Never ending story

[malucca]

Hei hei.

Får vel opprette en prøvedagbok jeg også, for å få utløp for litt frustrasjon, sorg og glede.

J93 og M87 prøver iherdig.

Vi har vært sammen i to år, og ganske tidlig ut i forholdet oppdaget jeg en kreftsvulst på venstre eggstokk. Den er nå borte, sammen med eggstokken, og jeg er frisk

Beskjeden jeg fikk fra sykehuset var at vi må komme i gang så fort som mulig (helst innen et års tid) hvis jeg vil ha mer enn ett barn.

No pressure, liksom...

Vi har ikke brukt prevensjon siden den siste operasjonen min i oktober, men har vært aktive prøvere i 8 mnd.

Jeg har hatt ymse oppfølging i etterkant av operasjonen fra sykehuset som har ansvaret for meg (ahus), men jeg har fått utrolig god kontakt med en lege på riksen som har hatt meg inne til et forskningsprosjekt for å se på eggstokkreserver hos kvinner med én eggstokk.

Han er så f a n t a s t i s k, og han har gitt meg så god oppfølging! Jeg har fortalt om prøvingen og han har tatt undersøkelser utenom forskningen for å forsøke å finne en årsak til at vi ikke blir gravide. Jeg er heldig, for jeg har 25 eggposer i den gjenværende eggstokken og gode eggstokkreserve-verdier. Mannen har også testet svømmerne sine og de skal være ok.

Jeg vet ikke hva jeg synes om at vi begge er friske. Det er jo selvsagt bra, men det er frustrerende, for det er jo ingenting å fikse når det ikke går som vi vil.

Superlegen min er forståelsesfull og realistisk, og han setter oss opp til ivf i november om vi ikke har klart det til da.

Jeg er så heldig som har en så god lege og samboer, men jeg tar meg så ofte i å tenke på alt som ikke er så bra og alt som ikke gjør meg heldig.

Jeg er redd prøverørsprosessen, jeg er lei prøvingen og symptomletingen og forventningene og misunnelsen.

Føler meg liten og redd og alene og misforstått.

Ingen i den nærmeste kretsen kan forstå. Jeg er 21 år, så de jevngamle vennene mine er ikke helt på samme sted som meg. Mamma fikk meg ved et uhell på nach (og har fått for seg at dette ikke er et reelt problem), sambo sier at jeg ikke må tenke på det og at det ordner seg. Jeg vet jo at jeg ikke burde stresse! Jeg vet at det helt sikkert ordner seg! Jeg vet at psyken min ikke hjelper til her, men faen heller! Det er ikke så lett å bare blokkere det ute.

Det er vondt å kjenne seg så liten, redd og maktesløs.

Huff, nå ble det veldig dystert, men jeg har ikke fått utløp for det på denne måten før.

Vi prøver fortsatt, og jeg har forventet el allerede om tre dager! Spennende! :D

Jeg håper det klaffer denne måneden, så all ventingen og smerten kan glemmes.

Jeg vet jo at det er verdt det. Vårt lille nurk er hjertelig velkommen til verden. Jeg skal ta det imot med åpne armer og all kjærligheten jeg har!

[Skyblue]

Her vil jeg absolutt følge med. Krysser masse for at dere skal få det til snart! Sender deg også en god dose lykkestøv og babystøv <3

[malucca]

I dag er en fin dag.

Jeg har tilbragt helgen hos venner, mens mannen har vært bortreist.

Tror jeg har el. Jeg skal ta en test når jeg kommer hjem.

Jeg har nettopp begynt på nytt studie, så de siste dagene har gått med til å bli kjent med nye mennesker og mingle.

Deilig med litt avkobling, og nye mennesker. De "gamle" vennene vet godt om prøvingen (de er sikkert drittlei av å høre om det), mens disse nye menneskene har ikke hørt regla og det trenger ikke være et tema.

