Hvordan bli kvitt ekstrem irritasjon uten konfrontasjon?

[Gjest supernova_87]

Var usikker på hvilken kategori dette skulle under, er jo ingen underkategori som går på venner? Uansett:

Jeg er irritert. Men jeg har bestemt meg for at å ta opp det som skapte irritasjonen ikke vil føre noen vei. Vi har lite tid å bruke sammen og jeg vil at den tiden skal være fylt med at vi har det hyggelig sammen, ikke at vi krangler om ett eller annet. (Grunnlaget for min irritasjon kan være det samme!) Problemet mitt er hvordan jeg skal la irritasjonen min gå? Hvordan bli kvitt irritasjonen når jeg ikke får utløp for den? Jeg vil ikke undertrykke den, fordi da vil nok vennen min forstå at jeg er "bitter", eller jeg vil plutselig gå av som en bombe. Jeg vil bare bli kvitt irritasjonen uten konfrontasjon, og ikke senere bruke det mot vennen min (for det er jo jeg som bestemmer meg for at dette egentlig ikke er noe som er verdt det å ta opp). Så hjelp!? Hvordan bli kvitt denne irritasjon, og gjøre det beste ut av tiden sammen?

Jeg vet ikke om jeg klarte å gjøre meg forstått her?

[Gjest supernova_87]

Fader! Så må jeg slite med denne irritasjonen aleine!

[Kamikatze]

Nei, forstår ikke hva som forårsaker den, og da blir det helt feil å gi råd. Du bør si noe i generelle vendinger, er det en uvane vedkommende har, har vedkommende sviktet deg, overkjørt deg, tatt deg for gitt, stjålet, brutt avtaler, knullet gubben din,eller what ever?

[Gjest brutal_mann]

Uten å vite hva du er irritert over er det nesten umulig å komme med konstruktive forslag.

[AnonymBruker]

Jeg forutsetter at det er noe vennen din har gjort, som irriterer deg.

Tenk på det vennen din har gjort som et eksempel på hvordan du ikke vil leve livet ditt og vær takknemmelig for at du har en annen løsning som fungerer bedre for deg. Det er ikke dermed sagt at det finnes en universell riktig eller gal løsning, bare at det du mener er riktig for deg og det vennen din mener er riktig for h*n. Og så tror jeg du må bestemme deg for / innse at det ikke ble gjort for å såre deg siden vennen din tross alt er en god venn og et godt medmenneske som ikke ville såret deg med vilje. Det ble bare sånn.

Anonymous poster hash: 83fc4...c28

[AnonymBruker]

Var usikker på hvilken kategori dette skulle under, er jo ingen underkategori som går på venner? Uansett:

Jeg er irritert. Men jeg har bestemt meg for at å ta opp det som skapte irritasjonen ikke vil føre noen vei. Vi har lite tid å bruke sammen og jeg vil at den tiden skal være fylt med at vi har det hyggelig sammen, ikke at vi krangler om ett eller annet. (Grunnlaget for min irritasjon kan være det samme!) Problemet mitt er hvordan jeg skal la irritasjonen min gå? Hvordan bli kvitt irritasjonen når jeg ikke får utløp for den? Jeg vil ikke undertrykke den, fordi da vil nok vennen min forstå at jeg er "bitter", eller jeg vil plutselig gå av som en bombe. Jeg vil bare bli kvitt irritasjonen uten konfrontasjon, og ikke senere bruke det mot vennen min (for det er jo jeg som bestemmer meg for at dette egentlig ikke er noe som er verdt det å ta opp). Så hjelp!? Hvordan bli kvitt denne irritasjon, og gjøre det beste ut av tiden sammen?

Jeg vet ikke om jeg klarte å gjøre meg forstått her?

Samliv og relasjoner? Relasjoner er også venner.

Men uansett; det er umulig å gi deg råd når vi ikke vet mer om hva som gjør deg så "ekstremt irritert" og hvilken relasjon du har til denne vennen din?

Anonymous poster hash: 3a93c...d62

[AnonymBruker]

Vil også foreslå at du går deg en tur alene mens du forestiller deg en samtale mellom dere der du konfronterer henne. Du begynner og så forestiller du deg hva hun ville sagt osv. i denne fiktive samtalen ordner dere til slutt opp, men du får også luftet dine tanker. Personlig er jeg stor fan av å si i fra når noen irriterer meg fordi det å si i fra at jeg ikke synes at det var OK, gjør at jeg kan gi slipp på irritasjonen fordi jeg har stått opp for meg selv og sagt hva jeg mener. Det er ingen motsetning mellom dette og det å bli enige og å være uenige. Siden du har bestemt deg for å ikke si ifra, tenker jeg det kan være en god ide å likevel stå opp for seg selv i den fiktive samtalen slik at det blir lettere å gi slipp.

AB 17:10

Anonymous poster hash: 83fc4...c28

[Gjest supernova_87]

Jeg forutsetter at det er noe vennen din har gjort, som irriterer deg.

