Hvilke raser dømmer du?

[AnonymBruker]

Først: ja, det er forskjeller innad i rasene. Jeg har selv en raseutypisk hund gemyttmessig. Sier ikke at din hund er stygg og slem, men dette er basert på mange møter med rasen, og et generelt inntrykk av rasen.

Schæfer: Jeg har dessverre møtt endel Schæfere som har vært ustabile og/eller aggressive. Typen som går forbi deg med 3 meter mellomrom og forsøker å myrde hunden din. Det er så utrolig mange skumle Schæfere der ute synd, for de er (eller var, før froskebena) pene å se på!

Sibirsk husky: rasen som dreper alt? Selv eiere av rasen innrømmer at de dreper alt de kommer over. Ikke rasen du slipper løs, med andre ord.. Har lest endel nyheter om SH som har drept hele saueflokker (bitt eller jaget dem ut i vannet så de druknet) og vet om bekjente som har fått sine kjæledyr drept av SH som har vært løse.

Malamut: usikre, knurrer, bjeffer og flekker tenner når man går forbi dem. Pene å se på, men hadde ikke turt å klappe en.

Fransk bulldog: peser og snorker der de går avsted, og bjeffer på ALT...

Rhodesian Ridgeback: Aggressive og usikre. Angrep er det beste forsvar? En eier av noen sånne (4 stk) går ca 10 meter ut på jordet hvis de ser en eier komme gående md en annen hund. Sånn at hundene hennes ikke skal fly på den andre hunden.. Skumle bikkjer.. Og hørt om folk som har gått rundt i sin egen hage, og plutselig blitt angrepet av en fremmed og løs RR

Chihuahua: veldig, veldig, veldig usikre. Som små mus.

Anonymous poster hash: c8a7b...00d

[Siri_H]

Jeg er skeptisk til russisk ulvehund, eller hva de nå heter. De er digre hunder med lite fjes, ser rett og slett skumle ut... Bodde et par av de i gata jeg bodde før, og når de ble ville/ ivrige og ville bort til hundene mine hadde eierne et svare strev med å holde dem igjen.

Generelt er jeg skeptisk til raser som er så store, og spesielt hvis de har små/lette eiere som ikke har sjangs til å fysisk holde dem tilbake dersom noe skulle skje.

[AnonymBruker]

Dømmer heller eier enn rase. Eier som har hunden sin i flexiline er et sikkert tegn på inkonsekvent trening med en god dose latskap. Det er hunder som ikke har en fast grense, og har nok ganger sett en hund stupe fremover mot en annen hund slik at den fantastiske låsemekanismen svikter.

Anonymous poster hash: 8fee9...e50

[AnonymBruker]

Jeg er skeptisk til russisk ulvehund, eller hva de nå heter. De er digre hunder med lite fjes, ser rett og slett skumle ut... Bodde et par av de i gata jeg bodde før, og når de ble ville/ ivrige og ville bort til hundene mine hadde eierne et svare strev med å holde dem igjen.

Generelt er jeg skeptisk til raser som er så store, og spesielt hvis de har små/lette eiere som ikke har sjangs til å fysisk holde dem tilbake dersom noe skulle skje.

Store hunder er som regel mye mer stabile enn de små.

Dersom en stor hund gjør utfall mot din lille ville jeg begynt å se på hva jeg faktisk går med i bånd..

Du tenker kanskje på irsk ulvehund? De er snille som dagen er lang de.

Anonymous poster hash: b3821...707

[Sapientia]

Først: ja, det er forskjeller innad i rasene. Jeg har selv en raseutypisk hund gemyttmessig. Sier ikke at din hund er stygg og slem, men dette er basert på mange møter med rasen, og et generelt inntrykk av rasen.

Schæfer: Jeg har dessverre møtt endel Schæfere som har vært ustabile og/eller aggressive. Typen som går forbi deg med 3 meter mellomrom og forsøker å myrde hunden din. Det er så utrolig mange skumle Schæfere der ute synd, for de er (eller var, før froskebena) pene å se på!

Sibirsk husky: rasen som dreper alt? Selv eiere av rasen innrømmer at de dreper alt de kommer over. Ikke rasen du slipper løs, med andre ord.. Har lest endel nyheter om SH som har drept hele saueflokker (bitt eller jaget dem ut i vannet så de druknet) og vet om bekjente som har fått sine kjæledyr drept av SH som har vært løse.

