"Det er jo bare"

[AnonymBruker]

Hører man stadig vekk fra normal vektige når det gjelder vektnedgang for overvektige.

Jeg er overvektig, og ja, jeg vet hva jeg burde gjort. Men i praksis så er det ikke bare. Jeg har en mann som er kronisk syk og et barn som er kronisk syk, samt at jeg forsøker å jobbe 100 %. I praksis så blir det jo ikke det siden det er mye fravær pga sykdommen til barnet. Mannen har nok med sin egen sykdom, så mitt barns sykdom, legetimer, sykehustimer og oppfølging faller på meg.

Jeg forsøker å holde kostholdet sunt, men jeg bruker også mat som trøst. Når det har vært x antall ganger på sykehuset med barnet så er det lett å synke ned med noe usunt å spise, for man føler for en stakket stund at det trøster, selv om det ikke gjør det. Trening er også et fremmedord, det har jeg ikke overskudd til.

Når folk ser meg så tenker de sikkert at jeg bare er lat og bedagelig, for det er jo bare å ta tak, trene og spise sunnere.

Jeg jobber med saken hver dag, men får stadig noen tilbakefall. Det går fint i perioder hvor barnet mitt er i ganske fin form, men det går skeis hver gang barnet blir dårligere. Det er en stor påkjenning å være mamma til et kronisk sykt barn.

Så til folk som tenker "det er jo bare", vær så snill, tenk dere om to ganger. Det er ikke alltid like lett som det burde være.

Jeg bruker det ikke som en unnskyldning, for det er jo bare jeg som kan gjøre noe med det. Men veien dit blir ganske lang når tilbakefallene kommer ganske ofte. Men jeg skal dit, omsider.

Anonymous poster hash: 6ce7e...48a

[AnonymBruker]

Du har ikke mulighet til å få fast pass av barnet en gang i uka der du får en times tid for deg selv? Ikke nødvendigvis for å trene så vanvittig hardt, men for å kanskje gå en tur og bare koble av.

Anonymous poster hash: 79d9f...073

[Pringle]

Du er ihvertfall ærlig - mange påstår at de alltid spiser sunt og trener hardt mens realiteten er en helt annen. Jeg vet godt hvor fristende sofaen og godteposen er når man er engstelig, stresset, sliten og lei. Og hvor vanskelig det kan være å bytte vaner og bryte avhengighet. Noen ganger kan bare en liten endring av noe veldig enkelt gjøre en stor forskjell, men man må selv finne fram til dette. Sender deg en klem og ønsker god bedring til mannen din og barnet ditt!

[Siljemo]

Jeg skjønner deg godt. Det er ikke bare bare å gå med i vekt. Ikke for meg heller som "bare" har 15 kg for mye, for det er jo sååå lite og burde være sååå lett. Men det er ikke det. Hverdagen griper inn. Og vet du hva, noen av oss har faktisk en hverdag som krever ganske mye, andre skjønner ikke det, så da får de leve i sin egen boble.

Støtter og forstår deg godt!

[AnonymBruker]

Du har ikke mulighet til å få fast pass av barnet en gang i uka der du får en times tid for deg selv? Ikke nødvendigvis for å trene så vanvittig hardt, men for å kanskje gå en tur og bare koble av.

Anonymous poster hash: 79d9f...073

Det hender jeg får muligheten til det. Og det er veldig deilig. Men problemet er det uforutsigbare med når det blir en ny rundt mtp sykdommen.

Anonymous poster hash: 894b5...a81

[AnonymBruker]

Du er ihvertfall ærlig - mange påstår at de alltid spiser sunt og trener hardt mens realiteten er en helt annen. Jeg vet godt hvor fristende sofaen og godteposen er når man er engstelig, stresset, sliten og lei. Og hvor vanskelig det kan være å bytte vaner og bryte avhengighet. Noen ganger kan bare en liten endring av noe veldig enkelt gjøre en stor forskjell, men man må selv finne fram til dette. Sender deg en klem og ønsker god bedring til mannen din og barnet ditt!

Tusen takk! Jeg har klart å bytte ut brus med vann. Det har jeg klart å holde på, heldigvis. Maten er en annen sak og der er det lett å falle tilbake i dårlig vaner når ting butter i mot.

Anonymous poster hash: 894b5...a81

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Det er ikke bare bare å gå med i vekt. Ikke for meg heller som "bare" har 15 kg for mye, for det er jo sååå lite og burde være sååå lett. Men det er ikke det. Hverdagen griper inn. Og vet du hva, noen av oss har faktisk en hverdag som krever ganske mye, andre skjønner ikke det, så da får de leve i sin egen boble.

Støtter og forstår deg godt!

