Skravletråd mai-juni 2015

[Askmeagain89]

Hodet var festet i går på kontroll så her skjedde det en gang mellom 38+3 og 39+2, men det trenger ikke feste seg.

Her er 11 dager også standard for igangsettelse, men jeg får maks gå 7 dager over pga dårlig tilvekst hos babyen.

Syns hun kan komme ut så hun får i seg litt mat

Skjønner det er tungt med skole i permisjonstiden. Jeg har selv eksamen og skole, det er noe herk nå

Har permisjon fra et av to studier da og det hjelper litt.

[Schadenfreude]

Jeg trodde de nye retningslinjene sa igangsettelse senest dag 12 over termin?

[Askmeagain89]

Jeg trodde de nye retningslinjene sa igangsettelse senest dag 12 over termin?

Det trodde jeg også, men fikk beskjed om at det var ulik praksis.

[graving]

Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke kan være likt over alt både med tanke på terminberegning og igangsettelse. Ikke det at det har så veldig mye å si, men terminberegning og igangsettelse er jo basert på forskning mtp. hva som "er det beste" og da bør det jo være likt over hele landet

[Askmeagain89]

Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke kan være likt over alt både med tanke på terminberegning og igangsettelse. Ikke det at det har så veldig mye å si, men terminberegning og igangsettelse er jo basert på forskning mtp. hva som "er det beste" og da bør det jo være likt over hele landet

Helt enig. Det hadde nok gjort at folk hadde følt seg litt tryggere på avgjørelsen om igangsettelse og termin osv.

[Gjest Wei Wei]

Lykke til til alle dere som skal føde snart!

[Gjest Nori]

Tusen takk!

Endret 9. mai 2015 av Nori

[Hvitløk]

Takk for det

Hvis det er noen av dere som allerede har født som vil dele fødselshistorien sin, så er det bare å gjøre det synes det er så koselig å lese

[Yvelia]

Noen som har tenkt på forsikring til baby? Hva velger dere isåfall? Synes slikt er så vanskelig å sette seg inn i.. Det enkleste ville jo være å velge barneforsikring hos banken der vi har resten av forsikringene, men jeg tror egentlig ikke den forsikringen var den beste i vårt tilfelle..

[Trampe]

Vin har Gjensidige til eldstemann ihvertfall. Tegnet ikke forsikring før etter 6 mnd sist, men nå la jeg merke til ei brosjyre i en av de gratispakkene. Sto noe om gratis babyforsikring i 6 mnd. Var det Gjensidige, tro?

[Nautika]

Vin har Gjensidige til eldstemann ihvertfall. Tegnet ikke forsikring før etter 6 mnd sist, men nå la jeg merke til ei brosjyre i en av de gratispakkene. Sto noe om gratis babyforsikring i 6 mnd. Var det Gjensidige, tro?

Det var gjensidige, men jeg husker ikke hvor lenge det varte Vi har gjensidige til de øvrige forsikringene våre, så barneforsikring blir nok gjennom dem også

[Schadenfreude]

Førstemann er forsikret via selskapet vi har de øvrige forsikringene i, så lillesøster vil også bli det.

[Trampe]

Vi har litt forskjellige forsikringer. Vesta gjennom jobben på reise og huset, og Gjensidige på bil og barn. Tar der det er billigst, det er utrolig mye å spare hvis man bare bruker litt tid på å sjekke!

[graving]

La ikke merke til den lappen fra Gjensidige, får sjekke det ut. Fikk en reklamelapp på at dnb også hadde gratis forsikring de første tre månedene.

[Gjest Bygdis]

Tenkte jeg kunne fortelle fødselshistorien min, om noen vil lese Jeg er helt i ammetåka så jeg klarer nesten ikke formulere meg lenger, ha meg unnskyldt

På grunn av svangerskapsdiabetes og tegn på begynnende svangerskapsforgiftning ble det bestemt at jeg skulle settes igang mandag 27.april. Sykehuset har akkurat laget nye retningslinjer for igangsettelse, der de vil gi kroppen bedre sjanser til å sette i gang selv, så jeg fikk en tidsramme på fem dager hvor babyen skulle ut. Startet med ballong mandag morgen, den skulle sitte i 36 timer om den ikke falt ut av seg selv. Tirsdag, etter ca 31 timer falt den ut, da var klokken ca fem på ettermiddagen. Fikk beskjed om at de ikke satte igang flere tiltak mot kvelden, det var viktig med hvile og så hadde de for lite personale til at de ville jeg skulle gå i fødsel da.

Onsdag og torsdag fikk jeg modningspiller, to ganger pr. dag, uten noen særlig effekt. Hadde mye tak, men ingen rier.

Fredag var siste sjanse for å føde, da skulle babyen komme ut. På morgenen ble vi flyttet til en fødestue, var veldig rart å tenke på at jeg ikke skulle ut fra der før babyen var kommet ut!

