Bivirkninger etter p-pilleslutt

[heddamor]

Heisann,

Litt usikker på hvor jeg skulle poste denne - men prøver så får heller noen korrigere meg.

For en del måneder siden begynte jeg på p-pillene yasmin. Jeg gikk knapt på de en måned før jeg ble såppass deprimert at jeg bare måtte slutte. Jeg er egentlig en veldig glad jente som gleder meg over livet, men når jeg gikk på de klarte jeg ikke bli glad for noe som helst. Samme hvor mye bra som skjedde følte jeg meg bare helt nummen, trist, gråt av ingenting og ville bare grave meg ned.

Nå er det noen måneder siden jeg slutta og ting har stabilisert seg til hverdags, men jeg har merket at når mensen kommer og pms så har jeg enda verre humørsvigninger enn jeg hadde ved samme tider før jeg begynte på p-piller. Jeg har mensen nå og smaker nok en gang på disse deprimerte følelsene.

Hvor lang tid har det tatt for dere før hormonene har stabilisert seg igjen? Er det eventuelt noe man kan gjøre for å få litt fortgang på prosessen?

Kan virkelig ikke fordra disse følelsene. Jeg blir så trist at det føles som jeg blir kvelt og det var virkelig ikke sånn før. Vil være den glade jenta jeg egentlig er!

[AnonymBruker]

hormoner kan bruke over et halvt år på å stabilisere seg. mine er ikke i orden igjen selv om det har gått snart 6 mnd siden jeg skulle tatt p-sprøyta

Anonymous poster hash: a6883...e3c

[heddamor]

hormoner kan bruke over et halvt år på å stabilisere seg. mine er ikke i orden igjen selv om det har gått snart 6 mnd siden jeg skulle tatt p-sprøyta

Anonymous poster hash: a6883...e3c

Huff!! Føler med deg.

[AnonymBruker]

Huff!! Føler med deg.

helt jævlig. en dag er jeg så kåt at bare synet av kjæresten gjør med gal, mens en annen dag kan jeg se på porno eller noen på tv og tenke "hvorfor gidder de?". i tilleg til det er mensen helt fucka så jeg må gå med truseinnlegg hele tiden da jeg plutselig kan begnne å blø.

Anonymous poster hash: a6883...e3c

[*AM*]

Hei,

Har det på samme måte med Yasmin, helt grusomt.

Jeg blir fryktelig usikker, og tror ikke kjæresten min vil ha meg, er sjalu og sikkelig lei meg. Griner for ingenting.

Så føler med deg.

Vil og bare være den glade muntre jenta jeg var før.

[heddamor]

Hei,

Har det på samme måte med Yasmin, helt grusomt.

Jeg blir fryktelig usikker, og tror ikke kjæresten min vil ha meg, er sjalu og sikkelig lei meg. Griner for ingenting.

Så føler med deg.

Vil og bare være den glade muntre jenta jeg var før.

Åh, det er akkurat sånn jeg er blitt også!

Jeg har alltid vært bittelitt usikker, men dette her er jo helt på viddene!

Er som at hormonene klarte å finne akkurat bryterne for dette i kroppen og skru de opp på maks!

Kjennes ut som at det spiser en opp innenifra.

Håper det går over for oss snart! :/

[*AM*]

Åh, det er akkurat sånn jeg er blitt også!

Jeg har alltid vært bittelitt usikker, men dette her er jo helt på viddene!

Er som at hormonene klarte å finne akkurat bryterne for dette i kroppen og skru de opp på maks!

Kjennes ut som at det spiser en opp innenifra.

Håper det går over for oss snart! :/

Morsomt, jeg har også vært litt usikker, men dette tar helt av. Blir jo helt paranoid. Jeg tror kjæresten min er utro hele tiden, og at han ikke vil ha meg. Kommenterer han ei fin dame på tv, så griner jeg jo i mange timer.

Det er forferdelig, og jeg sluttet med pillene for ca 7 mnd siden eller no..

[heddamor]

Morsomt, jeg har også vært litt usikker, men dette tar helt av. Blir jo helt paranoid. Jeg tror kjæresten min er utro hele tiden, og at han ikke vil ha meg. Kommenterer han ei fin dame på tv, så griner jeg jo i mange timer.

Det er forferdelig, og jeg sluttet med pillene for ca 7 mnd siden eller no..

Hjelpes, huff det høres helt forferdelig ut

Får jo så dårlig samvittighet ovenfor kjæresten også for at jeg føler jeg blir så "needy".

