Jeg napper ut øyevipper. Noen flere?

[Artig]

Du må til psykriater siden dette er en mental sykdom. Søker du ikke hjelp så blir du heller ikke frisk.

Anonymous poster hash: 66308...bdb

Jeg har vært til både psykiater og psykolog. Jeg vet at det er en mentalt sykdom. Jeg ønsker å komme i kontakte med noen som kan kjenne seg igjen i det jeg skriver. Jeg tenger noen å snakke med som opplever det samme. Noen å dele tanker og følelser med, noen som kan forstå meg.

[Artig]

Jeg plukker ikke bort vipper, men jeg vil tro jeg har litt det samme. Plukker/piller, river av hud rundt neglene til jeg blør. Biter og river av huden på leppene så det ser ikke ut.

Det er garantert en greie jeg gjør pga. nervøsitet.

Når jeg har tunge og vanskelige perioder ser fingrene og leppene mine helt jævlige ut.

Tror faktisk det beste du kan gjøre er å ta problemet med roten - snakk med en terapeut om nervøsiteten din og problemene du hadde da du var liten.

Når du får sortert tankene og fått roen over det som plager deg innerst inne, vil du se at du kan håndtere plukkingen mye bedre.

Ja det kan kanskje sammenlignes på en måte. Det å bite negler er jo en normal nervøs handling hos mange, men når det bites i huden rundt og i den grad at man ikke ser ut så kan det vel bety at man har en form for et problem. Jeg kan også bite negler og huden rundt (mer i perioder) men det er noe jeg mye enklere kan kontrollere og jeg kjenner at det har en sammenheng med nervøsitet, i motsetning til vippene der jeg opplever direkte smerte og kløe. Jeg biter altså negler og hud mer hvis jeg kjeder meg eller er nervøs.

[Pernille78]

Jeg har vært til både psykiater og psykolog. Jeg vet at det er en mentalt sykdom. Jeg ønsker å komme i kontakte med noen som kan kjenne seg igjen i det jeg skriver. Jeg tenger noen å snakke med som opplever det samme. Noen å dele tanker og følelser med, noen som kan forstå meg.

Endret 10. juni 2015 av Pernille78

[Trinity2020]

Hei Artig, jeg ser det er en gammel tråd, men jeg sliter veldig med det samme, og har hittil ikke truffet noen andre som gjør det. Hvis jeg nevner det begynner folk å snakke om selvskading, og psykiske problemer etc. Derfor gidder jeg ikke snakke om det lenger. Selvskading er det ihvertfall ikke, jeg har ingen ønske om å skade meg selv. Det kan oppstå ved f eks temperaturforandringer, og det gjør rett og slett plutselig veldig vondt i én øyevipp. Så vondt at jeg er helt nødt til å gjøre noe med det. Det er en enorm lettelse å få ut den vonde øyevippen, men da har det som du beskriver begynt å gjøre vondt i flere vipper, og jeg er i gang. Jeg napper ikke bort alle, men f eks nå nettopp var det plutselig fryktelig vondt (satt og så på TV og koste med katt og hund, gjorde noe jeg gjør veldig ofte, og har ikke hatt vondt i øyevipper på mange måneder, ikke allergisk mot dyr eller noe) og jeg måtte få bort alle i kroken mot nesen, oppe, på et av øynene. Nå er det ikke lenger vondt, men jeg har ingen vipper på halve, øvre vippekant. Det blir lenge til neste gang jeg kan bruke mascara, det ser helt merkelig ut. Jeg kan skjule det til dels med litt brun øyeskygge langs vippekanten, men altså helt uten mascara. Det er helt greit for min del, da jeg stort sett ikke bruker mascara lenger. Men det er jo veldig kjedelig, og ikke minst får jeg mye lettere rusk på øyet når mange vipper er borte. Jeg tror det er noe rent fysisk som skjer, at det rett og slett gjør vondt i øyevippfestet. Jeg har ingen hevelse på øyelokket eller andre synlige hevelser i området, det er helt og holdent forbundet til selve øyevippen. Og når jeg river den ut gjør det så vondt at hele kroppen rykker til, men det er likevel umulig å ikke rive den ut, for så lenge den gjør vondt er det ikke mulig å tenke på noe annet, den er liksom sååååååå merkbar, som om den skulle være stor som et skip eller noe. 

