"Det er jo bare"

[Gjest Nanne70]

Det er faktisk "bare" kaloriunderskudd, men det er også å bestemme at slanking er høyt nok oppe på prioriteringslista at du heller går en tur enn å se på gullrekka på fredag, heller lager ukesmeny enn å sluke en frossenpizza osv. Det finnes så mange verktøy som gjør kaloritelling kjempeenkelt at det som står igjen er å prioritere. Det er helt greit at du ikke prioriterer det, men da må du være ærlig på det.

Anonymous poster hash: 41ae0...685

Man kan jo vende på saken og si at hvis det var så enkelt, så hadde ikke folk vært overvektige. Ingen ønsker å være overvektige og usunne! Jeg synes du går i den klassiske fella her med å kategorisere overvektige som late og tiltaksløse overspisere.

Jeg kan ta meg selv som et eksempel, ikke fordi jeg er kjempeovervektig - maks 8-10 kg i skrivende stund - men fordi jeg vet hva jeg snakker om, jeg har slanket meg i 20 år.....Jeg har alltid vært glad i mat og søtsaker, og selv om vi hadde et helt vanlig norsk kosthold da jeg vokste opp, med moderate mengder lørdagsgodt, ikke brus på hverdager og kaker bare til spesielle anledninger, var jeg lubben som barn og tenåring.

Nå, som voksen, opplever jeg at for å gå ned i vekt så er det veldig lite rom for utskeielser i kostholdet og jeg må trene oftere og hardere enn jeg føler meg bekvem med, og det er faktisk demotiverende for en person som ikke er spesielt glad i fysisk aktivitet men desto mer glad i mat. Det er ikke dermed sagt at jeg spiser store mengder mat og godteri og aldri rører på meg. Jeg ligger vel på mellom 1600-1900 kcal på en normal dag, spiser karbohydratredusert, spiser sjokolade eller snop èn gang i uka (jeg elsker sjokolade og klarer ikke å slutte helt) og jogger eller går i fjellet 3-4 dager i uka. Da klarer jeg akkurat å holde min nåværende vekt, men jeg går ikke ned. Synes du dette høres ut som en veldig usunn livsstil?

En ting er å telle kaloriene, det har du rett i at er kjempeenkelt, det er å overføre det i praksis som er bøygen.

[AnonymBruker]

Det er faktisk "bare" kaloriunderskudd, men det er også å bestemme at slanking er høyt nok oppe på prioriteringslista at du heller går en tur enn å se på gullrekka på fredag, heller lager ukesmeny enn å sluke en frossenpizza osv. Det finnes så mange verktøy som gjør kaloritelling kjempeenkelt at det som står igjen er å prioritere. Det er helt greit at du ikke prioriterer det, men da må du være ærlig på det.

Anonymous poster hash: 41ae0...685

Kaloritelling i seg selv er ikke problematisk. Det er gjennomføringen som er det vanskelige. Etter dager på sykehus, så er ikke matlaging høyt prioritert og det er lett å falle i feil matkatogeri. Det er ikke en unnskyldning, men en forklaring. En forklaring på at alt ikke er bare bare, selv om det i teorien kan se slik ut.

Anonymous poster hash: 894b5...a81

[Fiolinisten]

Kaloritelling i seg selv er ikke problematisk. Det er gjennomføringen som er det vanskelige. Etter dager på sykehus, så er ikke matlaging høyt prioritert og det er lett å falle i feil matkatogeri. Det er ikke en unnskyldning, men en forklaring. En forklaring på at alt ikke er bare bare, selv om det i teorien kan se slik ut.

Anonymous poster hash: 894b5...a81

En bortforklaring som ikke henger på grep. Usunne middager tar som oftest lenger tid for å lage enn sunne. Det er en vrangforestilling at sunn mat = vanskelig, hardt, kjedelig. Det handler om å ta til seg lærdom om mat, hvordan en skal tilbrede den på mest effektiv måte, hvordan den påvirker kroppen vår. Det handler om valgene en tar når en står i butikken.