Alt som kan tolkes negativt blir det. Heldigvis klarer jeg å bite i meg det meste å ikke la det gå utover han, men omg om han bare hadde kunne koblet seg på følelsesregisteret mitt litte grann så tror jeg han hadde blitt slått rett i bakken av smerte. :S

Jeg føler heldigvis ikke at min er utro, men jeg er livredd for å ikke være bra nok - eller at noen han har vært med før har vært bedre enn meg på noe som helst. Eller at han skal like noen bedre enn meg. At han savner noe jeg ikke kan gi.

Det er jo helt på bærtur, og han er veldig flink til å avkrefte alt dette når jeg forsiktig hinter frempå at jeg er usikker. Men milde himmel så vondt det gjør inni meg.

Jeg vil være den selvsikre jenta jeg egentlig er som gjør mine ting og vet at alt kommer til å gå bra uansett - ikke dette needy, usikre og depressive trollet som disse hormonene gjør meg til!!!!!

Og 7 måneder?! Det er jo sykt. Stakkars deg ! Sender masse medfølelse!

[*AM*]

Hjelpes, huff det høres helt forferdelig ut

Får jo så dårlig samvittighet ovenfor kjæresten også for at jeg føler jeg blir så "needy".

Alt som kan tolkes negativt blir det. Heldigvis klarer jeg å bite i meg det meste å ikke la det gå utover han, men omg om han bare hadde kunne koblet seg på følelsesregisteret mitt litte grann så tror jeg han hadde blitt slått rett i bakken av smerte. :S

Jeg føler heldigvis ikke at min er utro, men jeg er livredd for å ikke være bra nok - eller at noen han har vært med før har vært bedre enn meg på noe som helst. Eller at han skal like noen bedre enn meg. At han savner noe jeg ikke kan gi.

Det er jo helt på bærtur, og han er veldig flink til å avkrefte alt dette når jeg forsiktig hinter frempå at jeg er usikker. Men milde himmel så vondt det gjør inni meg.

Jeg vil være den selvsikre jenta jeg egentlig er som gjør mine ting og vet at alt kommer til å gå bra uansett - ikke dette needy, usikre og depressive trollet som disse hormonene gjør meg til!!!!!

Og 7 måneder?! Det er jo sykt. Stakkars deg ! Sender masse medfølelse!

Hjelpes, huff det høres helt forferdelig ut

Får jo så dårlig samvittighet ovenfor kjæresten også for at jeg føler jeg blir så "needy".

Alt som kan tolkes negativt blir det. Heldigvis klarer jeg å bite i meg det meste å ikke la det gå utover han, men omg om han bare hadde kunne koblet seg på følelsesregisteret mitt litte grann så tror jeg han hadde blitt slått rett i bakken av smerte. :S

Jeg føler heldigvis ikke at min er utro, men jeg er livredd for å ikke være bra nok - eller at noen han har vært med før har vært bedre enn meg på noe som helst. Eller at han skal like noen bedre enn meg. At han savner noe jeg ikke kan gi.

Det er jo helt på bærtur, og han er veldig flink til å avkrefte alt dette når jeg forsiktig hinter frempå at jeg er usikker. Men milde himmel så vondt det gjør inni meg.

Jeg vil være den selvsikre jenta jeg egentlig er som gjør mine ting og vet at alt kommer til å gå bra uansett - ikke dette needy, usikre og depressive trollet som disse hormonene gjør meg til!!!!!

Og 7 måneder?! Det er jo sykt. Stakkars deg ! Sender masse medfølelse!

Der satt du ord på flere ting jeg sliter med, det å ikke føle seg god nok. Grøss, også redd for å ikke strekke til.

Jeg er nå der at jeg vurderer legetime, for å se om jeg kan gjøre noe, frem til alt er på stell igjen.

Meld meg gjerne når du har det som værst

[heddamor]

Der satt du ord på flere ting jeg sliter med, det å ikke føle seg god nok. Grøss, også redd for å ikke strekke til.

Jeg er nå der at jeg vurderer legetime, for å se om jeg kan gjøre noe, frem til alt er på stell igjen.

Meld meg gjerne når du har det som værst

Takk i lige måde! Vi får støtte hverandre oppi disse hormon berg og dalbanenen!

[*AM*]

Takk i lige måde! Vi får støtte hverandre oppi disse hormon berg og dalbanenen!

Ja det må vi absolutt hehe. MIn begynner å komme på litt retur nå..

Endelig, for denne gang..