Gå til innhold

Skravletråd mai-juni 2015


Fremhevede innlegg

Skrevet

Da har jeg sittet og prøvd å spikre sammen permisjonskabalen. Med mindre jeg har regnet helt feil (og det håper jeg inderlig jeg ikke har) går jeg ut i permisjon 28. april. Mine 39 uker + 10 uker ferie og 6 uker med ulønnet permisjon drar oss til 16. mai. Dette er jo 2. pinsedag og dagen etter er 17. mai, så da er det tre dager den uka som må dekkes opp på en eller annen måte, det bør gå greit.

Foreldrene til mannen kommer opp og tar uka etter (21) og mine foreldre tar den påfølgende uka igjen (22), da har vi kommet til 6. juni og mannen kan forhåpentligvis starte sin permisjon. Da blir det 10 uker på han og innkjøring i barnehagen! Mulig vi må trikse og mikse litt den første uka i juni fordi studieåret til mannen ikke er helt avsluttet på det tidspunktet, men det bør gå med litt hjemmekontor på meg og slike ting. Puh, dette er ikke bare bare altså. :bond:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det er litt av en kabal som skal gå opp!

Her blir det 80% dekningsgrad, litt ferie og kontantstøtte i hvertfall frem til august. Så får vi se etter det om hun skal i barnehage eller om jeg blir hjemme med henne litt til.

Skrevet

Kan skrive under på at det er litt av en kabal :daane: Den har ikke gått opp helt her, bare frem til midten av juni, men med min ukuelige optimisme (:fnise:) satser jeg på at det ordner seg på et eller annet vis. Begge kan ha hjemmekontor og har relativt fleksible arbeidsgivere, så vi kommer oss nok i havn :Nikke:

Skrevet

Det er litt av en kabal med engangsstønad også :P vi klarer oss greit i høst, mtp at jeg får støtte fra lånekassen samt de 44 000 i engangsstønad. Etter jul er planen enten at jeg jobber 50% deltid på kveldstid der hvor jeg arbeider nå (mottar da lønn + støtte fra lånekassen), eller at jeg søker fast 100% jobb med oppstart på nyåret. Dersom jeg gjør dette får vi jo mye bedre økonomi, men vi sliter med juni.. I juli har samboer ferie så det skal gå greit. Men så kommer det faktum at det kan være vanskelig for meg å få jobb med en gang, og det er et lite stressmoment å ikke vite hva man skal gjøre på vårparten.. Heller derfor mot å jobbe deltid på vårparten og satse på fast jobb fra høsten 2016 :)

Skrevet

Her i huset snakker vi om hvilket etternavn lille skal ha, og vi blir ikke helt enige. Ikke noen harde diskusjoner altså, vi vet bare ikke helt hva vi vil. Vi er enige om at hun skal ha begge sine etternavn, men vi vet ikke hvem sitt som skal stå først og sist. Etternavnene våre er like vanlige og uvanlige, de er litt lange så det blir for voldsomt å ha bindestrek mellom. Jeg vil egentlig ha mitt etternavn til sist, siden jeg føler at vi har sterkere bånd i familien min, pluss at jeg og samboer har mye bedre forhold til min familie.

I tillegg så bor vi i huset han kommer fra, så jeg føler det blir så mye han og hans slekt uansett. Vanskelig å forklare dette :vetikke:

Hvordan gjør dere det?

Skrevet

Her blir det mitt etternavn. Han har et av Norges mest vanlige etternavn, og har lurt på om han skal bytte til et annet navn i slekta. Det ser ut til at han ikke gidder det, så da er valget enkelt :P

Er det en av kombinasjonene som klinger bedre enn en annen? Ellers kan dere trekke lodd om det :P

Skrevet

Her tok mannen mitt etternavn til sitt etternavn når vi giftet oss og jeg tok hans mellomnavn som mitt mellomnavn, så her slipper vi heldigvis en sånn diskusjon. Vi kommer alle til å hete det samme.

Dersom vi hadde hatt ulike etternavn hadde jeg insistert på at mitt etternavn ble etternavn og hvis mannen gjorde det samme hadde vi måttet trekke lodd. :laugh:

Skrevet

Den har ikke gått opp helt her, bare frem til midten av juni, men med min ukuelige optimisme ( :fnise:) satser jeg på at det ordner seg på et eller annet vis.

Ja, jeg også tenker at de hullene vi står igjen ordner seg garantert på et eller annet vis. Det er jo også rimelig umulig å detaljplanlegge noe så langt frem i tid.