I mange tilfeller er det også feil mål. En skal ikke fokusere på å bli tynnere, men sunnere. Som oftest når en har snudd dette så vil vekten gå ned av seg selv, for slanking starter på kjøkkenet og ikke i treningsalen

[AnonymBruker]

En bortforklaring som ikke henger på grep. Usunne middager tar som oftest lenger tid for å lage enn sunne. Det er en vrangforestilling at sunn mat = vanskelig, hardt, kjedelig. Det handler om å ta til seg lærdom om mat, hvordan en skal tilbrede den på mest effektiv måte, hvordan den påvirker kroppen vår. Det handler om valgene en tar når en står i butikken.

I mange tilfeller er det også feil mål. En skal ikke fokusere på å bli tynnere, men sunnere. Som oftest når en har snudd dette så vil vekten gå ned av seg selv, for slanking starter på kjøkkenet og ikke i treningsalen

For meg er usunn mat mye lettere å ty til enn sunn mat. Det er godt mulig det bare er psykisk som gjør at jeg får lyst på usunn mat og trøster meg med det. Men det er slik det er.

Når hodet mitt er fullt av (vonde) tanker så blir usunn mat en trøst. Det er ikke lurt, men det et sånn det er.

Poenget med tråden var at kanskje folk bør tenke seg om noen ganger før man dømmer folk? Det er ofte sammensatte grunner til at man er overvektig. Og disse grunnene kan være tunge noen ganger. Det er tross alt mennesker inne i disse kroppene.

Jeg lurer på, sier dere til røykere at det bare er å kutte røyken? Til alkoholikeren at det bare er å slutte å drikke? Til narkomane at det bare er å slutte å dope seg?

Anonymous poster hash: 894b5...a81

[Fiolinisten]

For meg er usunn mat mye lettere å ty til enn sunn mat. Det er godt mulig det bare er psykisk som gjør at jeg får lyst på usunn mat og trøster meg med det. Men det er slik det er.

Anonymous poster hash: 894b5...a81

Det er ikke uten grunn. Matprodusenter pakker ting inn i maten sånn at en har lyst til å spise det igjen og igjen. Med å bruke rene varer, så vil en ikke få like mye hig etter slike ting.

[AnonymBruker]

Det er ikke uten grunn. Matprodusenter pakker ting inn i maten sånn at en har lyst til å spise det igjen og igjen. Med å bruke rene varer, så vil en ikke få like mye hig etter slike ting.

Takk for tips.

Anonymous poster hash: 894b5...a81

[Pringle]

Det er ikke uten grunn. Matprodusenter pakker ting inn i maten sånn at en har lyst til å spise det igjen og igjen. Med å bruke rene varer, så vil en ikke få like mye hig etter slike ting.

Dette er et sentralt poeng. Jeg merker at jeg får mer overskudd (orker å være fysisk aktiv og dermed "brenne fett") når jeg spiser sunt. Når jeg spiser dårlig, får jeg bare lyst på mer av den dårlige maten, og jeg blir lat og slapp. Orker ikke engang tanken på å "lage mat" (feks koke ris og slenge en laksefilet i stekeovnen). Humøret mitt blir også mer stabilt når jeg spiser bra og det er lettere å ta smarte og langsiktige valg. Jeg bruker en del tid nå på matplanlegning, men jeg brukte minst like mye tid på å bekymre meg over mitt elendige "kosthold" og å tenke ut når og hvordan jeg skulle få i meg neste "dose". (Tidligere rusmisbrukere erstatter ofte narkotika med sukker, til orientering...)

[Gjest Nanne70]

Dette er et sentralt poeng. Jeg merker at jeg får mer overskudd (orker å være fysisk aktiv og dermed "brenne fett") når jeg spiser sunt. Når jeg spiser dårlig, får jeg bare lyst på mer av den dårlige maten, og jeg blir lat og slapp. Orker ikke engang tanken på å "lage mat" (feks koke ris og slenge en laksefilet i stekeovnen). Humøret mitt blir også mer stabilt når jeg spiser bra og det er lettere å ta smarte og langsiktige valg. Jeg bruker en del tid nå på matplanlegning, men jeg brukte minst like mye tid på å bekymre meg over mitt elendige "kosthold" og å tenke ut når og hvordan jeg skulle få i meg neste "dose". (Tidligere rusmisbrukere erstatter ofte narkotika med sukker, til orientering...)