De tok vannet mitt og satte en sånn registreringsdings på hodet til babyen. Så fikk jeg en time på å få rier selv, noe som ikke skjedde, så da ble det drypp. Etter å ha vært på sykehuset siden mandag var både jeg og samboeren min ganske slitne allerede, så det var ikke det beste utgangspunktet. Vi bor ganske langt vekk fra sykehuset, så vi fikk ikke reise hjem. Tok heller ikke sjansen på at han skulle være hjemme i tilfelle fødselen skulle starte da.

Drypp ble satt på rundt halv elleve på morgenen, da fikk jeg også rier. Jordmora økte på utover dagen, så riene ble bare sterkere og sterkere. Sa fra om at jeg nesten ikke hadde pauser mellom, men det trodde hun ikke på for riene viste ikke på ctg-skjermen Den rie-måleren satt jo ikke godt på, man klarer jo ikke ligge stille med rier så de ble ikke registrert.. Fikk beskjed om at det er jo meningen det skal gjøre vondt..Fikk etterhvert lystgass, men ikke noe mer. Ba om epidural, men siden riene ikke så gode nok ut fikk jeg ikke. Hun begynte å gjøre klart til epidural etterhvert, så skulle hun undersøke meg. Det var ei veldig travel jordmor som bare var innom nå og da.

Samboeren min spurte om jeg ikke kunne prøve å stå litt i prekestol for å få fremgang, men fikk til svar at det var best om jeg lå i fødesengen.. Hver gang hun undersøkte meg fikk jeg beskjed om at babyen sto høøøøyt oppe enda, så her kom det ikke til å skje noe på lenge!

Så var det endelig vaktbytte, og verdens flinkeste jordmor kom på vakt! Første hun gjorde var å skru opp lystgassen (som jordmor nr.1 bare hadde satt på litt), få meg opp i prekestolen så babyen kom lenger ned og når hun undersøkte meg var det 10 cm åpning! Hadde gått fra 4 til 10 cm på kort tid, så hun skjønte godt at det hadde vært vondt. Hun sa jeg gjerne kunne få epidural, men det var egentlig ikke noe vits når det var kommet så langt. Ble enige om å klare det uten. Denne jordmora satt sammen med oss hele tiden, forklarte hva hun gjorde og støttet meg gjennom det. Får ikke fullrost henne. Fikk etterhvert en veldig trang til å presse, og etterhvert klarte jeg ikke holde igjen. Etter 1 time og 15 min med pressing kom endelig verdens fineste jente ut Det var veldig uvirkelig å se at hun kom ut, og ufattelig deilig å få henne på brystet! Det var en sånn lykkerus jeg ikke kan beskrive Hun var helt perfekt, rart at man kan bli så glad i noen så umiddelbart!

Siden det var litt treg fremgang under pressingen ble jeg klippet, så mens jeg ble sydd lå jeg med henne på brystet. Da var alle smerter glemt, og jeg kjente faktisk ingenting til syingen. Jordmora sa at det er egentlig max 1 time med pressing, så hjelper de til med vakum eller tang, men hun ville gi meg litt ekstra tid til å klare det selv.

Selv om det ble en litt voldsom opplevelse for en førstegangsfødende, synes jeg det var en fin fødsel, da spesielt fra vaktskiftet. Er glad ikke vaktskiftet var omvendt, hun jordmor nr. 2 var helt fantastisk! Så ble jo resultatet veldig fint, koser oss veldig med den lille jenta vår

Dette ble langt og sikkert rotete, er ikke så greit å tenke for tida Er i hvert fall helt sikker på at jordmora har en veldig viktig rolle for hvilken fødsel man får, det er så viktig å føle seg trygg og ivaretatt i en slik situasjon.

To timer etter fødselen ble vi flyttet på barsel, der var vi tre netter. Første natta var lille veldig kvalm etter å ha svelget fostervann. På morgenen måtte hun på nyfødtintensiven en tur da hun dro det ned i luftveiene. Var veldig ekkelt! Heldigvis fikk vi hjelp med en gang, innen vi hadde rukket å reagere var rommet fult av leger og barnesykepleiere. Hun kom seg fort og vi fikk henne ned igjen på barsel etter bare noen timer.

På barsel synes vi det var ganske stressende, mye folk hele tiden og travelt personale. Fikk ikke opp melkeproduksjonen noe særlig der, så vi måtte begynne med tillegg. Innen vi fikk begynne med det var lille blitt så slapp, var helt fryktelig å se på. Var deilig å komme hjem, her har vi funnet roen, melken har kommet mer og vi gir mme så hun blir mett

[Hvitløk]

Så fin historie, Bygdis takk for at du delte den det hørtes ut som en tøff opplevelse, både ventetiden, den første jordmoren og barseloppholdet. Godt at ting har kommet mer i orden nå!

[Gjest Dorey]

Så hyggelig med fødselshistorie! Godt dere har det fint og koser dere <3 Her har det vært en skikkelig økedag i dag. S har hengt i puppen hele dagen. Han er blitt stor og fin. Veier litt over 4 kg nå og har begynt å bruke stor 62.

[Gjest Nori]

Takk for at du delte fødselshistorien din Bygdis. Det hørtes tøft ut, men du var jo kjempesterk!

[Millemor84]

Jeg forteller gjerne min opplevelse

Våknet, som dere vet, på natten rett før kl 4 forrige mandag.

