sex etter voldtekt

[AnonymBruker]

Hei. For ca 2 mnd siden begynte jeg å holde på med en fyr, jeg har en sønn fra tidligere voldtekt på 7 år og har egentlig ikke hatt noe ordentlig sex partner sånn vellykket etter dette ( jeg er nå 23). Nå i sommer forelsket jeg meg i denne mannen og det virker som han liker meg også hvertfall. Problemet er at jeg er så klein når det kommer til å snakke om mine problemer osv. Jeg har en sånn fasade der jeg fremstiller meg selv som en som har hele livet mitt på stell. Vi har hatt sex ganske jevnlig, men jeg får liksom ikke det store ut av det intill nå nylig når jeg faktisk begynte å nyte det litt selv også, det var ett ganske stort steg for meg. På søndag hadde vi sex igjen, men plutselig ble jeg bare stiv og hadde ikke lyst mer, jeg begynte å tenke tilbake på voldtektene fra faren til sønnen min og følte en stor skam og alt ble kjempe ekkelt. Jeg turte ikke å si noe til han så istede bare lot jeg han bli ferdig så gikk jeg på do og ble der en god stund senere.. Føler jeg har ødelagt alt nå, vi har ikke snakket om det, og ikke tør jeg å ta det opp heller. Han vet ikke om de problemene jeg har med barnefaren og hvorfor jeg går med voldsalarm. Etter denne episoden har vi hatt sex en gang, men han oppførte seg så anderledes, han var veldig rolig og det hele var ferdig på ett par minutter. Tror dere han har mistet lysten etter dette?
Har dere noe tips til en som syns sex er kjempe kleint til å faktisk ta opp sexlivet med han på en måte som ikke gjør at jeg føler meg så full av skam?

Anonymous poster hash: 0cf6d...662

Anonymous poster hash: 0cf6d...662

[AnonymBruker]

Hei. For ca 2 mnd siden begynte jeg å holde på med en fyr, jeg har en sønn fra tidligere voldtekt på 7 år og har egentlig ikke hatt noe ordentlig sex partner sånn vellykket etter dette ( jeg er nå 23). Nå i sommer forelsket jeg meg i denne mannen og det virker som han liker meg også hvertfall. Problemet er at jeg er så klein når det kommer til å snakke om mine problemer osv. Jeg har en sånn fasade der jeg fremstiller meg selv som en som har hele livet mitt på stell. Vi har hatt sex ganske jevnlig, men jeg får liksom ikke det store ut av det intill nå nylig når jeg faktisk begynte å nyte det litt selv også, det var ett ganske stort steg for meg. På søndag hadde vi sex igjen, men plutselig ble jeg bare stiv og hadde ikke lyst mer, jeg begynte å tenke tilbake på voldtektene fra faren til sønnen min og følte en stor skam og alt ble kjempe ekkelt. Jeg turte ikke å si noe til han så istede bare lot jeg han bli ferdig så gikk jeg på do og ble der en god stund senere.. Føler jeg har ødelagt alt nå, vi har ikke snakket om det, og ikke tør jeg å ta det opp heller. Han vet ikke om de problemene jeg har med barnefaren og hvorfor jeg går med voldsalarm. Etter denne episoden har vi hatt sex en gang, men han oppførte seg så anderledes, han var veldig rolig og det hele var ferdig på ett par minutter. Tror dere han har mistet lysten etter dette?Har dere noe tips til en som syns sex er kjempe kleint til å faktisk ta opp sexlivet med han på en måte som ikke gjør at jeg føler meg så full av skam?Anonymous poster hash: 0cf6d...662 Anonymous poster hash: 0cf6d...662

Jeg er mann, og har vært sammen med noen jenter som har blitt voldtatt, og vært utsatt for incest. Mulig jeg har noen råd. Men hvor gamle er dere, og hvor lenge har dere kjent hverandre?

Anonymous poster hash: 33d44...c32

[AnonymBruker]

Jeg er 23 og han er 30..
TS

Anonymous poster hash: 0cf6d...662

[Miss moneypenny]

Jeg syns at du har formulert deg veldig bra i innlegget ditt, og tenker at du kanskje kan vise han det? Da slipper du å si så mye, samtidig som han får vite alt.

[AnonymBruker]

Jeg er mann, og har vært sammen med noen jenter som har blitt voldtatt, og vært utsatt for incest. Mulig jeg har noen råd. Men hvor gamle er dere, og hvor lenge har dere kjent hverandre?Anonymous poster hash: 33d44...c32

Ser du har skrevet det helt øverst....

Ok. Jeg har litt erfaring med det. Det du må være klar over med å fortelle dette, er at du kan risikere å få opp noen voldsomme følelser hos kjæresten din hvis han er glad i deg.

Den gangen min kjæreste fortalte at hun hadde blitt voldtatt, kunne voldtektsforbryteren være glad for at han var 50 mil unna, og ikke i nabohuset e.l. For da hadde jeg løpt over veien og slått ham ihjel.

