når psyken svikter.... HJELP!

[Gjest Anonymous]

Jeg har et kjempestort problem, og det er at jeg tror jeg er i ferd med å bli sinnsyk! Det høres nok ganske rart ut. Men i det siste halvåret har jeg begynt å skravle og mumle og le med meg selv, og vips! så kan jeg sitte på et kontor 5-6 år inn i fremtiden og snakke med en kollega (som jeg jo aldri har møtt), kan ha en skikkelig krangel med mamma (som er langt unna der jeg er), sitte og snakke med venner jeg ikke har......(Jeg har venner altså, men det er ikke de jeg innbiller meg at jeg preker med..)

Dette høres sikkert veldig komisk ut, og jeg må jo le litt av det selv også. Men jeg blir litt bekymra, for jeg føler ikke at jeg har kontroll over hva som foregår inne i huet mitt. Akkurat som om en en dævel sitter inni der og trykker inn forskjellige knapper for å styre oppførselen min...

Har også begynt å reagere voldsomt når jeg blir sint. Ting flyr veggimellom, og jeg har også stanget både hode og armer mot harde flater. Gudskjelov bor jeg alene!!!!

Vet jo at jeg bør oppsøke legehjelp, men jeg er lutfattig student i utlandet, og forsikringen min dekker ikke psykologisk hjelp.

Er det noen som vet noe om slikt? Er livredd for en fremtid som schizofren eller andre "hjernesykdommer".

Hilsen jente på 22.

[Gjest Kinga]

Føler du deg ensom?

Er du stresset?

Du skal vel kanskje snart hjem på sommerferie; da kan det vel være lurt å ta seg en tur til psykologen.

Forøvrig synes jeg helsen er noe man alltid skal ta seg råd til å ta vare på.

Ta hånd om deg!

Klem fra

[Mathias]

Skal du hjem på ferie snart?

Du burde fortelle dette til en lege! Du skriver om typiske schizofrene trekk bl. annet.

Kan være mye og lite, men så lenge det kan være av betydning er det lurt å se en lege....

Gjør det du!...

[Gjest Tristessa]

Mener da å huske at en del studentsamskipnader tilbyr gratis psykologhjelp?

Ellers kan en ved hjelp av frikort få gratis timer, men da må en også ha betalt så og så mye i egenandel hos lege/apotek først.

Men du bør først og fremst få det sjekket opp, jo tidligere du kommer med plagene, jo enklere er det for dem å hjelpe deg!

Lykke til!

[Gjest Anonymous]

Ta det med ro!

Du er helt normail, men kansje du er litt stresset og ensom. Det kunne godt hjulpet å prate med noen du stoler på. En psykolog hvis ikke du har en god venn, eller ringe hjem hvis du ikke har råd til psykolog.

Når ting hoper seg opp, eller til og med når du er ensom og kjeder deg, kan alt virke så håpløst. Da er det lett å late som om du snakker med noen som egentlig ikke finnes. Du skulle kansje ønske at de fantes, for det kunne vært lettere når man har noen å snakke med ting som plager en om. Du trenger kansje noen som du kan slappe helt av, sammen med. En du ikke trenger å være på vakt med, være høflig med, holde inn fisen med... Det er som regel slike forhold man har med familien, men siden de ikke er der, så skaff deg noen. En uteligger eller en hund om ikke annet. For de kan være så mye mer menneskelig enn 200 mennesker tilsammen.

Du er ikke gal! :evil:

[Mathias]

Det var et poeng der...

En timg er å snakke med seg selv pga ensomhet etc, noe annet er å se for seg "fantasi-peroner" , og gå inn i en fantasi-verden...

Når man ser for seg ting inni hodet som om de var virkelige, da burde man gjøre noe...

[Gjest Kinga]

Hei igjen du jente på 22!

Hvordan har du det nå?

Klem fra

[Gjest Anonymous]

Hei og takk for svar!

Har det forsåvidt bra, Vibeke .

Det med at jeg ikke hadde råd til psykolog var forøvrig en litt dårlig unnskyldning :oops: . Har vel råd til en time og i hvert fall se hvordan det går, så det skal jeg gjøre.

Om jeg er ensom? Er vel mye alene, men jeg har alltid trivdes best i mitt eget selskap. Men det jo sånn at mennesker ikke er skapt til å klare seg gjennom livet helt alene, så det er nok mulig at dette løser seg bare jeg tvinger meg litt mer ut blant folk.

Det som skjer er at jeg merker på en måte at hjernen tvinger seg inn på noe annet enn det jeg driver med. Og så sitter jeg der og snakker med en person som ikke er der, men jeg kan se den likevel, og jeg kan se for meg omgivelsene i en stue jeg aldri har vært i, når jeg egentlig sitter på soverommet. Dette skjer hver dag. Noen ganger klarer jeg å stoppe det, andre ganger ikke. Og det har som regel med hva jeg gjør i fremtiden å gjøre, så jeg har tenkt at kanskje det har noe med "fremtidsangst" å gjøre. Er ofte redd for at jeg ikke skal få en bra jobb, ikke blir gift, ikke har noen venner i det hele tatt osv osv. Stresser i det hele tatt med alt.

Igjen, takk for svar. Og jeg skal få sett å ta meg en tur til en psykolog.

Hilsen jente på 22.

[Gjest Anonymous]

Heia jente22

Vet ikke hvor langt du har kommet ennå, men jeg leste nettopp innlegget ditt.

Håper for din skyld at du har funnet noen å snakke med, en psykolog eller noe. Ikke fordi jeg tror at du holder på å bli sinnsyk :blunke:

Men fordi det høres ut som om du sliter med dette. Dette er en situasjon som plager deg.

Det behøver som andre sa ikke være noe alvorlige greier. Og jeg vil vokte meg vel for å forsøke stille noen diagnose, ikke har jeg kompetanse til det, og for det annet har jeg heller ikke kjennskap til deg ellers i livet. Jeg vet bare de linjer du skrev.

Men kjære deg, ta deg råd til å søke hjelp. Helsen din er viktig for deg, hvem skal ellers ta vare på deg om ikke nettopp du tar vare på deg?

Det du nevner i innlegget kan minne litt om en mild form for personlighetsforstyrrelse. Det er noe som kan vise seg når du er under sterkt press mentalt, når du er isolert lenge og ved traumatiske opplevelser. Det behøver ikke være alvorlig, det finnes forskjellige grader, og en kan faktisk bli frisk.

Nå er det en gang slik at ikke alle psykologer passer for alle, og psykologer kan finne på å stille forskjellige diagnoser på samme symptomer.

Reis til Norge på ferie hvis du kan, snakk med familien din om du har, snakk med venner, og om situasjonen virker håpløs nå, så vil du nok finne støtte et sted hos dine nærmeste, som kan hjelpe deg til å finne den psykolog som passer deg best.

Men du, du er slett ikke gal, men alle mennesker trenger andre en gang innimellom.

Styrke er å kunne be om hjelp.

Lykke til

[Gjest Kinga]

Hei igjen Jente på 22!

Er du hjemme på ferie nå? Har du fått pratet med noen om dette du har skrevet om her?

Går det bra med deg, eller?

Sommerklem fra