Har hatt litt mageknip om nettene gjennom svangerskapet, så jeg tenkte kanskje det var det og prøvde å gå en tur på toalettet (beklager for mye info :D) Prøvde å legge meg igjen, men mageknipet kom igjen.

Etter en halvtime kanskje begynte noe å si meg at jeg burde ta tiden på dette og tenkte kroppen øvde. Satt på timeteller og det var 10 min mellom noen ganger, men for det meste 6 min mellom takene.

Stod opp for å se om det gav seg. Tenkte det kanskje var vonde kynnere eller noe og ville se om det gav seg før jeg vekket samboeren min.

Ringte etter en knapp time oppe til føden og de sa jeg skulle komme. Har over en time til sykehuset, men de mente jeg hadde god tid og bad meg spise litt og pakke ferdig før jeg kom.

Vekket samboeren min 05.30 og han lurte på om han rakk en dusj. Selvfølgelig mente jeg, jordmor hadde jo sagt det

Iløpet av hans dusj tiltok det en del og jeg måtte stoppe opp og puste meg gjennom reine allerede.

06.10 var vi i bilen og jeg hadde fått i meg en banan og sykehusbagen full av klær som ikke passet.

Søndagen hadde jeg nemlig tenkt jeg måtte pakke om, for den siste uken hadde jeg merket at noen klær var for små og jeg hadde fått vann i kroppen. Dette rakk jeg aldri..

7.30 ankom vi sykehuset og jeg hadde pustet meg gjennom hver sving på turen, for hver gang jeg måtte bruke kroppen for å holde igjen i svinger satt reine i gang. Iløpet av turen hadde også tiden mellom takene gått ned til 3 min.

Kom på sykehuset og ble geleidet rett inn på en fødestue, de skjønte dette gikk fort tror jeg.

Fikk en pressefolk som jeg bad om. Jeg ville ha rask fremgang her og stod så lenge jeg klarte og fikk lystgass,

Spurte på et tidspunkt om epidural, for da syns jeg det begynte å gjøre fryktelig vondt og det var så veldig intenst fra jeg våknet.

Jordmoren kunne ikke vært flinkere. Hun sa jeg kunne på epidural, men at hun ikke trodde jeg trengte det og kunne klare uten sånn jeg var, men jeg ville ha. Merket hun dro ut tiden og ikke hadde tenkt å gi meg den epiduralen, selvom hun kargjorde alt på meg.

Jeg ble sinna på samboeren min og jordmoren, for jeg skjønte hva som skjedde selvom de sa noe annet til meg. Jordmoren fortalte meg at jeg kunne på epiduralen, men nå var jeg 9 cm allerede, så den ville nok ikke hjelpe meg noe, bare gjøre slik at fødselen tok lenger tid.

Helt på slutten klarte jeg ikke holde meg på beina lenge r og måtte legge meg på benken.

Alt gikk rasende fort og jeg gikk fra 7-10 cm på kort tid.

Aner ikke hvor lenge jeg presset, men jeg jobbet enormt hardt med å få han ut ihvertfall

Da jordmor bad meg trekke pusten og presse igjen tenkte jeg "jeg har for faen aldri sluttet å presse!!" Så jeg holdt trykket oppe så mye at kragebeienet på lille brakk..

Helt på slutten sank visst pulsen hans, så de klippet meg på en rie og vips var hodet ute på samme rie og på neste var han helt ute, rett over kl 12.

For en enorm opplevelse! Det gikk så fort og fødselen ble ikke noe jeg planla, bortsett fra at jeg fikk veldig bruk for pusten fra kurs og at jeg nektet de å ta vannet før jeg til slutt ikke fikk noe valg.

Da jeg var ferdig fikk jeg en halv snickers av samboeren min og når du har født på en banen smakte den helt fantastisk kl 13!!

Kom på barsel og der tror jeg at jeg var i sjokktilstand. Morsinnstinktet var ihvertfall ikke vekket i meg enda og jeg bare lå og kikket på samboeren min som satt med babyen og det var helt ok.

Dagene som fulgte fikk vi en enormt god hjelp. Alle jordmødrene var så flinke til å hjelpe meg med å komme i gang med ammingen. Sambieren min fikk bo sammen med oss alle dagene og vi hadde noen utrolige dager på barselavdelingen. Noen ganger har man så flotte goder ved å bo litt utenfor storbyene.

Etter en stund våknet følelsene i meg og de var, og e, helt enorme! For både samboeren min og gutten vår. Jeg kunne ikke følt mer for de og jeg er helt overveldet emosjonelt om dagen. Det var så flott å kjenne på alt dette på sykehuset, så jeg ville virkelig ikke hjem Det var en så fin boble å være i

Barseltårene er her og jeg gråter når vi får besøk, men i dag føles alt litt bedre

[graving]

Så koselig å lese fødehistoriene deres kjenner jeg både gruer og gleder meg til fødsel. Jeg er redd for at jeg ikke skal klare pusteøvelsene godt nok, noen som har tips til hvordan jeg kan øve meg på dette?