En gang da jeg var en del yngre var jeg sammen med ei som hadde vært utsatt for seksuelt misbruk av faren. Det som ble ett problem for meg da, var at jeg var ganske ung og umoden, og slike ting var noe jeg kun hadde lest om i aviser. Og det jeg hadde lest da, var veldig preget av at de som var blitt utsatt hadde mye senplager, og ofte hadde vanskeligheter med å ha sex i voksen alder.

Så jeg frika helt ut, og visste ikke hvordan jeg skulle forholde meg til det. Jeg syns det var vanskelig å ta initiativ til sex etterpå, og turde ikke spørre om blowjobs f.eks, fordi jeg visste ikke hva faren hadde gjort (og ville ikke spørre, og ville ikke vite)

Jeg tror du må prøve å fortelle det til ham ansikt til ansikt. Og forvente at gan trenger litt tid på å fordøye det. Og så må du være så åpen du føler du klarer å være etterpå, for de spørsmålene han har.

Anonymous poster hash: 33d44...c32

[AnonymBruker]

Jeg føler at det å si dette til han bryter litt det der " jeg har null problemer" fasaden og det har ikke han signert opp for, så vil ikke legge for mye press på han. Tenker at jeg heller vil forklare det litt sånn kort sånn at han tenker at jeg er ferdig med hele den greia. Kanskje bare si jeg hadde en dårlig dag, uten å si noe mer om det, vil ikke legge noe press på han og jeg kjenner han jo ikke så godt enda.. Men bare ordet sex får meg til å ville gjemme meg og grave meg ned så må finne en måte å få det frem på. .
TS

Anonymous poster hash: 0cf6d...662

[Gjest brutal_mann]

Du må nok fortelle. Og, om dette virkelig er liv laga så takler han den siden av deg også. Hvis du ikke forteller så er forholdet dødsdømt uansett.

[AnonymBruker]

Jeg føler at det å si dette til han bryter litt det der " jeg har null problemer" fasaden og det har ikke han signert opp for, så vil ikke legge for mye press på han. Tenker at jeg heller vil forklare det litt sånn kort sånn at han tenker at jeg er ferdig med hele den greia. Kanskje bare si jeg hadde en dårlig dag, uten å si noe mer om det, [b/]vil ikke legge noe press på han og jeg kjenner han jo ikke så godt enda.. Men bare ordet sex får meg til å ville gjemme meg og grave meg ned så må finne en måte å få det frem på. .TS Anonymous poster hash: 0cf6d...662

Tenker du å si at den gangen dere hadde sex, da du gikk på toalettet bare var en dårlig dag for deg?

Hva gjør du, hvis det skjer igjen?

Anonymous poster hash: 33d44...c32

[Gjest brutal_mann]

Tenker du å si at den gangen dere hadde sex, da du gikk på toalettet bare var en dårlig dag for deg?

Hva gjør du, hvis det skjer igjen?

Anonymous poster hash: 33d44...c32

Det er ikke snakk om hvis, men når.

[Gjest Malanthor]

Du må si det. Hvis han er en bra fyr kommer dere til og klare det helt fint. Jeg håper for guds skyld at du ikke har noe og gjøre med voldtektsmannen, det kan umulig være sunt for deg.

[AnonymBruker]

Du må si det. Hvis han er en bra fyr kommer dere til og klare det helt fint. Jeg håper for guds skyld at du ikke har noe og gjøre med voldtektsmannen, det kan umulig være sunt for deg.

Jeg er helt enig med deg at hun må si det. Det er det ikke tvil om.

Men jeg vet av egen erfaring at det er utrolig viktig hvordan dette bli sagt.

Anonymous poster hash: 33d44...c32

[AnonymBruker]

Hvordan mener du det burde bli sagt ?
Har ikke noe med han å gjøre, men jeg går med voldsalarm pga han prøver å kidnappe sønnen min og drepe meg så det tar fortsatt en ganske stor del av livet mitt. Han jeg holder på med pleier å tulle med at jeg ikke er lettskremt, men "vettaskremt" pga jeg skvetter så lett.

TS

Anonymous poster hash: 0cf6d...662

[AnonymBruker]

Hvordan mener du det burde bli sagt ?Har ikke noe med han å gjøre, men jeg går med voldsalarm pga han prøver å kidnappe sønnen min og drepe meg så det tar fortsatt en ganske stor del av livet mitt. Han jeg holder på med pleier å tulle med at jeg ikke er lettskremt, men "vettaskremt" pga jeg skvetter så lett.TS Anonymous poster hash: 0cf6d...662

Jeg tenker at du må sette deg ned med ham en kveld, og forklare alt.

Har du fortalt ham noe om barnefaren i det hele tatt?

Anonymous poster hash: 33d44...c32

[Gjest Lillja]

..

Endret 21. august 2014 av Lillja

[AnonymBruker]

Min kjæreste fikk vite ganske tidlig om at jeg har blitt voldtatt. Jeg er ganske kald ifht det, da jeg stort sett er over det, men siden jeg har opplevd å få flashbacks i de mest hverdagslige episodene, så bestemte jeg meg for å si det sånn at han viste hva som skjedde om jeg plutselig hadde tissa i senga, begynte å grine eller ble anderledes under sex slik du forklarer.