Malamut: usikre, knurrer, bjeffer og flekker tenner når man går forbi dem. Pene å se på, men hadde ikke turt å klappe en.

Fransk bulldog: peser og snorker der de går avsted, og bjeffer på ALT...

Rhodesian Ridgeback: Aggressive og usikre. Angrep er det beste forsvar? En eier av noen sånne (4 stk) går ca 10 meter ut på jordet hvis de ser en eier komme gående md en annen hund. Sånn at hundene hennes ikke skal fly på den andre hunden.. Skumle bikkjer.. Og hørt om folk som har gått rundt i sin egen hage, og plutselig blitt angrepet av en fremmed og løs RR

Chihuahua: veldig, veldig, veldig usikre. Som små mus.

Anonymous poster hash: c8a7b...00d

Oj her var det mye fordommer. Svarer for de to polarrasene.

Siberians har jeg selv. Og ja de har høyt jaktinstinkt, ja det er hunder man holder i bånd på tur nettopp pga jaktinstinktet. Men de dreper da vitterlig ikke alt de kommer over.

Jeg har hatt rasen i 20 år, og de siste 5 årene flere individer samtidig. Så langt er det stort sett lemmen og mus de har fått tak i. De har en interesse for sau, villt og katter, uten tvil. Men det er det svært mange hunder som har. Alle polarhunder, mange av jakthundene, de aller fleste myndene osv. Hunder er tross alt rovdyr.

På en annen side er Siberians sosiale og vennlige hunder mot folk. De eier ikke vaktinstinkt og ville ikke gjort en inntrenger en flue fortred. Jeg har fått fremmede løse hunder kræsjende inn i spannet når jeg kjører med dem uten at det har blitt noe mer tull enn litt stive haler og holdninger. Jeg har aldri opplevd at de har hatt en overslagshandling i en spendt situasjon. De er barnevennlige, enkle å håndtere, energiske og kosete. De er mye "urhund", men drapsmaskiner er de langtifra.

Alaska Malamutes har jeg aldri møtt som du beskriver dem, og jeg har møtt noen 100 av rasen. De er større og striere enn Siberians, men også de er svært greie med folk. Striheten går først og fremst på at de er litt mer "på" mot fremmede hunder. Individer med dårlig gemytt finnes i alle raser, men det er slettes ikke normalen at de knurrer og flekker tenner.

Deler heller ikke din oppfatning av Rhodesian Ridgeback eller Schäfer. Selv om jeg kan være enig i at det er mye ymse mentalitet på Schäfer (dessverre).

På generelt grunnlag har jeg ikke et spesielt dårlig inntrykk av noen rase. Mange jeg ikke ville hatt selv pga rasen iboende egenskaper, men det er ikke det samme som at jeg har et dårlig inntrykk av selve rasen. Enkelte som jeg ikke har noe positivt inntrykk av pga helseproblemer i rasen. Noen eksteriørbetingede sykdommer, andre ikke.

[Gjest Enhjørning]

Som en over her så fint sa, dømmer eier og ikke rase.

[Gjest Belle âme]

Settere, spesielt gordon.

Bjeffete hunder.

Og malamute. Ei venninne av meg blei nesten drept av ein.

Endret 15. august 2014 av Belle âme

[la Flaca]

Du tenker kanskje på irsk ulvehund? De er snille som dagen er lang de. Anonymous poster hash: b3821...707

Borzoi tipper jeg, de er jo så nydelige.

[MissPierce]

Rottweiler: Litt lunefulle vaktmester Narvestad hunder, som skal mene skal mene noe om hvordan alle hunder rundt oppfører seg.

Dvergpincher: Har hatt en omplasserings selv som var veldig grei på det meste.

Men etter å ha blitt kjent med rasen utenom min egen, så blir det nok aldri en til.

Veldig bjeffete, mye dårlige nerver og aggresivitet.

Border Collie: En hund som kun bør være i hendene på folk som bruker den til det den er ment til, eller lydighet, agility osv på høyt nivå.

Ser alt for mange sykkel og jogge jagende av de her i byene.

Schæfer: Enten fantastisk snill og god, eller totalt håpløs aggresiv tulling.

Virker ikke som om det er noen mellomting.

Å desverre virker det som at det er flest på den negative siden.

Norsk Elghund Grå: Aggresive jævler som må bæres gjennom veterinærkontoret for å hindre at de kommer i kontakt med andre fordi at de er helt gale, eller som må gå inn bakveien.

