Lukka psykiatrisk avdeling

[AnonymBruker]

Hvor mye skal egentlig til før man kan/må bli innlagt på lukka psykiatrisk avdeling? Har ei venninne som har personlighetsforstyrrelse og en del syke tanker og sier at alt er så intenst innvendig... men hun er ikke psykotisk eller noe, jeg har vertfall ikke sett noe tegn til noe sånt.

Anonymous poster hash: a329b...97e

[AnonymBruker]

Når du ikke er i stand til og ta vare på deg selv eller kan utgjøre en fare for de rundt deg eller en fare for deg selv, da blir det lukket avdeling.

Anonymous poster hash: 91f97...d71

[Gjest Vevila]

Trenger ikke å være psykotisk for å havne på lukket avdeling. Selvmordsfare og fare for andre er vel det som oftest er grunnen.

[AnonymBruker]

De som har personlighetsforstyrrelse blir ofte verre av å være på institusjon. Den største grunnen til lukket avdeling er at du utgjør en fare for deg selv eller andre.

Anonymous poster hash: 3ae95...ac1

[AnonymBruker]

Prøver du deg på et seriøst selvmordsforsøk så ender du som regel på lukket avd den første tiden.

Anonymous poster hash: 0cab7...3c8

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om hun faktisk kommer til å ta livet sitt liksom, men det er jo en sjanse å ta. men det er sjelden jeg har sett henne ha sånne intense følelser og syke tanker... om hun ikke tar sitt eget liv er jeg redd hun kommer til å skade seg selv. selv om hun har "sluttet" med selvskade i noen år, så betyr vel ikke det at det ikke kan komme tilbakefall tenker jeg, og det kan bli stygt... jeg er veldig bekymra

Anonymous poster hash: a329b...97e

[AnonymBruker]

Altså hvor syk er man om man snakker om å drepe og spise folk som om det skulle være det mest naturlige i verden? Det er "greit" nok at folk har skremmende tanker, men jeg tenker det blir noe annet når det er SÅÅÅ bisart og liksom helt naturlig for vedkommende å si høyt... hva gjør man som venninde? hva kan helsepersonell gjøre? Jeg blir skremt og ubekvem, så jeg merker dessverre at jeg distanserer meg mer og mer...

Anonymous poster hash: a329b...97e

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: a329b...97e

[Blackbird]

Hvis du vet hvem legen hennes er kan du ringe inn en alvorlig bekymring til legen. Evt prøve å overtale venninnen din til å gå dit selv/bli med/søke hjelp. Fortell det til noen som kjenner henne godt/familien som kanskje kan hjelpe - hvis dere er flere er det lettere. Evt kan du ringe til legevakten og be om råd. De har et psykiatrisk ambulant team som kan komme hjem og prate litt men vet ikke hva som skal til før de gjør det. Skjønner godt at det er vanskelig å forholde seg til og at det er lett å ta avstand! Men prøv å gjør noe konkret før du evt skygger banen. Lykke til. klem

[AnonymBruker]

Hvis du vet hvem legen hennes er kan du ringe inn en alvorlig bekymring til legen. Evt prøve å overtale venninnen din til å gå dit selv/bli med/søke hjelp. Fortell det til noen som kjenner henne godt/familien som kanskje kan hjelpe - hvis dere er flere er det lettere. Evt kan du ringe til legevakten og be om råd. De har et psykiatrisk ambulant team som kan komme hjem og prate litt men vet ikke hva som skal til før de gjør det. Skjønner godt at det er vanskelig å forholde seg til og at det er lett å ta avstand! Men prøv å gjør noe konkret før du evt skygger banen. Lykke til. klem

Tusen takk for svar

Jeg vet ikke om familien hennes vet så mye om disse tankene hennes... og jeg vet ikke om jeg skal fortelle dem om de heller, jeg er redd de vil bli veldig sjokkerte. Hun oppfører seg "normalt", men forteller meg om disse tankene og at det er "intenst inni seg". Hørtes det ut som en innleggelsegrunn? Altså at jeg burde prøve å overtale henne til å dra? Jeg kan jo selvfølgelig kjøre henne og støtte henne, jeg bare håper at avdelinga vil ta henne inn og at hun kan fortelle om disse tankene til noen andre enn meg... hun skal for all del få lov til å fortelle meg om det, men jeg har tenkt en del på at det kanskje er best om hun er innlagt i de periodene hun har dette intense inni seg, og de syke tankene... hun er jo snill og sånn, men det virker nesten som at disse tankene har blitt helt "normalt" for henne, og det er det som skremmer meg...

Anonymous poster hash: a329b...97e

[Blackbird]

Tusen takk for svar

Jeg vet ikke om familien hennes vet så mye om disse tankene hennes... og jeg vet ikke om jeg skal fortelle dem om de heller, jeg er redd de vil bli veldig sjokkerte. Hun oppfører seg "normalt", men forteller meg om disse tankene og at det er "intenst inni seg". Hørtes det ut som en innleggelsegrunn? Altså at jeg burde prøve å overtale henne til å dra? Jeg kan jo selvfølgelig kjøre henne og støtte henne, jeg bare håper at avdelinga vil ta henne inn og at hun kan fortelle om disse tankene til noen andre enn meg... hun skal for all del få lov til å fortelle meg om det, men jeg har tenkt en del på at det kanskje er best om hun er innlagt i de periodene hun har dette intense inni seg, og de syke tankene... hun er jo snill og sånn, men det virker nesten som at disse tankene har blitt helt "normalt" for henne, og det er det som skremmer meg...

