Viktig å huske for oss single..

[AnonymBruker]

Ingen er perfekt! Det virker som veldig mange er ute etter en person som er helt perfekt, både personlighetsmessig og utseendemessig. Men ingen er perfekt. Hverken, jeg, du eller naboen.

Det som er viktig er vel å finne en person med såpass mange positive kvaliteter at man blir sjarmert? Også får det heller være at han har litt rar hårsveis eller nerdete klesstil (som han jeg dater nå).

Anonymous poster hash: 4ceb2...144

[AnonymBruker]

Helt enig. Selv så bryr jeg meg lite om utseende, mer om personlighet.

Men nå har jeg blitt så vant til at folk leter etter det perfekte, så prater jeg med menn på nett, som er både kjekke og har bra jobb, så trekker jeg meg unna. For jeg er allerede sikker på at jeg er ikke bra nok.

Anonymous poster hash: 32456...39c

[Leonaen]

Jeg tenker at det viktigste for oss å huske er at vi er bra nok

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det viktigste for oss å huske er at vi er bra nok

Ja absolutt, at vi er bra nok og at vi innser at ingen er perfekte

Jeg er lei av at det skrives så mye at man må forandre på det og det for å få seg en partner. Man bør så klart gjøre det beste ut av utseendet sitt og være en hyggelig og likandes person. Og er det noe man sliter med eller er misfornøyd med så bør det jobbes med.

Men alt hadde vært så mye lettere hvis vi bare kunne roe ned på alle krav til hvordan en partner skal være. Og da mener jeg ikke at man skal ta til takke med noen, men innse at det blir vanskelig å finne en som har alle kvalitetene man leter etter og i tillegg er superkjekk. Rett og slett mer realisme når man dater!

Anonymous poster hash: 4ceb2...144

[Skatt]

Enig, når jeg møter på disse typene som ikke skal nøye seg med hvasomhelt nei, da trekker jeg meg unna. Gidder ikke prøve engang. Jeg er en bra dame jeg! Og ikke pokker om livet mitt skal handle om å mase og kjase om å være bra nok! Da heller singel (frem til jeg måtte treffe en jeg liker og som liker meg for den jeg er, og han skal få det godt!)

[pinar]

Vel, selv om ingen er perfekte vil jeg ikke slå meg til ro med en som bare er middelmådig i mine øyne. Det må faktisk være en liten dose sparkling altså for at det skal funke.

Kribler det ikke i magen av å tenke på vedkommende er det ikke riktig, og det syns jeg det burde være. Alle har feil man kan leve med, men JEG må føle at min partner er optimal for meg.

[AnonymBruker]

Vel, selv om ingen er perfekte vil jeg ikke slå meg til ro med en som bare er middelmådig i mine øyne. Det må faktisk være en liten dose sparkling altså for at det skal funke.

Kribler det ikke i magen av å tenke på vedkommende er det ikke riktig, og det syns jeg det burde være. Alle har feil man kan leve med, men JEG må føle at min partner er optimal for meg.

Nei og det skal du ikke heller! Var ikke det jeg mente, men jeg tenker mer som de som alltid har noe å kritisere når det gjelder menn/kvinner. "Han er for lav, for tjukk, for stygge bukser, for dårlig musikksmak" etc etc. Man skal jo ikke ta til takke med noen man ikke tenner på, men det gjelder som sagt å være realistisk og gi folk en sjans

Anonymous poster hash: 4ceb2...144

[pinar]

Nei og det skal du ikke heller! Var ikke det jeg mente, men jeg tenker mer som de som alltid har noe å kritisere når det gjelder menn/kvinner. "Han er for lav, for tjukk, for stygge bukser, for dårlig musikksmak" etc etc. Man skal jo ikke ta til takke med noen man ikke tenner på, men det gjelder som sagt å være realistisk og gi folk en sjans

Anonymous poster hash: 4ceb2...144

Jeg tror, at når man sier ting som det- så er man ikke interessert nok i utgangspunktet, for er man det så blir ikke de tingene viktige. Jeg anser det som en god indikator for meg selv på hvor interessert jeg er i noen hvertfall.

Begynner jeg med sånne tanker så skjønner jeg at dette ikke er riktig, for når jeg virkelig liker noen så syns jeg alt er bra

[AnonymBruker]

Jeg syns nå at det virker forbanna vanskelig å finne en som er nært perfekt. Hell, til og med bedre enn gjennomsnittet. Og jeg er virkelig ikke overfladisk. Jeg bryr meg ikke om penger, sosial status, utseende, den type ting. Jeg leter etter en god og snill mann, som er flink å gi komplimenter og vise kjærlighet, som lytter og som viser og gir omsorg. Og dèt virker vanskeligere enn å finne en som er en 10-er rent utseendemessig!