Jeg kan være "flink" i lange perioder og merker at både kroppen og psyken har det mye bedre i disse periodene, men før eller siden sklir det alltid ut, og så må jeg begynne fra scratch igjen. Vet ikke helt hva det skyldes.

[Pringle]

Jeg kan være "flink" i lange perioder og merker at både kroppen og psyken har det mye bedre i disse periodene, men før eller siden sklir det alltid ut, og så må jeg begynne fra scratch igjen. Vet ikke helt hva det skyldes.

Jeg kjenner igjen det der, og jeg vet heller ikke hemmeligheten. Jeg vet at ytre belastninger kan gjøre en mer sårbar for å gi etter og skli (tilbake) til dårlige vaner. Men jeg har både opplevd å ha det bra og spise dårlig, og ha det fælt og spise bra, og omvendt.

[AnonymBruker]

Jeg kan være "flink" i lange perioder og merker at både kroppen og psyken har det mye bedre i disse periodene, men før eller siden sklir det alltid ut, og så må jeg begynne fra scratch igjen. Vet ikke helt hva det skyldes.

Mener å ha lest et sted at sukker kan sammenlignes med narkotika. Så man må stadig jobbe med seg selv for å holde seg unna.

Anonymous poster hash: 894b5...a81

[Alice123]

er så enig med deg TS!jeg også har noen kilo for mye, og skulle trent mye mer. jeg har en jobb hvor jeg til tross for god tilrettelegging sliter med mye smerter i føttene fordi jeg er plattfot og i tillegg til det har skjev fotstilling. før noen roper det ut; JA jeg bruker spesielle såler og helvettes dyre sko. så av og til er det en kamp bare å komme meg hjem uten å sette med ned på fortauet for å grine fordi det til tider er så helvettes vondt. kunne sikkert prøvd å finne en annen jobb, men nevn en jobb man kan få hvor man ikke må stå, for en person uten utdanning. folk som sier at "det er jo bare bare" dere kan gå å ta dere en bolle. det er faen meg ikke alle det er så lett for. Anonymous poster hash: 001b2...30b

Callsenter.

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke "bare bare". Jeg er veldig enig med det du sier, TS. Normalvektige mennesker, som aldri har slitt med overvekt eller aldri vært gjennom "reisen" ved å gå ned i vekt, har ingenting å si. Det blir litt som å forklare en person som har vært lærer i alle år, om hvordan man skal oppdra og lære barna.

Anonymous poster hash: 22375...f81

[AnonymBruker]

Jeg dømme ikke overvektige. Jeg kan forstå at TS har det jævlig tøft og bruker mat som trøst i en forferdelig situasjon.

Eneste gangene jeg blir provosert er når overvektige mennesker babler om at grunnen til at de er overvektige er pga. "tung beinbygning" eller maser om hvor lite de spiser og at de har lav forbrenning og andre dårlige undskylfinger.

Ikke trener de, ikke spiser de verken lite eller sunt. Og det er helt greit: bare ikke lag masse umdskyldninger og klag på det når grunne til at en er overvektig et åpenbar.

Se bort i fra de som faktisk har et medisinsk problem. Nå snakker jeg om de som er friske og normale som kun er overvektig fordi de spiser mer enn de forbrenner.

Mennesker som er overvektige og som er ærlig om hvorfor de er, som TS, har min fulle respekt.

Anonymous poster hash: 20308...716

Vet du, det er faktisk noe som heter tung benbygning.

Når jeg ser slank og på grensa til tynn ut (i følge andre og ja legen) så viser BMI'en min at jeg er overvektig.

Jeg vil aldri kunne veie det som er "riktig" i forhold til BMI noe se sunn ut.

Anonymous poster hash: e2e84...149

[AnonymBruker]

Da er det ikke tung benbygning, men bred. Skjelettet ditt veier ikke overdrevent mye mer enn andre mennesker sitt.

Og ja, det er da mange som er bredt bygd, meg selv inkludert. Men man kan ikke skylde på overvekt med at man veier så mye pga "tung benbygning", som jo en del gjør...

Anonymous poster hash: 9ae37...8ae