Tenk på det vennen din har gjort som et eksempel på hvordan du ikke vil leve livet ditt og vær takknemmelig for at du har en annen løsning som fungerer bedre for deg. Det er ikke dermed sagt at det finnes en universell riktig eller gal løsning, bare at det du mener er riktig for deg og det vennen din mener er riktig for h*n. Og så tror jeg du må bestemme deg for / innse at det ikke ble gjort for å såre deg siden vennen din tross alt er en god venn og et godt medmenneske som ikke ville såret deg med vilje. Det ble bare sånn.

Anonymous poster hash: 83fc4...c28

ÅÅÅ! Tusen takk! Det var akkurat dette jeg trenge å høre fra noen andre, enn inni mitt eget hodet. Og ja, det med å tenke meg at jeg konfronterer er også noe jeg vil gjøre. Jeg vil bare ikke bruke tiden vi har sammen på å krangle liksom. Men dersom jeg selv blir ferdig med sinnet, men på en balansert måte sier fra at jeg blei skuffa og irritert, men har lagt det bak meg, så vil jeg jo fremdeles ha fått sagt i fra om irritasjonen, samtidig som vi slipper å bruke tiden vår sammen på dette. Tusen takk for gode tips, til tross for at du ikke vet helt hva situasjonen handler om, de passet veldig bra. Og det å mentalt gå igjennom "krangelen" med i minnet huske på at dette er en venn, tror jeg jeg skal huske på til en annen gang. Noen ganger er det vanskelig også for venner å vite hvordan de skal gjøre ting bra igjen. Wow. Nå babler jeg. Men altså, takktakktakk!!

[Gjest supernova_87]

Nei, forstår ikke hva som forårsaker den, og da blir det helt feil å gi råd. Du bør si noe i generelle vendinger, er det en uvane vedkommende har, har vedkommende sviktet deg, overkjørt deg, tatt deg for gitt, stjålet, brutt avtaler, knullet gubben din,eller what ever?

Uten å vite hva du er irritert over er det nesten umulig å komme med konstruktive forslag.

Samliv og relasjoner? Relasjoner er også venner.

Men uansett; det er umulig å gi deg råd når vi ikke vet mer om hva som gjør deg så "ekstremt irritert" og hvilken relasjon du har til denne vennen din?

Anonymous poster hash: 3a93c...d62

Takk for tilbakemeldingen. Jeg skjønner at det blei vanskelig, uten å vite mer om situasjonen. Men pga av anonymitet vil jeg dessverre ikke si mer hva det handler om.

[AnonymBruker]

ÅÅÅ! Tusen takk! Det var akkurat dette jeg trenge å høre fra noen andre, enn inni mitt eget hodet. Og ja, det med å tenke meg at jeg konfronterer er også noe jeg vil gjøre. Jeg vil bare ikke bruke tiden vi har sammen på å krangle liksom. Men dersom jeg selv blir ferdig med sinnet, men på en balansert måte sier fra at jeg blei skuffa og irritert, men har lagt det bak meg, så vil jeg jo fremdeles ha fått sagt i fra om irritasjonen, samtidig som vi slipper å bruke tiden vår sammen på dette. Tusen takk for gode tips, til tross for at du ikke vet helt hva situasjonen handler om, de passet veldig bra. Og det å mentalt gå igjennom "krangelen" med i minnet huske på at dette er en venn, tror jeg jeg skal huske på til en annen gang. Noen ganger er det vanskelig også for venner å vite hvordan de skal gjøre ting bra igjen. Wow. Nå babler jeg. Men altså, takktakktakk!!

Bare hyggelig! Veldig kjekt å høre at jeg faktisk var til hjelp

Anonymous poster hash: 83fc4...c28

[AnonymBruker]

Var usikker på hvilken kategori dette skulle under, er jo ingen underkategori som går på venner? Uansett:

Jeg er irritert. Men jeg har bestemt meg for at å ta opp det som skapte irritasjonen ikke vil føre noen vei. Vi har lite tid å bruke sammen og jeg vil at den tiden skal være fylt med at vi har det hyggelig sammen, ikke at vi krangler om ett eller annet. (Grunnlaget for min irritasjon kan være det samme!) Problemet mitt er hvordan jeg skal la irritasjonen min gå? Hvordan bli kvitt irritasjonen når jeg ikke får utløp for den? Jeg vil ikke undertrykke den, fordi da vil nok vennen min forstå at jeg er "bitter", eller jeg vil plutselig gå av som en bombe. Jeg vil bare bli kvitt irritasjonen uten konfrontasjon, og ikke senere bruke det mot vennen min (for det er jo jeg som bestemmer meg for at dette egentlig ikke er noe som er verdt det å ta opp). Så hjelp!? Hvordan bli kvitt denne irritasjon, og gjøre det beste ut av tiden sammen?

Jeg vet ikke om jeg klarte å gjøre meg forstått her?

Ta det opp.

Anonymous poster hash: ee993...141