Jeg begynte rolig. Sa først jeg hadde blitt det og ingenting mer. Ett par uker senere klarte han å få meg til å fortelle om det. Jeg fortalte og fortalte, og han grein og grein. Etterpå sa han at han bare fikk mer respekt for meg. Respekt for at jeg ikke hadde hatt så problemfritt liv som han først trodde.

I ettertid har vi ikke prata mye om det, men han forstår hvorfor jeg dytter han vekk om han holder rundt meg og har henda rundt halsen min, han forstår det om jeg våkner full av svette, han forstår det når jeg bytter kanal om vi ser noe på TV. Jeg vil derfor anbefale deg å snakke med han, men ta det sakte og rolig. Ikke stress med å få alt ut.

Lykke til!

Anonymous poster hash: e8b86...04c

[AnonymBruker]

Han sporte om faren ikke var normal siden han ikke fikk se sønnen sin og da sa jeg " joda, han er vel ganske ok. . "
Jeg tror jeg hadde sett annerledes på saken om det var ett engangstilfelle og at alle problemene er over og jeg har kommet meg igjennom det. Men han er faren til sønnen min og han gir seg ikke, han sender folk for å banke meg, han banker meg selv og han sender trussler omtrent daglig. Familien min syns jeg er den stygge slemme ulven som ikke lar faren se barnet sitt og gir han gledelig informasjon om hvor jeg befinner meg selvom både politi og barnevern er de som har satt disse reglene mot han. Man får ikke volsalarm og besøksforbud for ingenting.
Er så vanskelig å måtte fortelle han at jeg er redd nå og hele tiden kontra hvis jeg hadde vært redd tidligere før jeg møtte han, men ikke nå hvis det hadde vært over. Det gjør den "barnepakka" litt vanskligere å svelge tror jeg. Han er positiv til sønnen min sånn som det er nå.
TS

Anonymous poster hash: 0cf6d...662

[Gjest Tassen10]

Han sporte om faren ikke var normal siden han ikke fikk se sønnen sin og da sa jeg " joda, han er vel ganske ok. . "Jeg tror jeg hadde sett annerledes på saken om det var ett engangstilfelle og at alle problemene er over og jeg har kommet meg igjennom det. Men han er faren til sønnen min og han gir seg ikke, han sender folk for å banke meg, han banker meg selv og han sender trussler omtrent daglig. Familien min syns jeg er den stygge slemme ulven som ikke lar faren se barnet sitt og gir han gledelig informasjon om hvor jeg befinner meg selvom både politi og barnevern er de som har satt disse reglene mot han. Man får ikke volsalarm og besøksforbud for ingenting.Er så vanskelig å måtte fortelle han at jeg er redd nå og hele tiden kontra hvis jeg hadde vært redd tidligere før jeg møtte han, men ikke nå hvis det hadde vært over. Det gjør den "barnepakka" litt vanskligere å svelge tror jeg. Han er positiv til sønnen min sånn som det er nå.TS Anonymous poster hash: 0cf6d...662

Har du noen du kan snakke med om dette?

Slik jeg leser det nå, virker denne saken litt mer kompleks og alvorlig i nåtid, enn jeg først fikk inntrykk av.

Jeg tror ikke du skal bekymre deg for at kjæresten kommer til å se ned på deg på noen måte når du forteller dette.

Men det du forteller er såpass alvorlig, og på ett internettforum hagler det mange ganger med både gode og dårlige råd.

For her er det mer enn en voldtekt jeg tror du må fortelle om på sikt. Trusler, vold og voldsalarm er noe han kanskje også bør få vite en gang?

Dette vet jeg lite om, men kanskje det fins noe telefontjeneste, eller andre instanser ala krisesenter, som kan ha erfaring fra andre som er i lignende situasjoner som deg?

[Version 2.0]

Du må fortelle alt. Dere vil ikke overleve hvis ikke. Jeg vet omtrent hvordan du har det med denne "jeg har det så bra"-fasaden. Man kommer til et punkt der fortiden gjerne virker fremmed og avslutta, man anskaffer seg nytt og bedre nettverk og man får en fasade som fremstår som ganske oppegående. I disse oppegående miljøene kan det virke som at ikke så mange vil forstå din fortid og kanskje dømme deg. Det er skummelt og jævlig å gjøre seg så sårbar, fordi det som har skjedd med deg er ekkelt og motbydelig og man føler seg skitten. Men det er ikke din feil!! Og som sagt, du kommer ingen vei i forholdet dersom du skal tviholde på en versjon av deg som ikke er fullstendig sannferdig.

La han få vite hvem du er, og det du har opplevd i fortiden er faktisk en god del av hvem du er idag. Når det er sagt virker det jo ikke helt som at alt er fortid, siden du faktisk går rundt med voldsalarm og sier eksen din vil drepe deg og kidnappe deres felles barn. Det er derfor også ganske urettferdig at din nye kjæreste ikke skal få vite noe om dette, da jeg vil gjette at han også står i faresonen for vreden fra din ustabile eks.