Alt ved livet er bare kjipt

[AnonymBruker]

Jeg finner ikke glede i så mye. Jeg hater forandringer, og gruer meg til hver nye ting som skal skje. Å få jobb virker altfor skummelt, og tanken på å måtte være sosial med andre mennesker skremmer vannet av meg..

Jeg har egentlig ingen lyst til noe som helst, jeg tenker at tida går så sinnsykt fort uansett, og plutselig er jeg ikke i denne verden mer.. Og hva spiller det da for rolle hva jeg gjorde i livet?

Ingen av livets faser etter ungdomstida er noe verdt. Det går bare nedover, og spesielt for oss som har mindre evner enn andre. Vi blir tapere, og forblir det livet ut.

Det er vel ikke bare meg som syns livet er totalt meningsløst og kjipt..?

Anonymous poster hash: 5bf85...6dc

[AnonymBruker]

Livet føles meningsløst og kjipt om man f.eks. er deprimert, ja, selv om depresjonen ikke er såpass tung at man ikke fungerer i hverdagen og ikke klarer å le.

Har du snakket med noen om dette?

Anonymous poster hash: 2f565...c63

[Gjest Vevila]

Ja, livet er noe drit, så det er bare om å gjøre det beste ut av det..

[AnonymBruker]

Er i samme båt...

Anonymous poster hash: a2280...36a

[Gjest Coolaid]

Noen ganger blir påkjenningen av livet for mye. Da trenger man hjelp. Og så er det ofte slik at angst og depresjon gjør at man kjører en masse negative tankemønstre - og tankemønstrene gir angst og depresjon - så det blir en vond sirkel. Mange tenker ikke klart når man har angst og depresjon.

Det høres sikkert teit ut, men det fine med angst og depresjon er at det kan bli bedre. Når utgangspunktet er som verst, er det et stort potensiale for bedring.

Jeg er også noen ganger redd for forandringer og det som er usikkert. Det å begynne på noe nytt kan av og til virke truende. Jeg vet at det hjelper å utfordre seg. Det å gjøre det man er redd for gir en god mestringsfølelse - for det går alltid bra