Anonymous poster hash: 16884...997

[Gjest HarryDotter]

Hvorfor lage seg en falsk forestilling i eget hode om at en duger, når realiteten er en helt annen? Jeg syntes det er bedre å bare være ærlig med seg selv jeg, og innse sine mangler.

Når man leser og hører om alle problemene folk har i forhold til sin partner og sin egen kropp, så hvorfor er dette drømmen å oppnå?

Venner ditsjer deg ikke om du er litt overvektig eller for tynn. De driter i alle feilene dine og godtar deg for den du er. Det er bare når det kommer til kjærlighetsforhold at disse kravene kommer frem. Enkel løsning: la være

[draug 75]

Enig, når jeg møter på disse typene som ikke skal nøye seg med hvasomhelt nei, da trekker jeg meg unna. Gidder ikke prøve engang. Jeg er en bra dame jeg! Og ikke pokker om livet mitt skal handle om å mase og kjase om å være bra nok! Da heller singel (frem til jeg måtte treffe en jeg liker og som liker meg for den jeg er, og han skal få det godt!)

Ehm... Min erfaring er vel mer i retning av at menn blir mer og mer despe jo lengre vi er aleine, mens kvinner blir mer og mer kresne - "Ikke f. om det er han der tullingen jeg har venta på i fem år."

[pinar]

Hvorfor lage seg en falsk forestilling i eget hode om at en duger, når realiteten er en helt annen? Jeg syntes det er bedre å bare være ærlig med seg selv jeg, og innse sine mangler.

Når man leser og hører om alle problemene folk har i forhold til sin partner og sin egen kropp, så hvorfor er dette drømmen å oppnå?

Venner ditsjer deg ikke om du er litt overvektig eller for tynn. De driter i alle feilene dine og godtar deg for den du er. Det er bare når det kommer til kjærlighetsforhold at disse kravene kommer frem. Enkel løsning: la være

La være å date, eller la være og å ha krav?

Realiteten er jo at man faktisk duger for noen, men ikke for alle. Sånn er det jo med alt.

[AnonymBruker]

Ehm... Min erfaring er vel mer i retning av at menn blir mer og mer despe jo lengre vi er aleine, mens kvinner blir mer og mer kresne - "Ikke f. om det er han der tullingen jeg har venta på i fem år."

Det er ikke min erfaring,men. Vet om mange menn som er 35+ og har en liste med krav som er vondt som et langt år.. Finnes så klart damer og som har ganske mange krav da.

Poenget mitt er at vi ikke burde dømme så fort.

Anonymous poster hash: 4ceb2...144

[Gjest HarryDotter]

La være å date, eller la være og å ha krav?

Realiteten er jo at man faktisk duger for noen, men ikke for alle. Sånn er det jo med alt.

Vi burde la være med begge deler kanskje? Skillsmissestatistikken er på så godt som 50%. Dvs. at halvparten av oss krangler og ønsker ikke leve med partneren vår på sikt. Hvorfor går vi da med illusjonen om at med akkurat meg vil det gå fint? Jeg kan finne en perfekt partner, blandt millioner, som passer meg som hånd i hanske?

Vi ser jo det både her og IRL hvor mange partnere folk har hatt i livet sitt. Den ene savner exens sexegenskaper...men han hadde ikke personligheten. Den andre har personligheten, men mangler sexegenskapene. Den tredje har en mann som er for god og snill, så han kan vi ikke samle på. Den fjerde har for liten pikk og den femte tjener ikke nok penger....osv...osv. Det virker håpløst!

Det var det negative.....

Men så er det jo alltids et lite lys da, som de fleste av oss ser i enden av tunellen. At det er ETT bra menneske der ute som vil gi meg lykken og gleden for resten av livet. Og når den lille flekken med lys finnes, vil vi nok alltid håpe og søke etter det. Så ja...jeg skjønner at de fleste ikke gir opp håpet, selv om det virker håpløst

[pinar]

Men, når det er bra så er det veldig bra, og den følelsen ville jeg ikke vært foruten. Selv om fallhøyden er stor og forhold og forelskelse kan føre til mange store nedturer så syns jeg likevel den lykke følelsen av gjensidig forelskelse overgår det meste.

[Gjest HarryDotter]

Men, når det er bra så er det veldig bra, og den følelsen ville jeg ikke vært foruten. Selv om fallhøyden er stor og forhold og forelskelse kan føre til mange store nedturer så syns jeg likevel den lykke følelsen av gjensidig forelskelse overgår det meste.

Ja for de heldigtassene som faktisk finner puslebiten som passer i livet ens, vil jeg tro det stemmer.

Men for noen av oss er det ikke bare å velge og vrake i tilbud. Jeg må inrømme at jeg får mer og mer forståelse for de som ønsker å leve alene og at de heller benytter ONS til stadighet for å få dekket sexbehovet sitt.