[AnonymBruker]

Dømmer heller eier enn rase. Eier som har hunden sin i flexiline er et sikkert tegn på inkonsekvent trening med en god dose latskap. Det er hunder som ikke har en fast grense, og har nok ganger sett en hund stupe fremover mot en annen hund slik at den fantastiske låsemekanismen svikter.

Anonymous poster hash: 8fee9...e50

Inkonsnkvent trening og latskap pga fleksi?? Det er et veldig godt bånd bare man klarer å tenke litt. Har gått tur med hund og fleksibånd i 15 år uten noe som helst problem. Man trenger ikke kort bånd for å lære hunden sin å gå pent, må man ha kort bånd for å få fokus så sier det vel mer om at man har dårlig kommunikasjon med hunden sin.

Jeg går tur med hunden min for at han skal ha glede av det, ikke for å utøve min makt og kontroll, og ja, for å tusle rundt i grøfter, og snuse. Det store hokus pokuset det dreier seg om er å ha kontroll til enhver tid og passe på at han ikke er til sjenanse for andre, og det fungerer helt utmerket ved stemme og holdning.

At man går med fleksibånd betyr ikke automatisk at man er uerfaren hundeeier. Det er mange idioter bak rattet, men man dømmer ikke alle bilister av den grunn. Merker jeg blir helt matt... Min erfaring er at det er noe førstegangseiere mener, når man tror man er verdensmester av å ha lært grunnleggende ting og skal belære andre hundeeire av hva de har hørt og sett ved noen tilfeller. Etter noen år så blir man litt mer avslappet i forhold til det sirukset der.

Anonymous poster hash: 3b32a...9b3

[AnonymBruker]

Som noen over her sa; dømmer eier ikke rase

Har selv en pitbull og er drittlei av at folk skal påpeke til meg at jeg har en kamphund, hun er den snilleste hunden som fins og er en engel mot barn og alt av folk.

Anonymous poster hash: 346c9...1ef

[AnonymBruker]

Dømmer eierne, ikke hundene. Det er eierne som får frem det nervøse i dyret

Anonymous poster hash: 9bac5...fb6

[xxhmj]

Jeg dømmer også eieren, ikke rasen!

Jeg er enig idet med at Alaskan malamute er sære hunder! Hannhundene der blir som regel aggressiv/sinte på andre hannhunder. Og hubikkjene er det vel samme problemet?! Men jeg ville ikke ha sagt det at de er noen usikre og bjeffer på folk. (alle hunder kan bjeffe på folk) men foreldrene mine har 2 stykker, han ene "snakker" mye ved å lage lyder, men bjeffer aldri. Ho andre lager ALDRI en eneste lyd mot noen, ikke engang mot hunder på tur.

Chihuahua har en tendens til å bli aggressive, men jeg har hørt at det er fordi dem er så små. Er ei dame som eier noen, og ho behandler dem ikke som veskehunder, men som en stor og selvstendig hund. Men fortsatt aggressive og biter folk.

Rotweilere har jeg aldri likt. Men som jeg sa over her i starten, så er det eiers skyld hvordan hunden er! (møtt på mange rotweilere som har vært kjempesnille mot oss, også ei som går her forbi. Den RW har aldri lagd en eneste lyd eller vist noe tegn til aggressivitet når vi går forbi.

Schæfer hadde vi når jeg var liten, verdens snilleste hund! Men det er sant at de kan ha en tendens til å bli aggressive og er stae. Men er ikke alle raser stae på sin måte?

Vil også nevne det at jeg hører så mye dritt om Jack russell terrier når jeg møter på folk og de spørr meg alltid om dem er bjeffete og stae. Jeg har en JRT selv og jeg har aldri vært mer fornøyd med en rase som det før. Hvis du klarer å aktivisere og trene en hund, så vil ikke en JRT være bjeffete. Vår Alaskan husky bjeffer mye mer. Vår bjeffer lite. Bjeffer litt ved lek. Og stae er dem på sin egen måte. Men de er utrolig fine hunder!

Så jeg mener det at det er eieren som har skylda i alle aggressive hundene og gir dem et dårlig bilde av rasen fordi dem ikke klarer å trene dem!

