Trenger tips til å roe litt ned

[AnonymBruker]

Skriver dette som AB.

Jeg trenger tips til hvordan jeg kan lære meg å puste med magen og ikke stresse så mye. Jeg synes egentlig ikke at jeg stresser så fælt, men jeg prøver så godt jeg kan å komme meg tilbake til jobb etter lang tids fysisk sykdom. Nå jobber jeg kun 3 dager i uken.

Er samboer uten barn (vi er i 40-årene), men vi har endel dyr å ta vare på, og de tar jo sin tid selvom det er veldig hyggelig. Jobben er veldig fleksibel og ettermiddag/kveld + hjemmekontor på dagtid.

Problemet er at jeg bestandig har vært en person med 100 baller i luften og det er vanskelig for meg å si "nei" til ting. Jeg er kjempeinteressert og glad i jobben jeg har, og har ingenting å klage over - men jeg blir så inmari fort skikkelig sliten! Så sliten at jeg ble kjørt med ambulanse til sykehus for 14 dg siden pga høyt blodtrykk og brystsmerter (har hatt hjerteinfarkt to ganger tidligere).

Det jeg har blitt MYE flinkere til, er å gjøre ingenting. Etter råd fra legen kan jeg nå sette på TV'n midt på dagen å se "dumme" serier og blanke ut hjernen. I tillegg prøver jeg å spise så sunt og bra som mulig. Jeg får mosjon gjennom mye aktivitet ute i skog og mark (ikke hver dag jeg har så mye overskudd som jeg ønsker, men prøver likevel).

Mitt største problem er:
1) dårlig samvittighet for alt jeg skulle ha gjort (vaske, male, vedlikehold, mer tid til dyrene, mer besøk)
2) søvn. Jeg er dårlig på å få nok søvn fordi jeg er nattemenneske - meg jeg gjør så godt jeg kan.

I tillegg er det liten forståelse fra venner og familie om at når jeg nå jobber så bruker jeg all min energi på dette og har derfor lite igjen til å ta imot besøk. Og jeg får dårlig samvittighet for å si nei til besøk gang på gang.

Jeg søker rett og slett tips og råd og kanskje noen vil dele egne erfaringer.

På forhånd tusen takk!

Anonymous poster hash: 37be8...3b2

[mckinley]

Dette høres slitsomt ut. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Stress og dårlig samvittighet for det man ikke rekker og det folk måtte mene og stive skuldre henger stort sett sammen med én ting til: at man ikke er helt fornøyd med seg selv. At man ikke føler at man strekker helt til. Klassisk "flink pike som setter andres mening foran sin egen og ikke tør å sette grenser".

Jeg merker en stor bedring i alle disse tingene etter at jeg begynte å prioritere meg selv. Det var veldig uvant i begynnelsen, jeg merket en stor motstand i folkene rundt meg. De var vant til at jeg var medgjørlig og lot meg overkjøre, så de syntes tydelig det var litt ubehagelig at jeg forandret meg. Men for en befrielse! Jeg tvang meg selv til å følge disse reglene:

1. Bli mer bevisst på kroppen din og kjenn etter så ofte du kan. Bare når du står i køen på butikken eller når du sitter på et venterom/en buss/står i dusjen: lukk gjerne øynene og spør deg selv: hvordan har jeg det? Hva er det som rører seg i meg nå? Ikke døm det som kommer opp. Vær raus med deg selv og tillat deg selv å bare være Du skal bare sjekke, ikke kontrollere eller forandre. Minn deg selv på at det er greit.

2. Smil til deg selv i speilet og press ut et kompliment hver dag, helst flere ganger om dagen. Si de tingene du alltid har hatt lyst til å høre fra andre. Trøst deg selv, gi deg selv den omsorgen du behøver. Den eneste du har et garantert livslangt forhold til, er deg selv. Så sørg for at det blir et godt forhold!

3. Si nei oftere, øv deg på det. Er det rettferdig at du alltid skal stå på pinne? Nei. Uansett blir du mer respektert om du sier nei av og til. En person som alltid sier ja er ikke særlig attraktiv, er hun? Du vil jo ikke være tilgjengelig hele tiden. La dem savne deg og prøv å gi blaffen i hva andre måtte tenke. Du skylder dem ingenting. Minn deg selv på det.

4. Krev mer av folkene rundt deg. Hvis de sliter deg ut, er de ikke verdt det. Hvorfor tror du at du er her på jorden, egentlig? For å please andre?

5. Kos deg. Kos deg så mye du klarer. Nyt det som er rett foran nesen din her og nå, unn deg det som gleder deg. Du fortjener å kose deg. Hvem sier at livet skal være så seriøst?

SÅ: egenkjærlighet, grensesetting, kosing og mot til å gi blaffen i omgivelsene. De bryr seg ikke så mye som du tror uansett.

[AnonymBruker]

Dette høres slitsomt ut. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Stress og dårlig samvittighet for det man ikke rekker og det folk måtte mene og stive skuldre henger stort sett sammen med én ting til: at man ikke er helt fornøyd med seg selv. At man ikke føler at man strekker helt til. Klassisk "flink pike som setter andres mening foran sin egen og ikke tør å sette grenser".

