Bekymret søster til en diabetiker

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg lurer på om det er noen som har noen gode råd til en søster av en diabetiker. Før var lillesøs en aktiv hestejente, men har de siste årene slitt mye med kosthold og trening. Hun trener ikke, og spiser sjokolade hver dag. Dette har ført til at blodsukkeret går opp og ned som en jojo- og jeg er bekymret! Både mamma, pappa og jeg har prøvd å snakke med henne om det, men det når ikke inn. Har til og med prøvd å introdusere henne for sunnere alternativer, og dra henne med ut på tur. I utgangspunktet er ikke denne livsstilen bra for noen, men i og med at hun itillegg har diabetes, er det jo verre! Hun er liten av vekst og har alltid vært naturlig slank, men har over årenes løp fått mye magefett. Jeg er bare skikkelig bekymret, og lurer på om noen har noen gode råd?

Anonymous poster hash: e7bdd...888

[AnonymBruker]

Samboeren min har diabetes 1 så jeg vet hvordan det er å bekymre seg over en diabetiker. Han er voksen så han styrer jo dette fint selv, men spiser nesten like mye søtt som meg. Men han sjekker alltid hvor mye sukker det er i ting eller spør hva som er i maten han blir servert osv. slik at han får regulert riktig dose. Ustabilt blodsukker sliter veldig på nyrene så det er viktigste å tenke på.

Diabetikere går jo ofte med noen form for sukker på seg i tilfelle føling, samboeren min har alltid en rull Fruktmentos i lommen for han synes ikke det er så godt, så da spiser han det bare når han må. Søsteren din har sikkert også alltid noe på seg så du kan jo foreslå at hun ikke hele tiden har en favorittsjokolade på lur. Så det ikke blir en unnskyldning at "jeg må spise sjokolade så jeg ikke får føling". Kanskje hun fortrenger at hun har diabetes? Vet hun mye om sykdommen sin?

Anonymous poster hash: ff595...9dc

[AnonymBruker]

Jeg er diabetiker, og få ting er mer irriterende enn velmenende familiemedlemmer som blander seg i absolutt alt man spiser og gjør. Din søster er nok fullt klar over at blodsukkersvingningene med tid og stunder kan ta knekken på øyne, nyrer og føre til amputasjoner av både det ene og det andre, men ikke fokuser på det. Hun er nok smertelig klar over det, og kommer bare til å lukke ørene og stenge dere ute.

Mitt råd er at dere ikke fokuserer på diabetes når dere kommer med en formanende pekefinger. Som du sier er livsstilen ikke bra for noen, det er dette dere heller bør legge vekt på.

Jeg kjenner meg igjen i din søster, jeg var ganske lik henne da jeg var ung. Mitt problem var at blodsukkeret svingte uansett hva jeg gjorde, og hadde jeg forsøkt å gjøre alt etter boka og likevel fikk høy HbA1c vanket det fortsatt kjeft og formaninger.

I perioder gjorde jeg mitt beste og gikk likevel i grøfta gang på gang, i perioder ga jeg bare opp. Uansett hva jeg gjorde var blodsukkeret uregjerlig og det vanket kjeft, både fra foreldre og helsepersonell.

Det er ikke bare aktivitet og kosthold som virker inn på blodsukker; stress gir også utslag, det samme kan sol og varme gjøre. Har din søster infiltrater oppstår det enda flere utfordringer.

Kanskje din søster kunne hatt godt av en insulinpumpe og/eller en glukosesensor?

Anonymous poster hash: 68ccf...a02

[Snork]

Få henne til en diabetessykepleier eller lege, hun har sikkert allerede vært da hun ble diagnosert, men gjenoppfrisk grunnleggende kunnskap. Komplikasjonene til diabetes er det utrolig viktig å forebygge og derfor må hun lære hvordan hun holder blodsukkeret mest mulig stabilt. Jeg tror kunnskap og hjelp til selvhjelp er et godt grunnlag for å leve med sykdommen.