Kan katter få angst?

[distrea]

Vi har vært bortreist i 14 dager, og etter at vi kom tilbake har katten oppført seg veldig unormalt. Den mjauer og ser på oss, blir urolig og følger etter oss bare vi går ut av rommet. Vil nesten aldri være ute lenger, og vil kose i fanget. Vil være i nærheten av oss hele tiden.

Før har hun vært en rolig katt, helst litt usosial, ville helst legge seg på en stol og gjemme seg vekk for å få fred. Hva har skjedd?.. Noen som har opplevd det samme?

Mens vi var bortreist, har min voksne datter vært innom og gitt henne mat hver dag og kost med pus, men hun har jo vært unormalt mye ute. Kan hun ha savnet oss sånn, og derfor denne merkelige oppførselen? Virker som hun er redd for at vi skal forlate henne. Men jeg holder på å 'klikke' av den mjauingen hennes, bare vi reiser oss opp av sofaen!

[AnonymBruker]

Vel, dyr kan få psykiske lidelser. Det er avslørt av forskere før. Så en skal ikke se bort fra muligheten.

https://www.youtube.com/watch?v=XNtPbh232ZA#t=175

Anonymous poster hash: b169f...dfe

[AnonymBruker]

Ja,katter kan få angst. Og det kan andre dyr også.

Katter kan være veldig sensitive ovenfor endringer i hverdagslivet så hun er nok redd dere skal reise i fra henne igjen. Det pleier å gå over etter en stund,når hun ser dere er kommet for å bli

Anonymous poster hash: 199a5...043

[Aurora M.]

Det spørs hva du tenker når du sier angst. Hvis du tenker på en slags sykelig, "grunnløs", generell angst som kan ramme oss mennesker og invalidisere oss over mange år, så er hun nok ikke der.

Jeg er helt sikker på at dyr kan ha like sterke følelser som oss (det har også grundig forskning konkludert med). Det er veldig viktig for oss med dyr at vi forsøker å se ting fra deres side. La oss si du våkner en morgen og hele familien din og alle du kjenner deg trygg på, er borte. Da kan du som voksent menneske, i all din frykt og forvirring, likevel resonnere, bruke fornuften og foreta deg noe for å finne ut hva som er skjedd. Dyr har ikke denne evnen. Det nærmeste en kan komme en sammenligning, er et barns følelser.

Det eneste de vet er at hele deres trygghet, ja, hele tilværelsen (med alle dens lyder, lukter, kjente stemmer, kjente hender), alt er borte! Husk, de har ingen som helst forutsetning for å skjønne at dere kommer tilbake. I deres verden er dere borte, punktum! De får en voldsom angst. Og etter hvert som dagene går, den venter, og dere ikke kommer, så stiger angsten. Husk at mens dere har flere mennesker og flere steder å finne trygghet og samvær, så har katten kun dere. I tillegg til at dere er all dens trygghet, så vet den også at den er 100% avhengig av dere for å leve. Dere er m.a.o hele dens verden. Så er det ikke rart om den blir voldsomt redd når dere blir borte.

I tillegg beskriver du en "introvert" katt. Vi misforstår ofte og tror at slike katter er mindre avhengig og mindre knyttet til familien enn en som er kosete og sosial. I virkeligheten er det tvert om! Slike katter har svært vanskelig for å bli trygg og bruker ofte lang tid på å slappe av og føle tillit til mennesker. Så når de først gjør det, så har de måttet utkjempe en viss kamp i seg selv. Og når de da er kommet dit blir de umåtelig knyttet. Det spiller ingen rolle om pusen deres ikke viser det. Om hun trekker seg bort fra for høye lyder og stress, og ikke liker særlig å ligge på fanget, spiller ingen rolle. Hun er bare ekstra sensitiv for slikt. Hun er svært bevisst på deres nærvær hele tiden. Og nettopp fordi hun er av en slik natur, og fordi hun har så vanskelig for å "få kontakt" med andre, så er hun ekstra sårbar for deres fravær.

Dere har kanskje vært borte noen dager eller så tidligere? Den eneste måten hun kan venne seg til, og i alle fall til en viss grad tro på at dere kommer igjen, er gradvis tilvenning. Om det da ikke går for lang tid mellom hver fraværsperiode (så hun må starte på nytt), så kan det til en viss grad læres slik at angsten dempes. Det er også viktig at den som skal komme å mate forsøker å knytte bånd til henne. Gjerne være på besøk og ta kontakt med pus mens dere er der. Helst burde ikke denne katten være alene så lenge med kun mating, men hatt noen hun kjente boende hos seg, eller i det minste en som var der noen timer hver dag.

Det er på en måte rørende den måten hun opptrer på nå (selv om jeg kan forstå det er slitsomt). Hun gjør noe som egentlig strider mot hennes natur, og hun gjør det for å holde på dere.. Hun sørger for hele tiden å være hørbar og synlig, så hun ikke blir glemt. Hun koser med dere og følger etter dere rett og slett for å vise at hun er veldig glad i dere. Det er katters måte å knytte sterke bånd på. Slik gjør de med hverandre, og slik gjør hun nå med dere.

Du får bare prøve å tenke deg et barn når mamma har vært litt for lenge borte. De blir klengete og sørger for å være både svært hørbar og synbar.. Det er bare å kose i vei. Svar henne når hun prater, og utvis en uendelighet av tålmod.. Og for all del ikke bli sint! Det fører bare til mer utrygghet, noe som kan lede til adferdsvansker (tissing på uønskede steder o.l). Hun er i en sårbar fase der ting kan eskalere om en ikke er forsiktig.

Får hun en rolig periode hjemme hos sine nå framover, så er jeg sikker på at dette glir over med litt tid. Du kan gjerne prøve litt Feliway også. Men det er viktig at du ikke glemmer det du opplever nå til neste gang dere skal bort, for da tror jeg ting bør gjøres litt annerledes.

Endret 18. august 2014 av Aurora M.