Skravletråd mai-juni 2015

[Hvitløk]

Er så redd for å rulle over babyen uten nestet

Vi gikk over til 2er bleiene da han var 2,5 uke. Vi bruker Libero. Da vi brukte str 1 på slutten rant bæsjen ut på ryggen. Str 2 måtte vi stramme en del i starten for å unngå tissesøl.

[Porcelain]

Dumt spørsmål, men: sover dere i samme seng/på samme rom som mannen/samboeren? Siden flere av dere nevner at partner avlaster på natten.

Vi sover sammen, han har vel hatt to netter på gjesterommet for å fungere på jobb - men han våkna av skriking da og.

[Yvelia]

Vi gikk rett på str 2 vi Men hadde stor baby på over 4 kg da, hehe! Har vel omtrent ikke hadd bleielekkasje.

 

Hvordan er egentlig avføringa til babyene deres? Her er den nesten som vann, og det kommer på stellebordet omtrent hver gang vi skifter bleie. Havner ofte bæsj på gulvet og på oss fordi det er sånn trykk i det som kommer ut. Håper det går over snart, for det er skikkelig posjekt å skifte bleie altså...Jeg kvier meg for å skifte bleie noe annet sted enn hjemme liksom. må jo nesten ha med eget skift til meg selv også når jeg er borte!

Endret 13. juni 2015 av Yvelia

[Hvitløk]

Haha, sånn er bæsjen her også. Er visst morsmelkbæsjen som er sånn. Bruker mange filler under rompa for å skåne stellebordet for all bæsjen

[Askmeagain89]

Hmmm... Bare mannen min som slipper billig unna. Sover på rom i andre enden av leiligheten hver natt

[Androide]

Vi bruker 1er-bleier enda, tror de passer en stund til.  Begynte med prematurbleier, så det går oppover her også altså

[Askmeagain89]

Samme her Androide Vi skal snaaart bytte til 2 vi Gleder meg

[graving]

Lurt av meg å kjøpe fire pakker med ener bleier i dag da har noen toer bleier liggende så skal teste de.

[Askmeagain89]

Lurt av meg å kjøpe fire pakker med ener bleier i dag da har noen toer bleier liggende så skal teste de.

 

Bare bruk 1'er bleier når babyen og dere er våkne eller nært hverandre så kan 2'erne brukes til når dere er ute/om natten osv.

[Gjest Nori]

Da har jeg endelig fått skriblet ned min fødselshistorie. 

 

Hadde time for overtidskontroll tirsdag 26. mai, nøyaktig 7 dager over OUL-termin, men samme dato som menstruasjonsterminen min. Våknet den morgenen ca. klokka 04 av tak i magen. Dro frem rietelleren og de var uregelmessige, men kom og gikk og varte i alt mellom 30 sekunder og opp mot et minutt. Jeg vil ikke si at de var smertefulle, men de var absolutt ubehagelige. Såpass at jeg skjønte at jeg ikke ville klare å sove mer. Sto opp, fant meg litt mat og satt meg i godstolen mens jeg ventet på å reise til sykehuset for kontroll. 

 

Hadde time klokka 10. Ble satt i en stol for CTG. Etter å ha sittet der en liten stund kom legen. Han spurte om jeg kjente takene som ble registrert. noe jeg svarte bekreftende på. Kom inn for undersøkelsen. Sjekket blodtrykk og urin og alt så som vanlig bra ut. Så var det ultralyd. Legen tok noen mål og sier at det var litt lite fostervann, dette var et modenhetstegn og han foreslo igangsetting. Opp i GU-stolen og inn med ballongkateter. Legen var veldig lite snakkesalig, men jeg mener han mumlet at jeg var 1 cm åpen og at livmorhalsen så vidt var begynt å mykne, så ganske umoden med andre ord. 

 

Vi fikk et rom på føden i påvente av at fødselen skulle starte. Følte at vi fikk ganske dårlig med informasjon, noe som stresset meg veldig. Det eneste vi fikk vite om igangsettelsen var et infoskriv om gangen videre. Ballongkateter i 36 timer, så modningspiller osv. osv. Umiddelbart etter at ballongkateteret ble satt inn ble takene mye vondere. Vandret rundt på det lille rommet vårt i et par timer og klarte ikke sitte stille når takene kom. Ba til slutt om å få en varmepakning, og den følte jeg lindret godt. Etter ca. 4 timer begynte jeg å bli veldig fortvilet. Jeg hadde veldig vondt, men det skjedde tilsynelatende ingenting. Jeg hadde fått beskjed om at kateteret ville falle ut på 3 cm, og det hadde ikke skjedd. Smertene var derfor meningsløse og hadde ingen effekt. Jeg ble gal av det lille rommet og var lei av å vandre rundt i gangene på sykehuset, så jeg ba om å få dra hjem.

