Hvordan forklarer jeg det ?

[AnonymBruker]

Dette blir sikker lit rotete forklart, men jeg prøver likevel.

Jeg er en jente på 23 som hadde samleie for første gang i går. Det gikk fint hele tiden fram til jeg havnet nederst og han skulle ta "den" inn. Jeg fikk da plutselig flashback til da min mor slo meg i underlivet. Jeg måtte da være i den stillingen mens hun slo meg med sandalen. Jeg sparket han fra meg og krøllet meg som en ball og sa at jeg ikke ville mer. Jeg turde ikke å se på ansiktet hans, men han hørtes ganske sjokka ut, men han så jo at noe var gale, så han bare strøk meg meg på ryggen og vi lå oss til å sove.

Jeg må nå forklare hva som skjedde, Jeg vet ikke engang selv hva som skjedde. Jeg trodde jeg hadde glemt det og hele min barndom. Jeg har allerede nok å slite med, så jeg jeg trenger ikke dette i mitt liv. Hva skal jeg gjøre? hvordan forklarer jeg dette og betyr dette at jeg ikke kan ha sex.

Anonymous poster hash: bfec6...4f5

[Gjest _LilleMy]

Forklar det som det er. Si du opplevde noe traumatiserende i barndommen din og fikk flashback av det der og da, da er det jo åpenbart at man ikke vil fortsette. Regner med at han forstår det Dere kan jo prøve ut andre stillinger og unngå at du er nederst?

[Gjest brutal_mann]

Du sier det som det er. Uten noe hvis, om og men.

Dette betyr ikke at du ikke kan ha sex, men det betyr at du har noen traumer du trenger å få bearbeidet. Du har ingenting å skjemmes over!

[Gjest nobilian]

At han reagerte som han gjorde, betyr gjerne at han bryr seg om deg?

Da tror jeg du gjør lurt i å forklare hvordan det ligger an. Det blir vanskelig for dere uten.

Om så kan du vise ham innlegget ditt.

Edit: Sier som brutal, du har ingenting å skamme deg for, og om du er trygg på mannen, vil dere bok finne en løsning på dette her. Lykke til.

Endret 23. august 2014 av nobilian

[AnonymBruker]

Er det urimeligt at jeg bare sier at jeg har opplevd noe dumt i barndommen, og ikke forklarer noe mer en det. Jeg vil ikke si noe mer en det. Hvordan fikser jeg det slik at jeg ikke tenker på de minnene neste gang.

Jeg vil ikke snakke med psykolog fordi jeg blir bare trøtt og nedstemt av snakke om problemene mine. snakker om erfaring. Dessuten er det direkte ubehagelig å snakke med han "føler at han vet for mye, og ser meg som en galning" Han henger seg i en hendelse eller to og vil at vi snakker om det hele tiden. Han har ingen løsning på problemer i det hele tatt. Det er veldig mye "hva følte du om det da" vas eller blander han religionen inn i bilde. Dritt vel i hva jeg følte da jeg var 12 eller 14 eller jeg er en xmuslim. Kom heller med konkrete tips eller råd på hva jeg skal gjøre i visse situasjoner.

Jeg vet det er en syk tankegangen men men. Jeg vil ikke si noe til kjæresten heller ettersom det innebærer å være sårbar og jeg er redd for å fortelle han, deretter ha en sterk trang til å blokkere han ut av livet mitt. Jeg vet jeg har tendenser til det. Så spørsmålet er hvordan fikser jeg dette, Jeg vet ikke om det er noen som har opplevd dette, med det er sikkert noen som har ubehagelige flashback under sex, hva gjør dere?

TS

Anonymous poster hash: bfec6...4f5

[Gjest nobilian]

Ok, gjør det jo litt verre at du ikke føler dere finner løsninger sammen, men det kan komme med tid.

Jeg har hatt sex med flere jenter som har opplevd dritt, og felles for den sexen er at vi har funnet ut av hva som trigget flashbacks, og rett og slett unngått akkurat det. Uten unntak har det etterhvert løst seg. Vil tro det er den nærmeste løsningen; unngå stillinger som gir deg de tankene.

