4-6års aldersforskjell?

[AnonymBruker]

Vi har en 2åring og begynner å få lyst på en til. Ideelt sett hadde nok 3,5år mellom vært det mest perfekte i våre øyne. Men nå har det seg sånn at jeg bare har et vikariat, og har veldig lyst på fast jobb først. Vet jo ikke når/om dette kommer til å skje, så vil jo ikke vente i evigheter uansett.

Men dere som har en aldersforskjell mellom barna på 4+ år. Hvordan er det? Jeg tenker at 5,5år er vår maksgrense. Vil helst ikke få en nyfødt midt opp i skolestart for eldste..

Folk jeg kjenner sier at man ikke bør vente så lenge, for da blir det sjokk med babytiden igjen. Men jeg tenker at det kanskje passer oss ganske bra å ta "en om gangen":) Jenta vi har er rolig og grei, og jeg merker at jeg har lyst til å nyte bare henne en stund også... Men vil jo at søsken skal få litt glede av hverandre og!

Noen tips?

Anonymous poster hash: 2aaea...5e7

[AnonymBruker]

Dette er det ingen fasit på, dette er noe alle synes forskjellig om. Mellom vår eldste og vår yngste er det 11 år mellom, deretter 3 år mellom nest yngste og nest eldste.

Anonymous poster hash: 73aae...3d8

[AnonymBruker]

Noen i min famile har 6 år mellom barna, og synes det er helt flott. Nå som yngstemann er et par år, kan storemann være med på å ta litt ansvar, til en viss grad selvfølgelig.

Jeg har også et vennepar som har to barn med 3 års mellomrom, og som kjenner på det at det er svært slitsomt å ha et barn på 6 mnd som trenger oppmerksomhet, og et barn på 3.5 som ikke helt forstår hvorfor mamma og pappa ikke kan vie all oppmerksomhet til henne som før, og skaper mye liv og leven på grunn at dette..

Jeg skal fra mitt ståsted påstå at jeg hadde likt den første situasjonen best, for da er eldstemann gammel nok til å forstå at man er flere i familien som må dele på godene og oppmerksomheten, og som føler ansvar fordi de er litt med på å passe på minstemann.

Anonymous poster hash: 87ae5...fe5

[AnonymBruker]

Kan sikkert være fint og praktisk for foreldre. Som barn, og da særlig som eldstemann, med 6 års aldersforskjell er det totalt bortkastet. Det ble som to enebarn, vi hadde ingenting til felles under oppveksten, nå er yngste over 20 og fortsatt ikke mulig å ha et likeverdig forhold med. Også var det selvsagt supergøy som tenåring at alle ferier ble tilpasset yngste. Kaptein Sabeltann når virkelig nye høyder når man er 13!

Anonymous poster hash: f8538...301

[AnonymBruker]

Vi har 4,5 og 5,5 år mellom våre (13, 8 og 3), fungerer fint og jeg synes det er en god aldersforskjell når man først ikke får ungene tett (som jeg ellers synes kan virke greit, om enn litt slitsomt i verste småbarnsperioden). Alle er jenter, og det eneste jeg har tenkt som et mulig minus er at vi kommer til å ha konstant fjortisperiode de neste 15 årene, takk og lov for to bad

Jeg ser at de som får ny baby mens eldste er i 2-3 års alderen sliter mer med søskensjalusi enn de som har mer eller mindre i mellom barna, men det er jo så individuelt at det er vanskelig å si hva som er best. Jeg tenker at jeg enten ville hatt alle bleiebarna så tett som mulig, eller litt pause mellom hver, slik at jeg ikke går konstant og skifter bleier, dealer med trassalder etc. i 6-8 år.

Anonymous poster hash: e22f5...882

[Gjest avocadoen]

Her er det 6 år mellom meg og broren min. På grunn av aldersforskjellen kranglet vi faktisk aldri i forhold til min søster som jeg kranglet med hele tiden Så tenker ikke at det er negativt med litt aldersforskjell

[AnonymBruker]

Finnes ingen fasit her

Det er uten tvil tøffere for både barn og foreldre med liten aldersforskjell mellom søsken.

På den andre side er det litt større sjanse for at barna blir lekekamerater og at de får et nært forhold, på den andre siden kan det lettere bli krangel og konkurranse.