 

Vi kjørte hjem, men rakk egentlig ikke annet enn å komme innenfor døren før vi snudde og dro tilbake igjen. Smertene ble verre og med en time til sykehuset orket jeg ikke tanken på å være hjemme. Ikke klarte jeg å slappe av heller. Fremdeles var det tortur å ikke være i bevegelse når smertene kom. Da vi kom tilbake på fødeavdelingen klagde jeg min nød til jordmoren og det ble tatt nok en CTG. Det var klin umulig for meg å sitte i en stol, så den ble tatt mens jeg hang over en prekestol. Sto vel slik i nesten en time og den timen føltes uendelig fordi jeg hadde så lite bevegelsesfrihet. Jordmor syntes at det var rart at jeg hadde så regelmessige og sterke smerter uten at ballongkateteret hadde falt ut så hun spurte om hun fikk undersøke meg. Da oppdager hun at ballongkateteret hadde falt ut, men at det hadde blitt liggende i skjeden og jeg hadde 4 cm. åpning. Fødestue og lystgass next! 

 

Lystgassen gjorde underverker sammen med min kjære varmepakning. Mine rier satt utelukkende i magen, noe som overrasket meg. Jeg trodde de også skulle kjennes i ryggen. Det ble vaktbytte og jeg ble sjekket på nytt 6 cm. Natten går og jeg føler at jeg klarer meg bra. Går ofte på do og drikker jevnlig, gjør i det hele tatt som jeg får beskjed om. Klokka 03:00 har jeg 7 cm åpning, utviklingen går sakte. Klokka 05:00 har jeg 8 cm åpning og nå stopper ting opp. Jeg har regelmessige rier, men det går tregt. Klokka 06:30 tar jordmor vannet for å se om det kan gjøre susen. Da jeg klokka 08:30 får beskjed om at jeg fortsatt har 8 cm åpning bryter jeg sammen. Jeg er sliten, jeg har vondt og det ser ikke ut som om om denne fødselen noen gang skal nå slutten. Klokka 9 får jeg drypp. Jeg har jo en voldsom nåleskrekk og drypp og veneflon var jo noe av det jeg hadde fryktet i forbindelse med fødselen. Jeg hadde emla-krem på hendene og anestesi blir tilkalt. De setter en type veneflon som kunne brukes til flere ting og jeg får beskjed om at den sprøyta som normalt settes i låret etter fødselen for å få livmoren til å trekke seg sammen kunne settes i den, det gjør at det hele føles mer overkommelig. 

 

Riene blir kraftigere og mer smertefulle og jeg er fullstendig utslitt. Nå klager jeg ganske heftig og jordmor sier at det er på dette tidspunktet hun pleier å foreslå epidural. Epidural er jo fullstendig uaktuelt for meg, så jeg får to Paracet. Hvorvidt de har noen reell effekt eller ikke er uvisst, men psykisk hjelper det veldig. Nå får jeg beskjed om at det kun gjenstår en kant og jordmor forsøker å dytte denne kanten bak hodet på babyen under riene, noe som er forferdelig vondt. Jeg bytter stilling ofte for å se om det kan bidra. Klokka 10.25 har jeg endelig full åpning, men hodet har ikke nådd bekkenbunnen ennå så jeg får ikke lov til å presse skikkelig. Det føles uansett som en stor lettelse å endelig ha kommet til målstreken. 10:55 får jeg grønt lys på å presse på ordentlig og jeg henter frem krefter jeg ikke visste at jeg hadde i meg. Jeg jobber som et dyr og presser på med alt jeg har for hver rie. Sakte men sikkert kommer hodet lenger ned. Jeg ser hodet i åpningen og klarer å slappe veldig godt av mellom riene. Jordmor begynner å si at hun ønsker å klippe, jeg protesterer heftig. Etter enda noen rier får jeg beskjed om at hun må klippe, jeg spør om jeg kan få bedøvelse, men får beskjed om at jeg mest sannsynlig ikke vil kjenne noe. Jeg hører saksen, kjenner at det skjer noe, men det er ikke smertefullt. Rett etterpå kommer babyen med et svosj og jeg får den slimete lille bylten opp på brystet. 11.45 kom lille M til verden. 3770 gram, 51 cm lang (målt et par dager senere til 53 cm) og 36,5 cm rundt hodet. Ingen har sagt hvilket kjønn det er, så jeg løfter denne lilla skapningen opp og ser at det er en liten gutt. Selvfølgelig var det en gutt. Det var jo han hele tiden. Han er så fin og så våken. 