Du forteller ham selvsagt akkurat så mye som du selv vil.

Endret 23. august 2014 av nobilian

[Cambria]

Er det urimeligt at jeg bare sier at jeg har opplevd noe dumt i barndommen, og ikke forklarer noe mer en det. Jeg vil ikke si noe mer en det. Hvordan fikser jeg det slik at jeg ikke tenker på de minnene neste gang. Jeg vil ikke snakke med psykolog fordi jeg blir bare trøtt og nedstemt av snakke om problemene mine. snakker om erfaring. Dessuten er det direkte ubehagelig å snakke med han "føler at han vet for mye, og ser meg som en galning" Han henger seg i en hendelse eller to og vil at vi snakker om det hele tiden. Han har ingen løsning på problemer i det hele tatt. Det er veldig mye "hva følte du om det da" vas eller blander han religionen inn i bilde. Dritt vel i hva jeg følte da jeg var 12 eller 14 eller jeg er en xmuslim. Kom heller med konkrete tips eller råd på hva jeg skal gjøre i visse situasjoner. Jeg vet det er en syk tankegangen men men. Jeg vil ikke si noe til kjæresten heller ettersom det innebærer å være sårbar og jeg er redd for å fortelle han, deretter ha en sterk trang til å blokkere han ut av livet mitt. Jeg vet jeg har tendenser til det. Så spørsmålet er hvordan fikser jeg dette, Jeg vet ikke om det er noen som har opplevd dette, med det er sikkert noen som har ubehagelige flashback under sex, hva gjør dere? TS Anonymous poster hash: bfec6...4f5

Jeg synes det er helt greit at du bare sier det er noe du har opplevd som gjorde at du reagerte sånn. Da har du ikke sagt hva, men du har sagt nok til at han forstår at det er traumer det er snakk om

At du ikke vil prate om det i det hele tatt gjør at det fort kan bli vanskeligere for deg å bli kvitt flashbacks. Det gjør at det er vanskeligere å komme over det rett å slett. Mitt råd er som nobilian sier: unngå stillinger som gir deg dette. Heller ikke tenk på at du ikke må tenke på det, det gjør alt bare værre. La det gå sin gang, og får du flashback så gi dere og ta det med ro

[Gjest brutal_mann]

Ingen kan kreve at du skal fortelle detaljert om traumer. Men, det vil være frustrerende for mottakeren å ikke vite annet enn "noe dumt". Det vil ofte trigge tanker og fantasier som overgår virkeligheten til gangs. Du bør være forberedt på å måtte fortelle mer en du tenker, ene og alene for at ting skal forstås riktig.

Igjen, du har ingenting å skjemmes for her.

[AnonymBruker]

Klem til deg! Jeg tror at det kanskje kan være bedre å fortelle han om en konkret episode eller to, enn at du bare sier du har opplevd noe dumt. For min del ville jeg absolutt vært forståelsesfull dersom kjæresten min sa det, og ikke sagt noe mer, men jeg ville tenkt mye på det og laget min egen gjetning av hva som kan ha skjedd - og min konklusjon ville vært seksuelle overgrep. Selv om det er tøft å prate om det kan det kanskje være verre hvis han går rundt og lager egne forestillinger om hva som har skjedd? Jeg ser for meg at det er lettere å akseptere at du ikke vil prate mer om det dersom han får en episode eller to som han kan "henge" dette på.

Skjønner at det føles vanskelig å gå til psykolog dersom han er veldig opptatt av å gå gjennom det som har skjedd, og du er ute etter noe mer konkret og fremtidsrettet. Har du vurdert å snakke med noen andre? Jeg har gått til en psykiatrisk sykepleier, og hun var veldig opptatt av å lære meg noen mekanismer jeg kan bruke i de situasjonene de vanskelige tankene tar over, slik at de ikke kontrollerer meg, men omvendt. Vi snakket lite om hva som har skjedd, men om hva jeg kan gjøre herfra og ut for å leve med dette best mulig.

Anonymous poster hash: a30e6...789