Å date noen med barn

[Ferny]

Det har aldri vært en aktuell problemstilling for meg heller, og har vel i utgangspunktet alltid tenkt at jeg skygger banen for menn med barn. Kanskje mest fordi jeg ønsker å starte en egen familie fra bunnen av. I tillegg ser jeg for meg at det bli unødvendig tungvint å måtte forholde seg til den andre barnemoren - pluss logistikk og alt annet som hører med når en familie allerede er "splittet".

Når det er sagt - en ting er å ikke aktivt oppsøke/begynne å date en mann med barn. Men hadde jeg allerede forelsket meg, så ville nok hele problemstillingen blitt litt mindre svart/hvit.

Men i utgangspunktet - nei. Det finnes nok av barnløse menn der ute.

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn og før jeg fikk barn selv var det helt uaktuelt å date noen med barn. Så gikk forholdet dårligere og dårligere og til slutt innså vi at det beste var å gå fra hverandre. Og vips, så satt vi der begge to og var altså en av dem med barn som på sikt ønsket seg en ny partner..

Jeg husker jeg syntes veldig synd på meg selv en periode, fordi jeg trodde jeg kom til å være singel de neste 10 årene minst, men etter 2 år som singel har jeg møtt en (barnløs) mann som jeg tror det kan bli alvor med.. men jeg er livredd for at han skal trekke seg ut fordi han syntes det er for mye med at jeg har barn fra før..

Egentlig syntes jeg det er ganske tøft gjort å tørre å satse på noen som har barn fra før, jeg husker jo hvor negativt jeg var til det selv, og det verste er at jeg nok ikke hadde vært så fornøyd med å falle for en annen med barn selv, selv om jeg har barn selv... Det viktigste er hvertfall at man tenker seg nøye om og bruker god tid på å "bli sammen", ikke forhaster seg inn i noe, for hvis det er slik at man har tenkt å være en slags steforelder for barnet så bør man være ganske sikker på at det er det man virkelig ønsker.. en ting er å slå opp med kjæresten, en annen er å "slå opp" med barnet..

Anonymous poster hash: 92a6b...f16

[draug 75]

Så noe du overhørte i en diskusjon er altså blitt gjort om til fakta i ditt hode?

Anonymous poster hash: bf2e4...c52

Hun var (er) sykepleier hun som sa det, det var ikke overhørt ved kafèbordet. Det var fra foreningslivet, menn og kvinner 20-35 år sånn høvelig, og vi var ganske godt kjent.

Men greit. Stryk det med "som førstegangsfødende etter fem år". Hva med det andre argumentet?

[AnonymBruker]

Jeg var nesten ved å havne i forhold igjen i juli, men problemet var at han ikke var interessert i sine barn og da trakk ejg meg tilbake pga jeg vil ha en mann og ikke en gutt som ikke tar vare på barna sine.

Det forstår jeg godt!

Ser noen som skriver i profilen sin på nettsteder at barna er viktig for dem. Det tar jeg egentlig som en så stor selvfølge at det burde være unødvendig å skrive.

Anonymous poster hash: c9a45...aa3

[Gjest Gjest]

Det forstår jeg godt!

Ser noen som skriver i profilen sin på nettsteder at barna er viktig for dem. Det tar jeg egentlig som en så stor selvfølge at det burde være unødvendig å skrive.

Anonymous poster hash: c9a45...aa3

Enig.

[Gjest Lillja]

Jeg har ett barn fra før, men ønsker alikevel ikke å date folk med barn, men dette er kun pga. jeg har sett så mange som ikke klarer å bli like glad i andres barn som sine egene uansett hvor tett på de er, og jeg tror jeg med stor sikkerhet kan si at jeg er en av dem. Jeg er ikke glad i barn, men glad i min egen. Jeg tenker at det å date noen med barn er veldig forskjellig fra å date en uten. Nå har jeg datet en en god stund og ser at det eneste vi omtrent gjør er å ha sex og å se på film. Av og til hvis jeg får barnevakt drar vi ut. Til og med jeg syns det er kjedelig og prøver febrilsk å finne på noe gøy vi kan gjøre hjemme. Han har dog ikke sagt noe til det selv. . Han er veldig glad i barn og er ikke i tvil om at han evt. kommer til å bli en fantastisk bonusfar når den tid kommer.
Det er jo ikke snakk om at du skal date barna hennes, så du kan jo først bli kjent med henne og se om hun er noe å satse på og deretter se om dette vil være noe for deg. . Tåler du at det går i masse barnesnakk? tåler du å ikke gå ut hver helg eller finne på andre morsomme ting til stadighet?

[FrkHumle]

Beklager å måtte slå kaldt vann i blodet på deg. Vil du ha barn sjøl, finn ei som ikke har barn. Det skal godt gjøres å finne ei som føler seg klar for:

- å bli regna som førstegangsfødende igjen. Fem år etter forrige fødsel "glemmer" kvinnekroppen rutinen. [Her er jeg senere blitt imøtegått, punktet kan sees bort fra]

- å gå gjennom en ny småbarnsperiode bare fordi hun finner seg en ny mann.

Selvfølgelig finnes ei og annen, se innlegg ovenfor. Men jeg tror du kommer til å kaste bort mye tid.

Nei.

Anonymous poster hash: 4c4c3...50d

Draug 75 har helt rett!!

Etter et visst antall år blir man regnet som førstegangsfødende igjen, fordi kroppen nullstilles slik at man ender opp med samme risiko for komplikasjoner sånn førstegangsfødende har. Man kan også ende opp med langvarig fødsel, på lik linje med førstegangsfødende.

Siteter den ledende legen i Norge på svangerskap og fødsel:

"- Dette bekrefter det man har kunnskap om fra før. Det er gunstig å vente en viss tid etter en fødsel, men venter du for mange år, blir du å regne som førstegangsfødende igjen, sier Gro Nylander, overlege ved Kvinneklinikken på Rikshospitalet. "

Link her: http://www.aftenposten.no/helse/--Vent-med-barn-nummer-to-6394273.html

[Gjest Stjerner og planeter]

Det var det siste jeg hørte. Helsevesenet bruker prosedyre som for førstegangsfødende fordi kroppen "glemmer" rutinen. Nå er dette noen år siden jeg merket meg dette (i en diskusjon mellom noen kvinner om det å evt. få barn med en ny mann), så det er mulig jeg tar feil - helsevesenet er ikke min arbeidsplass.

Eg har høyrt 7 år. Frå ei helsesøsøter

[FrkHumle]

Eg har høyrt 7 år. Frå ei helsesøsøter

Jeg har også hørt 7 og 8 år, og med tanke på at jeg har en niåring og ingen potensiell far i sikte så tenker jeg litt på det der

Er kun mellomrommet mellom første og andre barn som gir en slik betegnelse, om man kan kalle det det. Normalt sett går jo fødsel nr to lettere enn nr en, men med så mange år så vil man kunne forvente at det kan bli som en førstegangsfødsel igjen.

[Gjest Stjerner og planeter]

Jeg har også hørt 7 og 8 år, og med tanke på at jeg har en niåring og ingen potensiell far i sikte så tenker jeg litt på det der

Er kun mellomrommet mellom første og andre barn som gir en slik betegnelse, om man kan kalle det det. Normalt sett går jo fødsel nr to lettere enn nr en, men med så mange år så vil man kunne forvente at det kan bli som en førstegangsfødsel igjen.

AU!

[draug 75]

Eg har høyrt 7 år. Frå ei helsesøsøter