Den andre fordelen er at man gjør seg "ferdig" med småbarnsperioden raskere. Jeg personlig synes småbarnsperioden er helt topp, og setter pris på at minstemann ikke får en "rival" etter bare et til to år.

Har selv 3 og 4,5 år mellom mine og er fornøyd med det (tror også ungene er det...)

Anonymous poster hash: 9e26c...dd6

[AnonymBruker]

Kan sikkert være fint og praktisk for foreldre. Som barn, og da særlig som eldstemann, med 6 års aldersforskjell er det totalt bortkastet. Det ble som to enebarn, vi hadde ingenting til felles under oppveksten, nå er yngste over 20 og fortsatt ikke mulig å ha et likeverdig forhold med. Også var det selvsagt supergøy som tenåring at alle ferier ble tilpasset yngste. Kaptein Sabeltann når virkelig nye høyder når man er 13!

Anonymous poster hash: f8538...301

Bortkastet? Virkelig? Det er 9 år mellom meg å min yngste bror. Jeg passet han mye og har gode minner fra han var liten! Og det er disse minnene som sitter igjen i dag. Jeg er mye nermere han enn med mitt ett år yngre søsken!

Anonymous poster hash: c3e90...fe6

[AnonymBruker]

Det er ikke bortkastet å få barn med stor aldersforskjell. Man får jo ikke nr2 BARE for at nr1 skal få en venn. Men fordi man ønsker to barn:)

Hvordan er det å ha 3,5år mellom? Blir det litt tett? Er 4år bedre?

Ts

Anonymous poster hash: 2aaea...5e7

[AnonymBruker]

jeg var 10 år da mamma fant ny kjæreste og fikk broren min, å da merker man hvertfall at det er stor forskjell. han er liksom bare en liten "drittunge" enda haha

Anonymous poster hash: 4161c...e44

[AnonymBruker]

Vi har en på 4 år, 16 mnd og baby på 4 mnd. Vi har helt planlagt å få tette barn slik at de har hverandre. Syntes faktisk det er et år for mye mellom de største. Jeg syntes ikke det har vært spesielt slitsomt og vi opplever veldig lite sjalusi. Men nå har vi vært veldig obs på å forebygge sjalusi ved å inkludere alle så mye det går. Det er klart det er mer stress med tette barn enn med stor aldersforskjell, men det for man igjen for senere tenker jeg. Og tiden går så fort så man må nyte det mens man kan!!

Anonymous poster hash: a3663...c2b

[VirreVapp]

Bortkastet faktisk..

Det er 5 år mellom min søster og meg, og vi har et tettere forhold enn min mann og hans bror hvor det er ca 1 år i mellom. Mannen min er derimot veldig tett knyttet til sin "attpåklattsøster" som er 9 år yngre enn han. Få barn når dere har tid og lyst

[AnonymBruker]

Alle er forskjellige, og må finne den aldersforskjellen som passer best for seg Vi har 24 mnd mellom våre to gutter og for oss har det vært helt perfekt. Begge elsker å leke i sandkassa, begge trives i ballbingen på lekeland og begge kan sitte lenge med duplo og togbane. Deilig at de kommer opp på samme nivå så fort, og vi slipper å dele oss opp på ferier pga stor aldersforskjell Har ikke vært noe sjalusi her, men vi har jo hele tiden vært nøye på å gi alenetid til begge og å behandle dem likt. Har et vennepar med 4,5 år mellom sine, hvor eldste da blir mer som en hjelper/ekstra barnepasser enn kamerat de første 10-15 årene, det ser jo unektelig mer avslappende ut for foreldrene

Anonymous poster hash: 0b440...924

[AnonymBruker]

Det er 6 år mellom mine. Og det går veldig bra, de har et godt forhold og krangler ikke. Nå leker de heller ikke sammen så mye heller. Men største leker jo med lillebroren sin iblant og.

Og jeg fikk konsentrere meg fult ut om hver av de. Og det at minste var baby, da største startet på skolen var bare fint. Jeg gikk hjemme, og kunne gå med største til skolen hver dag, møte henne på skolen og gå hjem, gjøre lekser tidlig, så fikk hun mer tid til venner og fritidsaktiviteter.