Det er jo flere år siden du startet denne tråden, så jeg har jo et håp om at du har funnet en løsning på dette som du kan dele med meg? Uansett var det fint å endelig "treffe" noen som har samme problem som jeg. Jeg har noen ganger klart å la være å nappe mer enn helt nødvendig ved å bruke en vippetang på resten av vippene, om det ikke allerede har blitt skikkelig vondt. Og helt enig, kjedelig å høre på folk som råder deg til å gå til psykiater fordi du har vondt i øyevippene. Av og til burde folk lære seg å bare hoppe over et tema hvis man ikke forstår spørsmålet. Vennlig hilsen vippe-napper 🙂

 

 

[Persephone]

Jeg napper ikke vipper, men jeg napper håret på hodet. Dette begynte jeg med rundt 2006 og mamma ble selvfølgelig bekymret da jeg begynte å bli tynn i toppen. Jeg turte selvfølgelig ikke å fortelle henne at jeg hadde nappet det ut selv og jobbet mye med å sjule det og gjøre det mindre. En av måtene jeg ble flinkere til å håndtere det var ved å rake fingrene gjennom håret i stedet for å nappe. Ved å finne løse hår opplevde jeg noe av den samme tilfredsstillelsen jeg fikk ved å nappe det selv. Nå som jeg har skulderlangt hår funker ikke dette så godt lenger, så nå har jeg begynt å nappe mer igjen. Her kjenner jeg meg veldig igjen i impulsen som blir beskrevet her. Jeg bare må nappe ut det håret! Hvordan jeg skal håndtere det videre vet jeg ikke helt ennå, men det er noe jeg må jobbe med.

[Trinity2020]

Ja, det er ingen makt i verden som kan stoppe meg fra å nappe ut den vippen! Jeg tror jeg kunne dempet skaden ved å skynde meg til et speil og være nøye på at det bare er den vonde vippen jeg napper ut, men som regel må jeg bare ta tak og nappe ut, og det er kanskje det som gjør at det bare blir flere og flere jeg må nappe ut. Jeg leser jo om at det er en slags trang noen få har, det å nappe ut hår på hodet, øyevipper, bryn eller kjønnshår. Jeg har en venninne som bare MÅ nappe ut av bikinikanten, men jeg har alltid trodd det henger sammen med at hun bruker epilator, og at det allerede kan være litt betent i hårsekkene. Men kanskje det er rent psykisk? Men du som napper i håret, er det sånn at det plutselig gjør vondt i ett enkelt hårstrå, og så må du nappe akkurat det? Er det samme sak? Jeg tror helt og holdent at det er rent fysisk, at jeg ikke fremprovoserer det selv på noen måte. Men kanskje jeg tar feil? I fjor bestemte jeg meg for at jeg IKKE skulle nappe, uansett hva. Jeg brukte vippetang hver dag, og jeg sminket meg litt og gjorde meg litt mer flid enn jeg har gjort på en stund (var veldig flink til det før, men har blitt mer og mer glad i å gå nesten uten sminke, bare litt rouge og øyebrynsfarge), syntes det hjalp med litt mer fokus på at jeg SKULLE være fin, da ble det verre å nappe...... Men så var det plutselig en øyevipp som gjorde helsikes vondt, og jeg måtte ta den og så var jeg i gang. Nå er det mer jevnlig igjen, selv om det kan gå uker og noen ganger måneder uten at jeg napper. Jeg leste på en side nå at man kan skrive ned hver gang man har nappet, hvor var du, hva gjorde du, etc og at det i seg selv kan hjelpe/gi deg et bilde av hvordan du kan endre dette. Kanskje det ikke er så dumt? For din del da, Persephone, er det ren impuls, eller kan det være hodebunnen? Min søster opplevde å få tynnere hår og kjøpte en sånn vidundershampo som gjorde at hun fikk mye mer hårvekst, sånne babyhår i pannen og greier. Men det er sikkert på siden av emnet. Godt å snakke om var det ihvertfall! 