 

Jeg er rimelig mørbanket i underlivet og jeg opplever at smertene er større etter at barnet er ute enn under pressriene. Pressriene opplevde jeg ikke som smertefulle i det hele tatt egentlig. Jeg blir undersøkt av både den ene og den andre og de mistenker at jeg har ødelagt endetarmsmuskulaturen. Jeg får beskjed om at jeg skal få sy under narkose og at de kan bruke veneflonen jeg allerede har så jeg slipper flere stikk. Etter en stund blir jeg trillet ned på operasjonssalen og får sove. Det viser seg heldigvis at endetarmen min har klart strabasene og jeg har ingen skade der, men jeg blir sydd en del både utvendig og innvendig. Endelig kan jeg komme opp på rommet hvor mannen min og sønnen min venter på meg. 

[Gjest Nori]

Oj, det ble veldig langt.

[Nautika]

Takk for fødselshistorie, Nori! Høres ut som du hadde en slitsom og tøff fødsel, men du har jo fått verdens beste premie

[Hvitløk]

For en fødselshistorie, Nori! Takk for at du delte det må ha vært intenst mens det stod på.

[Gjest Dorey]

Oj, det var litt av en fødsel! Du er tøff! Ah, i natt sov vi fra 21.40-08.00 med bare én amming kl 03! Luksus! Blir vel lenge til neste gang

[Yvelia]

Takk for historien, Nori. Jeg liker å lese andre sine fødselshistorier etter jeg selv har født. Klarer lissom å se det for meg bedre da. :-)

 

Her gikk det faktisk 5 timer mellom siste måltid før natta og nattmåltidet:-) Ga han mat i 23 tiden, så våkna han av seg selv i 4 tiden, og så igjen klokka 7.30. Det var godt. Merker at det er stor forskjell på å bare amme en gang om natta, kontra 2/3 ganger! Samboeren sto opp med han i 8tia, og jeg fikk ligge i fred til han skulle ha mat igjen 3 timer senere! Heeeerlig! :-D

 

Har dere begynt å prøve å stå opp til fast tid hver morgen for å få til en rutine, eller sover dere så lenge som mulig?

Endret 14. juni 2015 av Yvelia

[Gjest Bygdis]

Du er tøff Nori, så koselig at du deler historien din

Lille her sov fra 19-23 igår kveld, så fikk hun mat, sovnet og sov til 7.30... Vi har skjønt at vi er veldig heldige sover mer og bedre nå enn når jeg var gravid! Så har hun blitt litt mindre kostbar på smilene sine, både jeg og pappaen smelter hver gang hun smiler <3 nå våkner hun med et smil, veldig koselig

Pappaen her sov på gjesterommet i begynnelsen når det var litt mer styr på nettene, bare når han skulle på jobb da. Så bare sa jeg fra om jeg trengte hjelp, med feks å varme mme. Han har så lange arbeidsdager, og da synes jeg det er helt ok å ha lillemor alene så han fikk sove

[graving]

Takk for at du delte historien din, Nori!

I natt pumpet jeg meg og ga på flaske, det var deilig! Han sov mye bedre etter flaska u forhold til når jeg ammer, og det gikk jo mye raskere - noe som er å foretrekke på natta. Er det dumt av meg å gjøre dette til en vane? Fikk pumpet meg tom på 15 minutt og så ga jeg alt på flasken etterpå. Skal jeg amme på natta tar det fort en time + pumpetid etterpå for å tømme meg. Hvilken flaske gir dere forresten?

[Askmeagain89]

Her slo frøkna til med skriking fra 21-01 og var våken hver halvannen time for mat og skrek litt til fra 04.30-05.30

Bæsjet ikke mindre enn fire ganger og gulpet ut hele seg selv, sengen og meg

Godt er det at vi er alene hele helgen i tillegg

Jeg bruker avent og mam-flasker. Mest fornøyd med mam.

Er ingenting galt med å pumpe og gi om natten graving Gjør det som er best for deg og babyen.

Endret 14. juni 2015 av Askmeagain89

[Gjest Nori]

Du er flink Askmeagain, som klarer å stå i det alene. Jenta di er heldig som har deg som mamma.

Når er det melkeproduksjonen stabiliserer seg? Jeg opplever ikke spreng lenger og bekymrer meg derfor om jeg har nok melk.

[graving]

Askmeagain: Oj, kan tenke meg du er trøtt i dag! Godt jobbet Hvordan reagerte hun på at du kuttet melk?

Jeg syns melken kommer så raskt med avent, han sluker jo 60 ml på et par minutt. Tenkte jeg skulle teste dr. Brown, har hørt de må jobbe litt mer for melken der.