kan bli gal av den grensetestinga! Det er ikke nødvendigvis du som gjør noe feil.

[mara2012]

Det krever litt masing fra din side, men det går nok inn til slutt. Har en treåring her også, og hun tester grensene hele tiden.

I det sistr har hun derimot blitt flinkere til å høre etter, fordi jeg står på mitt. Jeg har også måtte jobbe med min egen tålmodighet og ikke la alt påvirke humøret mitt så lett, og ved å holde god stemning, forstår hun heller alvoret de få gangene jeg må bli litt streng og da hører hun etter, då vi stort sett kan gå tilbake til god stemning.

[AnonymBruker]

Masing kan du ignorere og eventuelt avlede ("Du kan leke med den etter middag. Vil du hjelpe meg å dekke på?"). Hvis du vil slippe å true så kan du heller gi henne et enkelt valg. "Vil du gå på badet selv eller skal jeg bære deg?" Det er jo en slags trussel, men en mer naturlig konsekvens enn å droppe lesing på senga. Når hun blir sur: ignorer det og fortsett legginga som vanlig.

Ellers kjenner jeg meg igjen. Man kan bli gal av den grensetestinga! Det er ikke nødvendigvis du som gjør noe feil.

Den siste setningen traff meg midt i hjertet!! For jeg føler stadig vekk jeg må feile på noe da hun stadig tester ut det samme.

Jeg forsøker også å si, noen ganger at enten så går du selv ellers så bærer jeg. Men noen ganger blir jeg tydelig irritert, og det burde jeg jo egentlig ikke..

Anonymous poster hash: b037e...869

[AnonymBruker]

Det krever litt masing fra din side, men det går nok inn til slutt. Har en treåring her også, og hun tester grensene hele tiden.

I det sistr har hun derimot blitt flinkere til å høre etter, fordi jeg står på mitt. Jeg har også måtte jobbe med min egen tålmodighet og ikke la alt påvirke humøret mitt så lett, og ved å holde god stemning, forstår hun heller alvoret de få gangene jeg må bli litt streng og da hører hun etter, då vi stort sett kan gå tilbake til god stemning.

En ting som jeg må lære meg. Å legge fra meg den tingen vi er uenige om etter å ha pratet om det. I stede så tar jeg det opp igjen og opp igjen til det kjedsommelige.

Anonymous poster hash: b037e...869

[Sushi]

Den siste setningen traff meg midt i hjertet!! For jeg føler stadig vekk jeg må feile på noe da hun stadig tester ut det samme.

Jeg forsøker også å si, noen ganger at enten så går du selv ellers så bærer jeg. Men noen ganger blir jeg tydelig irritert, og det burde jeg jo egentlig ikke..Anonymous poster hash: b037e...869

Jeg tenker også ofte at jeg må gjøre noe veldig feil, men det er egentlig bare dumme tanker. Helt normalt at treåringer tester oss igjen og igjen og igjen! Og det ER vanskelig å ikke bli irritert.

[kisskissbangbang]

Helt enig med Sushi, det er vanskelig å ikke bli irritert, og jeg kam også føle at hodet mitt holder på å eksplodere når min treåing setter igang.

Jeg løser veldig mye med tull og tøys. Han responderer bra på det og glemmer ofte at han var i gang med trossing og mas. Men det faller seg kanskje ikke naturlig for deg å tøyse så mye?

[kisskissbangbang]

Jeg føler forresten også ofte at jeg "bare" maser og truer. Det blir dessverre alt for lett å ty til det når en er stresset og sliten. Men som sagt veg jeg at han responderer mye bedre på andre ting, så prøver stadig å bli mindre masete, og å bruke mindre trusler.

[Sushi]

Her funker det også bra å tulle og avlede. Likevel blir det fort irritert masing når jeg er sliten, og påfølgende dårlig samvittighet. Samtidig tenker jeg at de trenger å skjønne at andre blir påvirket av det de gjør, så jeg prøver i det minste å forklare min egen irritasjon etterpå. "Jeg blir irritert når du gjør xx fordi..." - og så kan jeg godt unnskylde meg for at jeg snakka for surt til henne.

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke bare la hun ha den leken i fanget eller på bordet mens hun spiser, også slipper dere den krangelen??? Hvorfor er det noe å lage dårlig stemning av??

Anonymous poster hash: 83656...fc1

[Gjest brutal_mann]

To tips:

Fortell på veien fra barnehagen og hjem hva som skal skje hjemme. Flett det inn mens du interesserer deg for barnets dag. (Hvis barnet har interesse av å fortelle da. Mine to var i hver sin ende av skalaen der... En jabbet hull i hodet på oss, den andre ble grinete om vi snakket med han etter barnehagen).

Involver barnet i matlagingen. Ja, det tar lenger tid, det blir litt søl, men det knyter bånd. Før du vet ordet av det har den lille tappen flyttet hjemmefra

Endret 1. september 2014 av brutal_mann

[Gjest Stjerner og planeter]

To tips:

Fortell på veien fra barnehagen og hjem hva som skal skje hjemme. Flett det inn mens du interesserer deg for barnets dag. (Hvis barnet har interesse av å fortelle da. Mine to var i hver sin ende av skalaen der... En jabbet hull i hodet på oss, den andre ble grinete om vi snakket med han etter barnehagen).