Anonymous poster hash: a329b...97e

Jeg kan ikke så mye om hva som forårsaker slike tanker men siden hun fungerer relativt bra ellers og fremstår som normal også ovf sin egen familie så vil jeg tro hun ikke er veldig psykotisk. Ikke sikkert hun trenger å være innlagt, kanskje det holder å gå jevnlig til psykiater og få medisiner?

Uansett... skal noen innlegges MÅ en lege vurdere henne og det kan være enten fastlegen eller en legevaktslege. Om hun selv ønsker å bli innlagt kan hun selv ta kontakt eller jeg antar at feks du kan ringe for henne.

For at en jeg kjenner skulle bli innlagt (flere g. på tvang), måtte det en alvorlig (konkret og detaljert) bekymring til, i form av at jeg ringte legen og forklarte hvor ille det var. Noen ganger, når legekontoret var stengt, ringte jeg legevakten. Forklarte at jeg var redd og ikke visste hva h*n ville finne på, samt fortalte om de rare tingene h*n sa og gjorde. Vedkommende var også motvillig så her var det politi også inni bildet som kunne bistå legen.. kjiiipt! Men det måtte til og nå er h*n mye bedre etter å ha fått god hjelp, men har fått en diagnose.

Uansett... Jeg syns det høres ut som et alt for stort ansvar for deg å ha. Det er veldig flott at dere er så nære venninner at hun kan betro seg til deg - men det at det er hemmelig kan bli sykelig for deg også. Det er et stort press og ansvar å ha så jeg syns du bør lette å lokket litt ovf familien uten å fortelle helt hvordan det står til. Slik at de kan bli mer bevisste på hva som egentlig foregår

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke så mye om hva som forårsaker slike tanker men siden hun fungerer relativt bra ellers og fremstår som normal også ovf sin egen familie så vil jeg tro hun ikke er veldig psykotisk. Ikke sikkert hun trenger å være innlagt, kanskje det holder å gå jevnlig til psykiater og få medisiner?

Uansett... skal noen innlegges MÅ en lege vurdere henne og det kan være enten fastlegen eller en legevaktslege. Om hun selv ønsker å bli innlagt kan hun selv ta kontakt eller jeg antar at feks du kan ringe for henne.

For at en jeg kjenner skulle bli innlagt (flere g. på tvang), måtte det en alvorlig (konkret og detaljert) bekymring til, i form av at jeg ringte legen og forklarte hvor ille det var. Noen ganger, når legekontoret var stengt, ringte jeg legevakten. Forklarte at jeg var redd og ikke visste hva h*n ville finne på, samt fortalte om de rare tingene h*n sa og gjorde. Vedkommende var også motvillig så her var det politi også inni bildet som kunne bistå legen.. kjiiipt! Men det måtte til og nå er h*n mye bedre etter å ha fått god hjelp, men har fått en diagnose.

Uansett... Jeg syns det høres ut som et alt for stort ansvar for deg å ha. Det er veldig flott at dere er så nære venninner at hun kan betro seg til deg - men det at det er hemmelig kan bli sykelig for deg også. Det er et stort press og ansvar å ha så jeg syns du bør lette å lokket litt ovf familien uten å fortelle helt hvordan det står til. Slik at de kan bli mer bevisste på hva som egentlig foregår

Takk svar

Hun går allerede til psykolog og får medisiner. Men i disse periodene sier hun det er veldig "intenst" og at disse tankene kommer så naturlig. Så jeg kan vel tenke meg at det er en av disse "periodene", jeg kan ikke se for meg at hun faktisk skulle gjøre noen andre noe vondt, men om hun gjør seg selv noe vondt er ikke usannsynlig. Som å kutte seg e.l.. Jeg tenker at hun kunne hatt godt av å være innlagt når det er sånn som det er nå. Men det "glipper" liksom over for henne, fra å være redd for disse tankene, til at det blir helt naturlig for henne og hun snakker om det som om det skulle være et vanlig samtaleemne å drepe folk på brutale måter og spise de etterpå... huff... jeg blir så satt ut når hun snakker om det, men jeg viser egentlig ikke noen stor reaksjon... Men i disse periodene hennes så er det klart hun sliter og har det vondt. Men kvier seg veldig for å bli innlagt, men det jeg tenker er at hun kan ha godt å få en akuttinnleggelse når "det står på" som verst. Bare håper de vil ta henne på alvor på legevakta så hun får kommet inn, for som du sier, så er det nok ikke snakk om psykose, men noe riv ruskende galt må det jo være? Unner henne virkelig ikke dette.. Kan det være mangel på sykdomsinnsikt når hun ikke skjønner hvor "ille" det er å ha disse tankene og lystene til disse brutale tingene? Hvordan kan jeg få henne til å skjønne at dette ikke er friskt? Jeg er ganske fortvila... og jeg setter STOR pris på svarene

Anonymous poster hash: a329b...97e

[AnonymBruker]

Anonymous poster hash: a329b...97e