Skravletråd mai-juni 2015

[Schadenfreude]

Barseltårer er gøy. På et tidspunkt stortuta jeg helt hysterisk sist, så mannen ble dritbekymret. Jeg visste ikke engang hvorfor.

Vil anbefale deg å ikke se fødselsprogram eller triste filmer den første tiden heller. Jeg så Marley & Me og ble helt ødelagt

[Trampe]

Jeg er også dritgravid Fantastisk beskrivelse, må jeg si!!  

 

Jeg brukte hårstrikk sist, til å huske hvilken pupp som sto for tur. Bruker bare sorte strikker til vanlig, men jeg hadde en rosa en, og det var ammestrikken. Satte den på håndleddet på samme side som jeg ammet fra. Funka som krutt, bortsett fra de gangene jeg var helt sveiseblind og den havnet i håret.  

[Dyregod]

Jeg brukte en strikk på armen på den siden jeg hadde brukt sist. Vet også det finnes ammearmbånd, men vet ikke så mye om de. Jeg prøvde ammeapp en stund,men det ble bare til at jeg glemte å føre det inn fordi jeg ammet hele tiden. Men etter hvert som det stabiliserte seg klarte jeg å kjenne på hvilken pupp som var tatt sist

[Trampe]

Jeg har barseltårer allerede jeg. Får helt hysterisk sammenbrudd av og til totalt uten forvarsel, og mannen blir dritstressa. Hadde en sånn runde i går kveld, der jeg bare ville trykke på reset-knappen og slippe å føde og amme og blø og være våken om natta det neste året. Alt var bare svart, og jeg greide ikke å se noe som helst positivt med å være gravid og få baby. I dag er alt liksom helt greit igjen. Det vet dog ikke mannen, som sannsynligvis går rundt på jobb og tror at alt er fullstendig krise, og at jeg har svangerskapsdepresjon og alt som er. 

 

Hormoner  

[Dyregod]

Barseltårer er gøy. På et tidspunkt stortuta jeg helt hysterisk sist, så mannen ble dritbekymret. Jeg visste ikke engang hvorfor.

Vil anbefale deg å ikke se fødselsprogram eller triste filmer den første tiden heller. Jeg så Marley & Me og ble helt ødelagt

Åh, Marley & Me 😢 Den har jeg grått mye av, til og med uten disse hormonene

[Gjest Nori]

Holder meg langt unna triste filmer og måtte skru av Bon Iver her i sta, som mannen hadde satt på. Er nok følelser her fra før og trenger ikke mer stimuli.  

 

I morgen begynner mannen med en eksamen som varer fra 12-12, det vil si at han vil være borte stort sett hele dagen. Heldigvis har jeg gode venner som kommer til å være her sammen med meg litt på skift. Tør ikke være helt alene med babyen så lenge. Alt det ansvaret!! 

[Millemor84]

Takk for gode råd! Jeg gir bare litt tillegg maks 2 ganger om dagen. Da ammer jeg først og er han stuptrøtt og ikke fornøyd etter å ha ligget til puppen 1, 5 time, så gir jeg litt. Noen ganger sluker han hele flasken, men som regel tar han kanskje maks 40 ml. Gjennom natten pleier jeg å amme 2 ganger før han våkner tidlig på morgenen.

I natt har vi hatt det helt fantastisk!! Trodde han skulle våkne snart da jeg la meg i 23-tiden, men hvem våknet ikke før 2.45 med sprengte pupper? Da ammet jeg altså, fra begge. Og i dag tidlig lå jeg bare ute med puppen i sengen og vi slumret og ammet om hverandre til kl 10!! For en opplevelse :D jeg har nemlig lært meg å amme i liggende sengen etter inspirasjon herfra vi må opp for å rape, men det gjør ikke noe.

Drikker ammete 3 ganger om dagen pluss en annen de sa på helsekosten skulle hjelpe. Må i tillegg kjøpe de frøene nå tenker jeg, så får det gå som det går

[Millemor84]

Gratulerer så mye med baby!!

[Schadenfreude]

Én ting til det tok meg en stund å skjønne: de tanker opp for natten på kveldstid. At de er helt umettelige da er ikke fordi de ikke får nok mat, men fordi de er skal spise for natta. Melka er også, hvis jeg husker riktig, mye feitere på kvelden.

[Gjest Nori]

For å få opp produksjonen, legger dere barnet til selv når det ikke signaliserer sult? Hvordan får dere da i så fall barnet til å die? Her føltes begge brystene helt tomme i sta. Heldigvis sovnet han og han sover enda, kjennes ut som det begynner å fylles opp litt igjen. Men er nervøs for om det er nok. Bør man kjøpe inn MME i tilfelle rottefelle? Tenker at det blir helt krise om man ikke har nok melk og butikken er stengt.

[Hvitløk]

For meg hjalp det å pumpe for å få opp produksjonen. Men måtte pumpe hver andre time. Vi har kjøpt inn mme sånn i tilfelle. Tenker det er greit å ha backup

[Dyregod]

Én ting til det tok meg en stund å skjønne: de tanker opp for natten på kveldstid. At de er helt umettelige da er ikke fordi de ikke får nok mat, men fordi de er skal spise for natta. Melka er også, hvis jeg husker riktig, mye feitere på kvelden.