[AnonymBruker]

Artig skrev (På 29.8.2014 den 3.49):

Jeg trodde også jeg var den enste før jeg leste litt rundt på nettet. Det er ikke mange (som jeg har lest om) som napper øyevipper men mest hår på hodet. Det er derfor jeg ønsker å komme i kontakt med noen som gjør det samme.

 

Hver person jeg ser på gaten, på butikken osv, så ser jeg på vippene deres. Jeg prøver å forestille meg de uten vipper og hvor rart det må se ut. Men når jeg ser på meg selv med full sminke, så ser jeg det ikke på samme måte. Jeg ser at jeg ikke har vipper, men jeg har vel blitt veldig vant til det. Alle mine nærmeste sier at de ikke ser det pga øynene mine er på en slik måte at man ikke ser det så lett. De er sikkert bare vant til det de også for jeg har helt normale øyne.

 

Men hvis det stemmer så er jeg veldig glad for det, men jeg har selv sett uttrykket på folk når de har sett det. Først står de å snakker helt normalt til meg, og så ser jeg et blikk når de tror at jeg ikke ser. Det gjør vondt. Jeg sliter med å se folk i øynene. Jeg ser alltid vekk, selv om jeg vet at man ser vipper lettest fra siden, men da trenger jeg ikke å se blikket når de legger merke til det,

 

Jeg vil bare slutte med det. Jeg har akkurat klar å gå noen uker uten noe særlig napping. Mye hadde begynt å vokse ut men så måtte jeg jo kjenne om det var noen som var vonde, og selvfølgelig var det det, og så en til og en til. Og så må jo øynene jevnes ut så jeg må kjenne på den andre også.

 

Du må gjerne sende meg en PM hvis du vil snakke.

Hvordan er det nå? 
Jeg er "jenta på 21" som svarte deg tidligere i tråden om at jeg gjorde det samme .

Jeg er nå 30 år, og holder forsatt på. Hvordan går det med deg?

Anonymkode: 81458...952

[AnonymBruker]

Trinity2020 skrev (På 11.2.2020 den 20.14):

Hei Artig, jeg ser det er en gammel tråd, men jeg sliter veldig med det samme, og har hittil ikke truffet noen andre som gjør det. Hvis jeg nevner det begynner folk å snakke om selvskading, og psykiske problemer etc. Derfor gidder jeg ikke snakke om det lenger. Selvskading er det ihvertfall ikke, jeg har ingen ønske om å skade meg selv. Det kan oppstå ved f eks temperaturforandringer, og det gjør rett og slett plutselig veldig vondt i én øyevipp. Så vondt at jeg er helt nødt til å gjøre noe med det. Det er en enorm lettelse å få ut den vonde øyevippen, men da har det som du beskriver begynt å gjøre vondt i flere vipper, og jeg er i gang. Jeg napper ikke bort alle, men f eks nå nettopp var det plutselig fryktelig vondt (satt og så på TV og koste med katt og hund, gjorde noe jeg gjør veldig ofte, og har ikke hatt vondt i øyevipper på mange måneder, ikke allergisk mot dyr eller noe) og jeg måtte få bort alle i kroken mot nesen, oppe, på et av øynene. Nå er det ikke lenger vondt, men jeg har ingen vipper på halve, øvre vippekant. Det blir lenge til neste gang jeg kan bruke mascara, det ser helt merkelig ut. Jeg kan skjule det til dels med litt brun øyeskygge langs vippekanten, men altså helt uten mascara. Det er helt greit for min del, da jeg stort sett ikke bruker mascara lenger. Men det er jo veldig kjedelig, og ikke minst får jeg mye lettere rusk på øyet når mange vipper er borte. Jeg tror det er noe rent fysisk som skjer, at det rett og slett gjør vondt i øyevippfestet. Jeg har ingen hevelse på øyelokket eller andre synlige hevelser i området, det er helt og holdent forbundet til selve øyevippen. Og når jeg river den ut gjør det så vondt at hele kroppen rykker til, men det er likevel umulig å ikke rive den ut, for så lenge den gjør vondt er det ikke mulig å tenke på noe annet, den er liksom sååååååå merkbar, som om den skulle være stor som et skip eller noe. 