Skrevet

Det klinger i grunn ganske likt, ingen av kombinasjonene er lettere eller tyngre å si. Jeg får slippe bomba om at jeg vil at hun skal ha mitt etternavn ved neste anledning :laugh:

Skrevet

Baby skal få begges etternavn, i rekkefølgen mitt-mannens da det er det som klinger best. Han har et veldig vanlig navn så jeg syns jo at han burde ha byttet til mitt da vi giftet oss :P Men jeg skjønner at han ikke vil, det er jo like uaktuelt for meg å bytte. Så da blir det sånn. Og ingen i familien kommer til å hete de tsamme. Men: det er større kamper jeg vil kjempe i livet enn akkurat denne. Men siden etternavnet blir langt, kommer h*n til å få et kort fornavn :)

Skrevet

Jeg har ikke kikket på permisjonen ennå, for jobbsituasjonen min er ganske uavklart. Men det ordner seg sikkert på et vis, jeg har noen uker igjen på å bestemme meg.

Etternavn er heldigvis helt avklart her, da jeg tok mannens etternavn da vi giftet oss. Det var enklest å løse det på den måten, når den ene har et sjeldent navn og den andre et Olsen/hansen/Nilsen-navn.

Skrevet

Her i huset snakker vi om hvilket etternavn lille skal ha, og vi blir ikke helt enige. Ikke noen harde diskusjoner altså, vi vet bare ikke helt hva vi vil. Vi er enige om at hun skal ha begge sine etternavn, men vi vet ikke hvem sitt som skal stå først og sist. Etternavnene våre er like vanlige og uvanlige, de er litt lange så det blir for voldsomt å ha bindestrek mellom. Jeg vil egentlig ha mitt etternavn til sist, siden jeg føler at vi har sterkere bånd i familien min, pluss at jeg og samboer har mye bedre forhold til min familie.

I tillegg så bor vi i huset han kommer fra, så jeg føler det blir så mye han og hans slekt uansett. Vanskelig å forklare dette :vetikke:

Hvordan gjør dere det?

Skjønner deg veldig godt :) Vi har det på samme måte, vi bor "oppi" hans familie og navn pga gård og jeg føler det er mer en nok. På den andre siden føler jeg da fornavnet blir der jeg kanskje kan legge fokuset mitt litt mer og kreve mellomnavnet mitt med. Jeg får si meg fornøyd med det tror jeg. Men skal innrømme jeg syns det er vanskelig å gi slipp på noe jeg føler identifiserer meg, som er etternavnet og det blir borte med meg nå..

Skrevet

Vi tar nok 80% permisjon. Hvis jeg fortsetter i jobben min etter permisjonen, så klarer vi å strekke det slik at med ferie så kan vi være hjemme frem til barnehagestart. Men jeg har veldig lyst til å bytte jobb i løpet av permisjonen. Gjør jeg det har vi et lite problem :P den tid, den sorg ;)

Vi diskuterer også etternavn om dagen. Da vi giftet oss beholdt begge to sitt eget etternavn. Ingen av oss ville gi opp identiteten vår ved navnet. Jeg vil gjerne at barnet skal ha begge etternavnene, men et kan gjerne være mellomnavn. Sånn at man kan se at barnet tilhører oss begge ;)

Skrevet

Jeg sendte permisjonssøknad sist uke, men har bomma på ferie. Så må kanskje endre på noe. Vet ikke om det har noe å si, blir jo riktig når jeg skal be om utsettelse uansett så..

Her blir det mannens etternavn - mitt etternavn. Mitt mellomnavn forsvinner. Var egentlig ikke så veldig åpen for diskusjon på akkurat det for å være ærlig.

Skrevet

Etternavn er heldigvis greit her, jeg tok hans etternavn da vi giftet oss og han la tilmitt mellomnavn, så da heter alle det samme :) Det er en av grunne til at jeg tok hans etternavn.

Vi har pratet litt om permisjonen, men ikke kommet fram til noe enda siden vi enda har tid. Men siden jeg bare har termin 12 dager etter sist så blir det enkelt å gjøre det samme som forrige gang :)

Skrevet

Vi bruker begge navn :)

Skrevet

Vi ønsker begge å ha vårt eget som etternavn og partneren sitt som mellomnavn. Samboer mener at noen ganger må man være litt gammeldags også, men jeg er uenig! ;) han har er veldig vanlig etternavn og mitt er ikke så vanlig.. Prøver å si at det som er mest rettferdig er at dersom det blir en jente blir det hans-mitt, og dersom det blir en gutt blir det mitt-hans ;) noen som vet om det blir regnet som et etternavn ved bindestrek eller som mellomnavn og etternavn?

Skrevet

Både i går og i dag har mageboeren min vært ekstremt aktiv. Er nærmest kontinuerlig med romstering, poking og sparking. Neeesten så det blir i meste laget, mister jo konsentrasjonen på jobb. Men jeg skal vokte meg for å klage, jeg husker hvor redd jeg var de dagene jeg nesten ikke merket noe. :gravid:

Skrevet

Bedre med mye liv enn stillstand ja, så du får 'nyte' det :nigo:

Her begynner magen/baby å nå så høyt opp at det innimellom er ubehagelig under spesielt venstre ribbein. Kjennes ut som om noen prøver å dytte seg plass der :P

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...