Ja, dette husker jeg godt. Jeg visste at fra kl 18-21 var jeg så opptatt med å amme konstant at jeg sa til folk at jeg vat utilgjengelig på den tiden.. husker hun var veldig urolig også,men så sov hun litt bedre på natta av å fylle opp lageret Også økte produksjonen betraktelig av å ha henne ved puppen hele tiden. Det er slitsomt når det holder på,men varer ikke evig Det er noe jeg har lært å tenke med småbarn i hus: alt er i perioder og vil gå over!

[Schadenfreude]

Det siste fra Dyregod der er veldig, veldig sant og antagelig det beste noen kan fortelle nybakte foreldre

[Millemor84]

Akkurat det tenker jeg også det er lett å få litt klaustrofobi som førstegangs og tenke "er det sånn her det er??", men så minner jeg meg selv på at det er for en periode og drar frem puppen igjen for 4 . gang på 2 timer nå på kvelden

[Dyregod]

Ja, jeg husker jeg satt der i mørket noen netter og tenkte hvordan jeg skulle orke å amme så mye på natta i nesten ett år! Men så går det veldig greit allikevel Også tenkte jeg mer sånn at jeg må prøve å kose meg nå når hun er så liten for dette varer ikke evig. Det hjelper i de mest slitsomme periodene

[Gjest Nori]

Jeg sliter med å kose meg må jeg innrømme. Synes dette er veldig slitsomt, amming mer eller mindre hele tiden og veldig lite soving. I dag hadde han en lur på to timer, ellers er det bare korte blunder på 10-15 minutter som må skje på meg tydeligvis. Skal på helsestasjonen i morgen, håper i det minste denne ammingen har gjort at han har lagt på seg.

Endret 2. juni 2015 av Nori

[Schadenfreude]

Jeg kunne ha slått de som sa at jeg måtte kose meg. For oss var ikke den første tiden noe særlig kos. Men det ble heldigvis bedre! Sånn i ettertid ser jeg at tiden gikk vanvittig fort.

Nori: har du testet bæretøy? Det var uvurderlig den perioden Småen trengte ekstra mye nærhet.

[Yvelia]

Å, jeg er så glad det ikke bare er meg som synes dette er slitsomt. Men hos meg er det ikke ammingen som gjør det, jeg sliter litt med å tilpasse meg alt som skjer. Jeg har jo verdens skjønneste baby selvfølgelig, men jeg føler at morsfølelsen kommer og går litt.  Av og til blir jeg skikkelig lei babyen, mens andre ganger koser jeg meg som bare det, og er så redd det skal skje han noe. Er fortsatt litt uvirkelig at dette er min baby.Mannen min er også så mye mer tålmodig med han, jeg blir veldig fort oppgitt. Å så ender det med dårlig samvittighet fordi babyen er jo så uskyldig og søt.. Jeg kjenner å jeg blir irritert over folk som maser om å komme på besøk, fordi jeg har så mye annet å tenke på. Det å ha baby er så mye tøffere enn jeg trudde, og jeg føler meg ikke som meg selv, spesielt på kveldstid:-/ Jeg tørr jo ikke si dette til noen andre enn mannen og søstra mi, for det virker som alle forventer at man skal kooooooose seg gløgg ihjel når man har baby. Jeg går ofte å gruer meg til natta, for det er det som er tøffest. Mannen mener dette er normale tanker å ha etter fødsel, men jeg vet da søren jeg altså.. Vi har allerede hatt "barnevakt" mens vi har vært ute å handlet i en times tid to ganger , og det syntes jeg var veldig godt. Å komme seg litt ut. Og det virker som det å er unormalt, for jeg hører jo om mødre som ikke klarer være fra babyen på nesten ett år... jeg er jo kjempeglad i babyen, men alt er bare litt kaos i hodet.. føler meg litt sånn som jeg gjorde i 1. trimester.

Endret 2. juni 2015 av Yvelia

[Trampe]

Yvelia: det er helt normalt!!! Det er slettes ikke alle som blir overveldet av morsfølelse og bor i rosa sukkerspinnskyer med en gang ungen er ute. Blant alle jeg kjenner er det mye mer vanlig å bli utslitt og lei, og innimellom tenke at det hadde vært fristende å løpe sin vei.

Noen sa litt lenger opp her at det går over, og det gjør det! Alt slitsomt går heldigvis over, og det blir garantert bedre!!

[Schadenfreude]

Yvelia: det er helt, helt normalt! Det er ikke engang rart hvis du tenker over det. Plutselig er det en liten en som krever mer av deg enn noen har gjort før. Jeg følte meg helt spist opp den første tiden med Småen.

Prøv å få deg et par pusterom i løpet av dagen, mens mannen tar babyen. En dusj som varer mer enn ett minutt feks, eller en tur i butikken.

For meg kom morsfølelsen gradvis, i små blaff til å begynne med og så mer og mer. Har innsett at jeg bruker tid på å knytte meg til folk, da inkludert egen baby. Beskytterinnstinkt ja, men sånn "du er det beste som har hendt meg" tok litt mer tid. Og det var det ikke mye gøy å føle på, herlighet så dårlig samvittighet jeg hadde for det... er vel derfor jeg benytter enhver anledning til å fortelle om det nå, sånn at andre skal slippe å tro at det er unormalt. For det kunne heldigvis helsesøster fortelle meg at det ikke er.