Anonymous poster hash: 6042c...c27

[AnonymBruker]

Ja er det jeg har hørt om å få to litt tette. At det er mer stress og at babytiden/småbarnstiden med nr2 går så fort... Og jeg vil egentlig ikke det.. Da er jeg nemlig redd jeg vil få lyst på nr 3 senere;)

Ts

Anonymous poster hash: 2aaea...5e7

[AnonymBruker]

Ja er det jeg har hørt om å få to litt tette. At det er mer stress og at babytiden/småbarnstiden med nr2 går så fort... Og jeg vil egentlig ikke det.. Da er jeg nemlig redd jeg vil få lyst på nr 3 senere;)

Ts

Anonymous poster hash: 2aaea...5e7

Haha akkurat det sliter jeg med nå! Den koselige babytida med nr 2 har gått så fort, har kosa meg så masse, og nå lengter jeg etter nr 3 :D spesielt fordi jeg har to av samme kjønn og så gjerne kunne ønske meg en av motsatt kjønn også...selv om jeg ser at nå har vi det både praktisk og enkelt i fht det meste

Anonymous poster hash: 0b440...924

[AnonymBruker]

Det er 6 år mellom mine. Og det går veldig bra, de har et godt forhold og krangler ikke. Nå leker de heller ikke sammen så mye heller. Men største leker jo med lillebroren sin iblant og.

Og jeg fikk konsentrere meg fult ut om hver av de. Og det at minste var baby, da største startet på skolen var bare fint. Jeg gikk hjemme, og kunne gå med største til skolen hver dag, møte henne på skolen og gå hjem, gjøre lekser tidlig, så fikk hun mer tid til venner og fritidsaktiviteter.

Anonymous poster hash: 6042c...c27

Men slik sett var det utrolig digg med 24 mnd mellom også, for storebror fik korte bhg-dager og mye bhg-fri når han var liten fordi jeg da uansett gikk hjemme med baby nr 2

Anonymous poster hash: 0b440...924

[AnonymBruker]

Haha akkurat det sliter jeg med nå! Den koselige babytida med nr 2 har gått så fort, har kosa meg så masse, og nå lengter jeg etter nr 3 :D spesielt fordi jeg har to av samme kjønn og så gjerne kunne ønske meg en av motsatt kjønn også...selv om jeg ser at nå har vi det både praktisk og enkelt i fht det meste

Anonymous poster hash: 0b440...924

Hehe nettopp;) Men jeg håper egentlig på at nr2 blir samme kjønn jeg da. Tenk så praktisk med arv av tøy osv. Og jeg tenker det er større sannsynlighet for felles interesser senere.

(Men må legge til at det kan hende jeg hadde tenkt anderledes hvis nr1 var gutt, for jeg har alltid ønska meg ei datter..)

Anonymous poster hash: 2aaea...5e7

[AnonymBruker]

Hehe nettopp;) Men jeg håper egentlig på at nr2 blir samme kjønn jeg da. Tenk så praktisk med arv av tøy osv. Og jeg tenker det er større sannsynlighet for felles interesser senere.

(Men må legge til at det kan hende jeg hadde tenkt anderledes hvis nr1 var gutt, for jeg har alltid ønska meg ei datter..)

Anonymous poster hash: 2aaea...5e7

Vel jeg ønska meg alltid en gutt først og det fikk jeg. Men nå som jeg har to gutter så lengter jeg utrolig masse etter en jente. Blir litt vel mye dinosaurer, duppeditter og guttesaker i hus.....

Anonymous poster hash: 0b440...924

[AnonymBruker]

Vel jeg ønska meg alltid en gutt først og det fikk jeg. Men nå som jeg har to gutter så lengter jeg utrolig masse etter en jente. Blir litt vel mye dinosaurer, duppeditter og guttesaker i hus.....

Anonymous poster hash: 0b440...924

Høres ut som meg Ønsket meg en gutt først og fikk det. Nummer to var gutt det også, veldig praktisk men syntes det hadde vært spennende med jente. Det ble jente med nummer 3, og det var veldig gøy selv om det hadde vært morsomt å blitt "3 gutts mamma" også.

Anonymous poster hash: 9e26c...dd6