AnonymBruker Skrevet 16. august 2014 #1 Skrevet 16. august 2014 Jeg er så lei live, jeg har ikke sovet på 3 dager og jeg blir mer og mer rar i hodet. Jeg har ingen familie, venner og ingen jeg kan snakke med. Det faktumet at det er ingen i denne verden som bryr seg om meg er så overveldende. Den eneste grunnen til jeg ennå velger å lever er at jeg er overbevist at dette helvetet er bedre en det helvetet som venter meg etter jeg er død. For hver time virker kniven mer og mer fristende. Jeg har til og med vurder og å kutte meg selv i magen bare for å møte mennesker og ikke føle meg så ensom innenfor denne leiligheten. Det er nå 3 uker siden sist jeg så noen og pratet. Jeg mener det virkelig, jeg klarer ikke dette livet lenger. Det var ikke sånn det skulle bli. Anonymous poster hash: f670b...6c5
wintergirl Skrevet 16. august 2014 #2 Skrevet 16. august 2014 Hvor lenge har du følt det sånn, har du absolutt ingen venner/familie? Blir trist på dine vegne. Det er ingen god følelse du går rundt med:( Klem fra meg <3 1
AnonymBruker Skrevet 16. august 2014 #3 Skrevet 16. august 2014 http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=861355 Ts er den same personen Anonymous poster hash: f670b...6c5
AnonymBruker Skrevet 16. august 2014 #4 Skrevet 16. august 2014 Jeg ser ikke noen vei ut, jeg klarer ikke å styre tankene mine. Jeg tenker bare på de vonde minnene. jeg har til nå klart åblokere dem ute, men nå kommer dem tilbake og jeg har ingen ting som kan distraherer meg til noe annet. Anonymous poster hash: f670b...6c5
Blackbird Skrevet 16. august 2014 #5 Skrevet 16. august 2014 (endret) Jeg ser ikke noen vei ut, jeg klarer ikke å styre tankene mine. Jeg tenker bare på de vonde minnene. jeg har til nå klart åblokere dem ute, men nå kommer dem tilbake og jeg har ingen ting som kan distraherer meg til noe annet. Anonymous poster hash: f670b...6c5 Kjære deg! Du har en voldsom historie og opplevd mye vondt. Selv om du er alene nå så FINNES DET HÅP om et bedre liv! Du vil ikke være alene for alltid! Du er sterk og har kommet deg vekk. Det er første skritt! Nå må du gjennom den neste - og kanskje værste perioden: der du må finne deg selv helt på nytt. Du må finne ut hva DU liker og hva DU vil! Det kan være skremmende. Men det kan også være spennende! Du har mye positivt i vente, for det er mye gøy i livet som du kan få oppleve. Du har vært veldig flink og sterk! Du har kommet deg vekk og du har fått deg en jobb. Du vil få mer struktur på livet når du begynner å jobbe og du vil komme deg ut av leiligheten og møte andre folk hver dag. Det vil gi deg glede og impulser som du ikke har fått på en måned når du har isolert deg i leiligheten. Prøv å se frem til at forandringen vil komme. Det kan skje fort eller sakte. Du må ta det i ditt eget tempo MEN! Nå som du har disse mørke tankene: Du må søke hjelp! Som du har det nå må du selv gi beskjed om at du har det utrolig tøft! Det finnes flere steder du kan henvende deg. Legevakten er først og fremst den nærmeste for å få legehjelp. Ring og fortell litt om hvilke tanker du har og så kan de komme hjem til deg og prate med deg og evt hjelpe deg videre. Det føles godt at andre tar ansvaret en liten stund! Du har vært så sterk så lenge. Det er ikke rart at du trenger noen som støtter deg nå! Hvis du helst bare vil prate så kan du også kontakte Mental Helse sin telefon:http://www.mentalhelse.no/tjenester/hjelpetelefonen Søvnen vil komme til slutt. Tankene du har nå er et resultat av store påkjenninger og en sliten kropp på grunn av mangel på hvile og søvn. Da spiller hjernen deg et puss og lurer deg på et vis. Prøv å ikke høre på disse tankene og ta opp telefonen og ring noen. Bare for å si hei... om du ringer Mental Helse så trenger du ikke si noe en gang.. Bare ring så tar dere det derfra. Varme klemmer til deg! 😙💕 Endret 16. august 2014 av Blackbird 2
AnonymBruker Skrevet 16. august 2014 #6 Skrevet 16. august 2014 Jeg klarer ikke å snakke med noen når jeg er sånn. Jeg skammer meg sånn. Det gjør bare så vont, smerten jeg føler nå er verre og annerledes en den jeg har opplevd før. Jeg har ingen grunn til være sånn og ingen krefter til å forholde meg til den. Jeg vet at jeg er for feig til å ta livet mitt, så hva kan jeg si til legevakten "gi meg en pille som får smerten vekk?" Anonymous poster hash: f670b...6c5
AnonymBruker Skrevet 16. august 2014 #7 Skrevet 16. august 2014 Om du bor i Haugesund kunne vi møttes og tatt en prat. Jeg kan lite om det som har skjedd med deg og har ikke bedre råd å komme med enn de over. Jeg har også veldig få venner og flere kilo å ta av. Vi kunne ha møttes for trent sammen/gått tur om du hadde hatt lyst :-)Anonymous poster hash: efb54...561 2
AnonymBruker Skrevet 16. august 2014 #8 Skrevet 16. august 2014 Og jeg møter deg gjerne hvis du bor i Oslo Anonymous poster hash: 1147a...9af 1
AnonymBruker Skrevet 16. august 2014 #9 Skrevet 16. august 2014 Trondheim her, jeg vil også gjerne møte deg. Anonymous poster hash: 67be2...4cd 1
Rainbow Skrevet 16. august 2014 #10 Skrevet 16. august 2014 Kjære TS! Jeg må dessverre stenge tråden din. Vi kan ikke ha tråder med selvmordstanker, for vi vet ikke hva slags svar du kan få. Det er ikke bra at du har det sånn, og du fortjener å få hjelp til å takle tankene dine. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med Mental Helse, de har en døgnåpen telefon på 116 123. Du kan også skrive tankene dine på http://sidetmedord.no og få råd der. I tilegg kan du snakke med fastlegen din og få henvisning til psykolog. Ta vare på deg selv! Rainbow81, mod 1
Anbefalte innlegg