Det er jo flere år siden du startet denne tråden, så jeg har jo et håp om at du har funnet en løsning på dette som du kan dele med meg? Uansett var det fint å endelig "treffe" noen som har samme problem som jeg. Jeg har noen ganger klart å la være å nappe mer enn helt nødvendig ved å bruke en vippetang på resten av vippene, om det ikke allerede har blitt skikkelig vondt. Og helt enig, kjedelig å høre på folk som råder deg til å gå til psykiater fordi du har vondt i øyevippene. Av og til burde folk lære seg å bare hoppe over et tema hvis man ikke forstår spørsmålet. Vennlig hilsen vippe-napper 🙂

 

 

Jeg har det AKKURAT på samme måte. 
Har holdt på i mange år, minst 10. Jeg er 30 år nå.

Hvordan går det med deg nå?

Anonymkode: 81458...952

[AnonymBruker]

Min tante nappet vipper og nå får hun ikke gjort det mer fordi de rett og slett ikke vokser ut mer. 

Regner med napping har ødelagt hårsekkene.  

Anonymkode: 6438f...c69

[AnonymBruker]

Trinity2020 skrev (På 11.2.2020 den 20.57):

Ja, det er ingen makt i verden som kan stoppe meg fra å nappe ut den vippen! Jeg tror jeg kunne dempet skaden ved å skynde meg til et speil og være nøye på at det bare er den vonde vippen jeg napper ut, men som regel må jeg bare ta tak og nappe ut, og det er kanskje det som gjør at det bare blir flere og flere jeg må nappe ut. Jeg leser jo om at det er en slags trang noen få har, det å nappe ut hår på hodet, øyevipper, bryn eller kjønnshår. Jeg har en venninne som bare MÅ nappe ut av bikinikanten, men jeg har alltid trodd det henger sammen med at hun bruker epilator, og at det allerede kan være litt betent i hårsekkene. Men kanskje det er rent psykisk? Men du som napper i håret, er det sånn at det plutselig gjør vondt i ett enkelt hårstrå, og så må du nappe akkurat det? Er det samme sak? Jeg tror helt og holdent at det er rent fysisk, at jeg ikke fremprovoserer det selv på noen måte. Men kanskje jeg tar feil? I fjor bestemte jeg meg for at jeg IKKE skulle nappe, uansett hva. Jeg brukte vippetang hver dag, og jeg sminket meg litt og gjorde meg litt mer flid enn jeg har gjort på en stund (var veldig flink til det før, men har blitt mer og mer glad i å gå nesten uten sminke, bare litt rouge og øyebrynsfarge), syntes det hjalp med litt mer fokus på at jeg SKULLE være fin, da ble det verre å nappe...... Men så var det plutselig en øyevipp som gjorde helsikes vondt, og jeg måtte ta den og så var jeg i gang. Nå er det mer jevnlig igjen, selv om det kan gå uker og noen ganger måneder uten at jeg napper. Jeg leste på en side nå at man kan skrive ned hver gang man har nappet, hvor var du, hva gjorde du, etc og at det i seg selv kan hjelpe/gi deg et bilde av hvordan du kan endre dette. Kanskje det ikke er så dumt? For din del da, Persephone, er det ren impuls, eller kan det være hodebunnen? Min søster opplevde å få tynnere hår og kjøpte en sånn vidundershampo som gjorde at hun fikk mye mer hårvekst, sånne babyhår i pannen og greier. Men det er sikkert på siden av emnet. Godt å snakke om var det ihvertfall! 

Hvilken sjampo var det? Jeg sliter med håravfall. 

Anonymkode: 86680...aa3