Involver barnet i matlagingen. Ja, det tar lenger tid, det blir litt søl, men det knyter bånd. Før du vet ordet av det har den lille tappen flyttet hjemmefra

ååååå.....

[AnonymBruker]

Hvorfor ikke bare la hun ha den leken i fanget eller på bordet mens hun spiser, også slipper dere den krangelen??? Hvorfor er det noe å lage dårlig stemning av??

Anonymous poster hash: 83656...fc1

Fordi det er prinsipp. Hvis hun får ha leker ved bordet nå, når skal hun da lære ordentlig bordskikk? Vente til hun blir 5 kanskje? 10? Tror ikke det blir noe lettere med årene, og plutselig har du en tenåring som sitter å spiller på mobilen ved bordet under middagen…

Anonymous poster hash: 16208...b7c

[AnonymBruker]

Fordi det er prinsipp. Hvis hun får ha leker ved bordet nå, når skal hun da lære ordentlig bordskikk? Vente til hun blir 5 kanskje? 10? Tror ikke det blir noe lettere med årene, og plutselig har du en tenåring som sitter å spiller på mobilen ved bordet under middagen

Anonymous poster hash: 16208...b7c

Joda, jeg ser den. Men det er mye lettere å snakke litt fornuft til en som er litt eldre enn en treåring. Det kan fort bli en ond sirkel med mye kjefting og negativitet om man skal gjøre mye av prinsipp i den alderen. Tror nok ikke bordskikken avhenger av om hun fikk ha med seg en leke ved middagen...

Anonymous poster hash: 83656...fc1

[Kattugla]

Joda, jeg ser den. Men det er mye lettere å snakke litt fornuft til en som er litt eldre enn en treåring. Det kan fort bli en ond sirkel med mye kjefting og negativitet om man skal gjøre mye av prinsipp i den alderen. Tror nok ikke bordskikken avhenger av om hun fikk ha med seg en leke ved middagen...

Anonymous poster hash: 83656...fc1

Fordi det er viktig at barn lærer fra ung alder at de ikke kan mase seg til ting. Og hvis mamma har allerede sagt nei til leker ved middagsbordet, for så å gå tilbake på det når ungen maser nok, vil det åpne opp for 'forhandlinger' på alle andre arenaer også. Hvis barn lærer seg at masing og sutring fungerer for å få viljen sin, så er det akkurat det de vil gjøre.

[plix]

Hvorfor ikke bare la hun ha den leken i fanget eller på bordet mens hun spiser, også slipper dere den krangelen??? Hvorfor er det noe å lage dårlig stemning av??

Anonymous poster hash: 83656...fc1

Snarveier for å slippe dårlig stemning av er som å gjøre seg selv en bjørnetjeneste, det blir litt halvveis disiplinering og tilslutt biter bjørnen deg bak

[AnonymBruker]

Fordi det er viktig at barn lærer fra ung alder at de ikke kan mase seg til ting. Og hvis mamma har allerede sagt nei til leker ved middagsbordet, for så å gå tilbake på det når ungen maser nok, vil det åpne opp for 'forhandlinger' på alle andre arenaer også. Hvis barn lærer seg at masing og sutring fungerer for å få viljen sin, så er det akkurat det de vil gjøre.

Jeg mente aldri at man først skulle si nei for så å gi etter på det. Jeg syntes man kan tenke seg litt om før man sier nei. Jeg syntes altfor mange foreldre sier for fort nei bare fordi de kan det. Det tror jeg skaper stor missnøye hos barn som igjen gir grobunn for "trass" . Såvisst skal vi lære barna våre å oppføre seg pent og skikkelig, men kan man fint klare uten å si "nei av prinsipper".

Anonymous poster hash: 83656...fc1

[AnonymBruker]

Snarveier for å slippe dårlig stemning av er som å gjøre seg selv en bjørnetjeneste, det blir litt halvveis disiplinering og tilslutt biter bjørnen deg bak

Her er det ikke snakk om snarveier i det hele tatt. Det er snakk om å lære barn hva som er viktig og ikke. Hvis dere tenker dere om skader det absolutt ingen å ha en leke ved siden av seg ved middagen. Det er bare noe vi som voksne ser på som en uting, derfor sier vi nei! For meg virker det som en snarvei å si nei til det meste bare fordi man ikke gidder å nyansere situasjonene!

Anonymous poster hash: 83656...fc1

[Sushi]

Her er det ikke snakk om snarveier i det hele tatt. Det er snakk om å lære barn hva som er viktig og ikke. Hvis dere tenker dere om skader det absolutt ingen å ha en leke ved siden av seg ved middagen. Det er bare noe vi som voksne ser på som en uting, derfor sier vi nei! For meg virker det som en snarvei å si nei til det meste bare fordi man ikke gidder å nyansere situasjonene! Anonymous poster hash: 83656...fc1

Enig i at man ikke skal si nei bare for å si nei, men leker ved bordet er ikke så praktisk. De blir jo fort skitne og fulle av mat, og de tar oppmerksomheten bort fra spisingen. Men om man vil slippe å si nei så kan man jo la barnet hente leken og så si "ja, den kan du leke med etter middag! Vi legger den her borte så lenge!"