Takk for støtte Det hjelper bare det!

Anonymous poster hash: 894b5...a81

[AnonymBruker]

er så enig med deg TS!

jeg også har noen kilo for mye, og skulle trent mye mer. jeg har en jobb hvor jeg til tross for god tilrettelegging sliter med mye smerter i føttene fordi jeg er plattfot og i tillegg til det har skjev fotstilling. før noen roper det ut; JA jeg bruker spesielle såler og helvettes dyre sko.

så av og til er det en kamp bare å komme meg hjem uten å sette med ned på fortauet for å grine fordi det til tider er så helvettes vondt.

kunne sikkert prøvd å finne en annen jobb, men nevn en jobb man kan få hvor man ikke må stå, for en person uten utdanning.

folk som sier at "det er jo bare bare" dere kan gå å ta dere en bolle. det er faen meg ikke alle det er så lett for.

Anonymous poster hash: 001b2...30b

[AnonymBruker]

er så enig med deg TS!

jeg også har noen kilo for mye, og skulle trent mye mer. jeg har en jobb hvor jeg til tross for god tilrettelegging sliter med mye smerter i føttene fordi jeg er plattfot og i tillegg til det har skjev fotstilling. før noen roper det ut; JA jeg bruker spesielle såler og helvettes dyre sko.

så av og til er det en kamp bare å komme meg hjem uten å sette med ned på fortauet for å grine fordi det til tider er så helvettes vondt.

kunne sikkert prøvd å finne en annen jobb, men nevn en jobb man kan få hvor man ikke må stå, for en person uten utdanning.

folk som sier at "det er jo bare bare" dere kan gå å ta dere en bolle. det er faen meg ikke alle det er så lett for.

Anonymous poster hash: 001b2...30b

Får sitte mye under utdanning i hvertfall.

Anonymous poster hash: 79d9f...073

[AnonymBruker]

Faktisk helt enig med deg, det "er ikke bare." Man vet aldri hva som kan hindre noen i fra "å bare."

Anonymous poster hash: 45a97...ec7

[Frk.K]

Stå på du og drit i hva andre sier De vet ikke hvordan din hverdag ser ut, så det er lett for folk å slenge ut kommentarer.

[AnonymBruker]

Stå på du og drit i hva andre sier De vet ikke hvordan din hverdag ser ut, så det er lett for folk å slenge ut kommentarer.

takk

Anonymous poster hash: 894b5...a81

[AnonymBruker]

Jeg skjønner deg godt. Det er ikke bare bare å gå med i vekt. Ikke for meg heller som "bare" har 15 kg for mye, for det er jo sååå lite og burde være sååå lett. Men det er ikke det. Hverdagen griper inn. Og vet du hva, noen av oss har faktisk en hverdag som krever ganske mye, andre skjønner ikke det, så da får de leve i sin egen boble.

Støtter og forstår deg godt!

Du tror ikke at slanke mennesker har krevende dager?

Anonymous poster hash: 0dbfd...bf4

[Gjest Nanne70]

Du tror ikke at slanke mennesker har krevende dager?

Anonymous poster hash: 0dbfd...bf4

Selvsagt har de det, men de behøver ikke tenke livsstilsomlegging på toppen av alt annet. Og unnskyld at jeg sier det, men folk som aldri har vært overvektige, har strengt tatt ikke peiling på hva de snakker om. Det å gå ned i vekt handler om så utrolig mye mer enn bare "kaloriregnskapet" - å endre kostvaner tar tid og krever fokus og planlegging. For mange er grunnen til at de har blitt - og er - overvektig, mer sammensatt enn at de bare spiser for mye/for usunt og beveger seg for lite, slik at det er mer å ta tak i enn bare selve kostholdet.

Alle vet at det f.eks. er vanskelig å slutte å røyke, fordi røyking er avhengighetsskapende og vanedannende. For mange har faktisk mat samme virkning, problemet er man ikke kan slutte å spise på samme måte som man kan slutte å røyke.

Dette er selvsagt ikke en unnskyldning for å la være å ta tak i et vektproblem, men som TS sier - det er ikke bare.

[AnonymBruker]

Du tror ikke at slanke mennesker har krevende dager?

Anonymous poster hash: 0dbfd...bf4

Selvsagt har normalvektige også tunge dager. Men som Nanne70 presiserer så trenger dere ikke tenke kosthold oppe i alt.