Jeg merker en stor bedring i alle disse tingene etter at jeg begynte å prioritere meg selv. Det var veldig uvant i begynnelsen, jeg merket en stor motstand i folkene rundt meg. De var vant til at jeg var medgjørlig og lot meg overkjøre, så de syntes tydelig det var litt ubehagelig at jeg forandret meg. Men for en befrielse! Jeg tvang meg selv til å følge disse reglene:

1. Bli mer bevisst på kroppen din og kjenn etter så ofte du kan. Bare når du står i køen på butikken eller når du sitter på et venterom/en buss/står i dusjen: lukk gjerne øynene og spør deg selv: hvordan har jeg det? Hva er det som rører seg i meg nå? Ikke døm det som kommer opp. Vær raus med deg selv og tillat deg selv å bare være Du skal bare sjekke, ikke kontrollere eller forandre. Minn deg selv på at det er greit.

2. Smil til deg selv i speilet og press ut et kompliment hver dag, helst flere ganger om dagen. Si de tingene du alltid har hatt lyst til å høre fra andre. Trøst deg selv, gi deg selv den omsorgen du behøver. Den eneste du har et garantert livslangt forhold til, er deg selv. Så sørg for at det blir et godt forhold!

Jeg har egentlig ingen problemer med å ikke like meg selv. Er ganske fornøyd skal jeg innrømme...

3. Si nei oftere, øv deg på det. Er det rettferdig at du alltid skal stå på pinne? Nei. Uansett blir du mer respektert om du sier nei av og til. En person som alltid sier ja er ikke særlig attraktiv, er hun? Du vil jo ikke være tilgjengelig hele tiden. La dem savne deg og prøv å gi blaffen i hva andre måtte tenke. Du skylder dem ingenting. Minn deg selv på det.

Det jeg syne ser vanskelig å si nei til er å få besøk. Og dette er spesielt av familie som bor et par timer unna (foreldre, søsken, nieser og nevøer). Jeg føler jo at jeg "skylder" de noe. Ikke sånn sett, men at man tar imot invitasjoner til barnebursdager osv. I tillegg til at det får være grenser for hvor mange ganger jeg sier nei takk til noe besøk eller å dra på besøk...

4. Krev mer av folkene rundt deg. Hvis de sliter deg ut, er de ikke verdt det. Hvorfor tror du at du er her på jorden, egentlig? For å please andre?

Utfordringen er at man blir fort venneløs når man ikke har overskudd til å holde kontakten.

5. Kos deg. Kos deg så mye du klarer. Nyt det som er rett foran nesen din her og nå, unn deg det som gleder deg. Du fortjener å kose deg. Hvem sier at livet skal være så seriøst?

Hehe livsnyter har jeg alltid vært. Jeg har en fin evne til å nyte mye her og nå. Spesielt ved å gå i fjellet og i skogen som jeg gjør nesten daglig heldigvis.

SÅ: egenkjærlighet, grensesetting, kosing og mot til å gi blaffen i omgivelsene. De bryr seg ikke så mye som du tror uansett.

Takk for svar. Jeg hra prøvd å uttrykke egne følelser i henhold til det du har skrevet. Problemet mitt er mest å si nei til ting jeg selv har lyst til, så det er ikke det a jeg føler meg "tvunget" sånn sett. På en måte føler jeg meg det - men det er ikke nødvendigvis i negativ forstand. Jeg er også flink å unne meg massasje hver måned, og gjøre ting for eget velvære. Men jeg føler på en måte at jeg ikke rekker over alt jeg vil (og ikke alltid vil - men "bør/må"). Jeg må lære å puste med magen...

TS

Anonymous poster hash: 37be8...3b2

[AnonymBruker]

Anbefaler at du hver dag begynner å høre på andrew johnson relaxation som du finner på youtube! Det er en lydfil som varer i ca 15 min, der han "hjelper" deg å slappe av i hele kroppen. Helt fantastisk sånn rett etter jobb eller etter middag!

Hvis det funker bra for deg, har han masse andre lydfiler som også hjelper mot stress og slikt, som du kan kjøpe på nettsiden hans for noen kroner. Absolutt verdt det!

Anonymous poster hash: 5a212...4d9

[AnonymBruker]

Du har hatt hjerteinfarkt, blitt sendt til sykehus. Det er ganske viktig at du får mer proff hjelp til å roe ned mener jeg. Hva sier de på sykehuset..?

Anonymous poster hash: b2d2e...5ff

[AnonymBruker]

Du har hatt hjerteinfarkt, blitt sendt til sykehus. Det er ganske viktig at du får mer proff hjelp til å roe ned mener jeg. Hva sier de på sykehuset..?

Anonymous poster hash: b2d2e...5ff

De sier ikke mer enn at man skal ta det med ro. Jeg jobber ikke fullt heller. TS.

Anonymous poster hash: 37be8...3b2