Jeg kjenner at jeg ikke er så lei meg lenger, og at jeg tar det mer som det kommer. Jeg har drukket i helgen, og fått alt litt på avstand. Deilig!

Gleder meg til mannen kommer i kveld (pun intended)

Tror det er viktig å sette pris på disse dagene hvor det ikke er så tungt.

Klem til alle prøvere der ute

[malicious]

Hei!

Her vil jeg også følge med! Så bra du får god oppfølging av legen! Jeg har stor tro på at spiren sitter før november jeg da Mitt beste råd er å leve som normalt og slappe av (lettere sagt enn gjort - I know)

[malucca]

Hei hei, bare en liten stemningsrapport fra meg

Jeg er nå 8 dpo, men jeg kjenner på meg at dette ikke blir måneden heller.

Jeg føler meg forøvrig veldig emosjonell for tiden, men regner med det skyldes stress i forbindelse med nytt studieløp. Jeg er mye matt, og er helt følelsesløs overfor den stakkars forloveden min.

Det er vel sånn i forhold, at det går opp og ned. Jeg merker hvertfall at det svinger. Haha, merker særlig den syklusrelaterte pendelen i forhold til hvor lyst jeg har på han. Med en gang eggløsningen er over, er han egentlig uinteressant.

Det er trist! Jeg er egentlig en veldig seksuell kvinne, men etter operasjonen har jeg hatt en del vondt og i og med at vi stresser med prøvingen, kommer erotikk i siste rekke.

Vi prøver å holde liv i gnisten, men den har lett for å slukne. Det er ikke så kinky med befruktning, altså..

Vi klarte å treffe på el denne måneden, etter at jeg ikke hadde el forrige syklus. Det er jo bra!

Jeg får bare vente og se... Stresser så mye med skole nå at jeg kommer sikkert til å vente med testingen. Deilig at bebistresset forsvinner litt i skolestress.

Håper dere andre prøvere har det fint og at dere unner dere noen pauser i høstovergangen med pledd og en kopp kakao <3

[missdior]

Jeg bare gråt og gråt i dagene før positiv test, just sayin'

[malucca]

15 dpo. Fikk mensen. Jeg vet ikke hvordan jeg har det. Det er bare veldig tomt.

Forholdet mellom meg og kjæresten er sånn halvveis, og denne prøvingen tærer på. Jeg gruer meg til å sette i gang med prøverør!

Blæ, nå nærmer vi oss et år aktiv prøving. Jeg har ikke gått på pillen siden mai'13

Det går jo ikke hva er feil med meg?

Jeg vet vi ikke er alene, men jeg føler meg ensom og mislykket uansett!

Trengte ikke tr nå. Mer hormoner, mer gråt.

Jeg er så lei

[malicious]

[bambino]

Håper det går veien for dere snart.

[malucca]

Vil bare si takk til dere! Skyblue, malicious, missdior og bambino!

Dere er så søte, og det hjelper i en ellers (for øyeblikket) grå hverdag! <3

[malucca]

Burde hatt el nå. Har vondt i magen og noe som ligner el-slim, men jeg tester negativt. Jaja. Vi får bare ha sex og prøve så godt vi kan å ikke tenke på det. Går det, så går det.

Tenker mye på det for tiden, og jeg er redd ved tanken på at det er to mnd igjen til vi begynner prosessen med prøverør på riksen. Tankene kan jo være positive, da. Nå innstiller jeg meg jo på at det går uansett. Enten naturlig eller med prøverør. Det kommer til å gå! Jeg kommer til å bli mamma! Jeg er bare lei.

Jaja, da blir det ikm ca på bursdagen min, 30. Det hadde vært den beste bursdagsgaven!!!

Endret 15. september 2014 av malucca

[Frk.mh]

Så sterk historie du har. Og så godt å høre at det er bedre nå, og at du får en bra oppfølging.

Vil følge med her, og krysser fingrene for dere