Anonymous poster hash: 894b5...a81

[AnonymBruker]

Selvsagt har de det, men de behøver ikke tenke livsstilsomlegging på toppen av alt annet. Og unnskyld at jeg sier det, men folk som aldri har vært overvektige, har strengt tatt ikke peiling på hva de snakker om. Det å gå ned i vekt handler om så utrolig mye mer enn bare "kaloriregnskapet" - å endre kostvaner tar tid og krever fokus og planlegging. For mange er grunnen til at de har blitt - og er - overvektig, mer sammensatt enn at de bare spiser for mye/for usunt og beveger seg for lite, slik at det er mer å ta tak i enn bare selve kostholdet.

Men å gå ned i vekt handler faktisk om noe så enkelt (og vanskelig for noen) som kaloriregnskapet. Det er veldig få som kan skilte med sykdommer som gjør at de ikke kan gå ned i vekt eller "tung beinbygning". For all psykisk sykdom er det positivt å trene og spise sunt, og hvis overvekten er en spiseforstyrrelse så må en jobbe med den og ikke komme med unnskyldninger. Eller bare være ærlig på at en ikke ønsker det nok å gå ned i vekt.

Anonymous poster hash: cce21...3c0

[AnonymBruker]

Men å gå ned i vekt handler faktisk om noe så enkelt (og vanskelig for noen) som kaloriregnskapet. Det er veldig få som kan skilte med sykdommer som gjør at de ikke kan gå ned i vekt eller "tung beinbygning". For all psykisk sykdom er det positivt å trene og spise sunt, og hvis overvekten er en spiseforstyrrelse så må en jobbe med den og ikke komme med unnskyldninger. Eller bare være ærlig på at en ikke ønsker det nok å gå ned i vekt.

Anonymous poster hash: cce21...3c0

Det er ikke jeg som har en sykdom. Men min mann og mitt barn. Jeg er fullstendig klar over at det trengs et kaloriunderskudd for å gå ned i vekt. Men det er en vanvittig belastning å se barnet sitt sykt, samt at mannen også er syk. Det er ikke da alltid like lett å velge riktig. Jeg går noen skritt frem også et par tilbake, men det går. Likevel er det ikke bare å gjøre. Det som er lett er å ta de dårlige matvalgene når alt er tungt.

Anonymous poster hash: 894b5...a81

[Gjest Nanne70]

Men å gå ned i vekt handler faktisk om noe så enkelt (og vanskelig for noen) som kaloriregnskapet. Det er veldig få som kan skilte med sykdommer som gjør at de ikke kan gå ned i vekt eller "tung beinbygning". For all psykisk sykdom er det positivt å trene og spise sunt, og hvis overvekten er en spiseforstyrrelse så må en jobbe med den og ikke komme med unnskyldninger. Eller bare være ærlig på at en ikke ønsker det nok å gå ned i vekt.

Anonymous poster hash: cce21...3c0

Nå tenker jeg ikke på sykdom eller "tung beinbygning", men de psykiske "sperrene" og dårlige vanene som gjør det vanskeligere for noen å komme i gang med å spise sunnere (og evt mindre). Bl.a. trøstespising, som TS nevner. Du aner (kanskje) ikke hvor vanskelig slike uvaner kan være å vende? Selvsagt er det bra for alle å spise sunt og trene, det vet også alle overvektige, men det er ikke det vi diskuterer her. Det vi snakker om, er at det fort blir litt dumt at noen som aldri har kjent problemstillingen med overvekt på kroppen, skal komme å snakke om hvor enkelt det er.

[AnonymBruker]

Det er faktisk "bare" kaloriunderskudd, men det er også å bestemme at slanking er høyt nok oppe på prioriteringslista at du heller går en tur enn å se på gullrekka på fredag, heller lager ukesmeny enn å sluke en frossenpizza osv. Det finnes så mange verktøy som gjør kaloritelling kjempeenkelt at det som står igjen er å prioritere. Det er helt greit at du ikke prioriterer det, men da må du være ærlig på det.

Anonymous poster hash: 41ae0...685

[AnonymBruker]

Jeg dømme ikke overvektige. Jeg kan forstå at TS har det jævlig tøft og bruker mat som trøst i en forferdelig situasjon.

Eneste gangene jeg blir provosert er når overvektige mennesker babler om at grunnen til at de er overvektige er pga. "tung beinbygning" eller maser om hvor lite de spiser og at de har lav forbrenning og andre dårlige undskylfinger.

Ikke trener de, ikke spiser de verken lite eller sunt. Og det er helt greit: bare ikke lag masse umdskyldninger og klag på det når grunne til at en er overvektig et åpenbar.

Se bort i fra de som faktisk har et medisinsk problem. Nå snakker jeg om de som er friske og normale som kun er overvektig fordi de spiser mer enn de forbrenner.

Mennesker som er overvektige og som er ærlig om hvorfor de er, som TS, har min fulle respekt.

Anonymous poster hash: 20308...716