Samfunnet tyter over av krav til partner! Å leve under samme tak med krav tredd ned over hodet sitt vil ødelegge et menneske. Så det er meget mindre risikofyllt å være singel og ha sex med tilfeldige. Selvsagt får man ikke den virkelig gode kjærlighets sexen, men man kan ikke få i pose og sekk heller.

Men selvsagt som du sier.....det finnes folk som matcher kjempebra. Så godt for de som er heldige og finner sin drømmepartner.

Endret 18. august 2014 av HarryDotter

[pinar]

Nei altså, det er ikke som det tsår en lang kø av friere utenfor døra mi heller. Men når jeg først har møtt noen hvor det er fyrverkeri, raketter og stjerneskudd på en gang, så er det en følelse jeg hvertfall ønsker å oppleve igjen, og derav dette med å ikke bare… senke kravene og gå for noe som bare er en "helt greit".

Men er det så mange krav da? Altså, man kan fint ha en ide om hva man liker og en lang preferanse liste men min personlige erfaring at når jeg først liker noen så blekner den lista og blir ubetydelig.

[Gjest HarryDotter]

Nei altså, det er ikke som det tsår en lang kø av friere utenfor døra mi heller. Men når jeg først har møtt noen hvor det er fyrverkeri, raketter og stjerneskudd på en gang, så er det en følelse jeg hvertfall ønsker å oppleve igjen, og derav dette med å ikke bare… senke kravene og gå for noe som bare er en "helt greit".

Men er det så mange krav da? Altså, man kan fint ha en ide om hva man liker og en lang preferanse liste men min personlige erfaring at når jeg først liker noen så blekner den lista og blir ubetydelig.

Ja jeg personlig har så godt som ingen krav. Bortsett fra et par småting som dreier seg utelukkende om personlighetstrekk. Jeg er den mannen med desidert minst "krav" i min omgangskrets. Så jeg kaster ikke damene på dør dersom de foretrekker pepsi fremfor cola ...neida

Men jeg må være ærlig å si at jeg oppfatter mange (IKKE alle) av kvinnene som meget kravstore. Her skal det tjenes godt med penger. Han skal ha høy sosial status. Han skal være populær i kretsen sin. Han skal kle seg godt og moteriktig. Han skal være gentleman men samtidig ha en "vill huleboer" i seg . Han skal lage maten og han skal fixe huset. Han skal være matcho og maskulin, men han skal også kunne gråte når det passer seg. Han skal være tøff og sterk, samtidig som han skal være vennlig og imøtekommende. Han skal være en gresk gud i senga. Han skal kunne pule ustanselig så lenge kvinnen trenger det. Han skal ikke diktere når han har behov for sex, for det må jo følge kvinnens humør...osv osv osv......Og da blir det kræsj vetu. Da er ikke en enkel fyr som liker det enkle, spesiellt tiltrekkende.

(Jeg vil legge til at jeg ønsker ikke å pålegge disse meningene på ALLE kvinner. dette er bare noen tanker jeg føler svever ihop når jeg forsøker å se det store bilde av hele suppa)

Og alle disse kravene må jeg bare respektere. Slik er det det fungerer. Det er ikke alle de andres feil. Det er ikke damenes feil...men slik er naturens gang, så det er eventuellt jeg som må ta en fullstendig forvandling mentalt og fysisk for å tilpasse meg etter resten av Norge Om jeg orker eller er villig til å forandre personlighet for å få til det er en helt annen sak

[Sapientia]

Kan jo lire av meg det viktigste jeg har lært av en tidligere feilskjæring;

1) god, åpen og ærlig kommunikasjon er verd langt mer enn gull og grønne skoger

2) ha felles livssyn og verdisyn på det meste

3) veldig fint med noen felles interesser/platformer å bygge videre på. Det gir samtidig langt mer interessante samtaler mellom partene

4) det er lov å være sin egen person og gjøre sine ting selv om man er i et forhold. Man eier ikke hverandre.

5) ta aldri den andre for gitt, gi ros og oppmerksomhet når den andre fortjener det og/eller trenger det

Alle disse punktene innfrir min nåværende kjærste med glans. For meg er han helt fantastisk mann, for meg er han min perfekte partner (men som alle mennesker er han selvsagt ikke helt feilfri). Dette til tross for at jeg hadde mange stunder med tvil om dette var spesielt lurt og "hva søren driver du med AUG" øyeblikk før jeg ble sammen med ham. All tvil er blitt gjort til skamme nå

[AnonymBruker]

Mine "krav" er så minimale at det er latterlig. Alt jeg vil er at hun skal like meg for den jeg er.

Anonymous poster hash: 778d7...64a