[AnonymBruker]

Til dere som mener at eierne utelukkende er skyld i adferdsproblemene:

Jeg hadde en gang en vanskelig hund. Veldig vanskelig. Jeg gjorde alt "etter boka" og lurte på hva i all verden jeg som eier gjorde feil. Kom en dag i prat med oppdretteren om disse problemene, og hun kunne fortelle meg at faktisk var alle søsknene til hunden min likedan! Så det var ikke jeg som eier som gjorde noe feil, men jeg hadde fått en umulig hund. Og vi eierne praktiserer forskjellig hundehold. Det var en lettelse å vite at det faktisk kan være hunden det er noe galt med også, noe arvelig og raseutypisk.

Bare en liten tankevekker til dere som alltid skylder på eierne.

Anonymous poster hash: c8a7b...00d

[Frk.K]

Dømmer rasen "mennesket" jeg. De går også under "eiere". Mange av disse "menneskene" og "eierene" skaffer seg en hund, uten å ha et fnugg oversikt over hva den hunden trenger av fysisk og psykisk stimulering.

Disse "menneskene" og "eierne" kan ødelegge en harmonisk og trygg valp veldig fort, fordi at de ikke vet hva den valpen trenger av grenser, oppdragelse og stimulering.

"Mennesker / eiere" som skaffer seg hunder har også en helt feil hensikt ang treningsmetoder, derav at enkelte raser blir fort dømt. Dette skaper en frykt hos "uvitende mennesker" som også er en farlig rase.

Mange "mennesker / eiere" får for seg at det å begynne med oppdrett er en veldig god idè, der de fokuserer på en viss egenskap som kan ødelegge hunden.. for eksempel så kan de fokusere på kun èn bruksegenskap, eller så fokuserer de kun på utseendet å driter i hele bildet ang hvordan gemyttet kommer til å være.

Så sånn er det med den saken

Endret 16. august 2014 av Frk.K

[OppNedPåAlt]

Dømmer ingen raser. Har møtt begge deler av de fleste rasene, altså både trygge og meget utrygge og aggressive.

Det jeg derimot "dømmer" på er egentlig hva de forskjellige rasene krever av eieren. Kunne aldri hatt polarhund eller skikkelig brukshund jeg, hadde aldri gitt den hva den krevde. Og det betyr vel egentlig at jeg oftere dømmer eieren, som ødelegger ryktet til mange flotte hunderaser ved å oppdra og holde hundene på helt feil måte.

[Alina X]

Dømmer ingen raser pga jeg mener hunder med problemer mest sannsynlig har det pga feil dyrehold selvom jeg vet det finnes "skadde"hunder der ute som ikke har det mentalt bra. Men det er noen hunderaser jeg er litt skeptiske til.

Pomerianere: søte og fluffy og alt det der,men gneldrete.

Chihuahua: kan være søte,men ser ut som gigarotter,gneldrete de og(små hunder er vel mer gneldrete)

Schæfer: typisk hund som har sterkt vaktinnstinkt, vanlig som politibikkje og mange av dem er litt mer påpasselige og agressive.

Husky: pene hunder,men det er noe ulvete med dem,som om en liten del av ulven er inni dem,noe som gjør meg litt skeptisk.

Generelt svøre hunder som pitbull,rottweiler,cane corso osv med mannlige eiere. Disse er ofte agressive pga eierne bruker dem som en ekstra brystkasse. Jeg går ikke å hilser på en svær rottweiler eid av en jypling på 27 med masse tattiser akkurat.

[AnonymBruker]

Må innrømme jeg er redd de typiske "kamphundene".. Mer fordi ofte når jeg tenker på de så ser jeg for meg den kriminelle eieren som har null kontroll Var i en park her om dagen, så en dame med en søt leken hund. Helt til den kom bort til meg og jeg så den var av en av de rasene som skremmer meg, hvit med små svarte øyner.. Den bare lukta på meg men kjente angsten i kroppen mens jeg tenkte "ikke bit meg, ikke bit meg!". Er det ikke båndtvang? Som sagt likte jeg den på avstand men når den kom bort til meg ble jeg redd haha.

Anonymous poster hash: c01b8...42d

[Gjest BettyBoop]

Til dere som mener at eierne utelukkende er skyld i adferdsproblemene:

Jeg hadde en gang en vanskelig hund. Veldig vanskelig. Jeg gjorde alt "etter boka" og lurte på hva i all verden jeg som eier gjorde feil. Kom en dag i prat med oppdretteren om disse problemene, og hun kunne fortelle meg at faktisk var alle søsknene til hunden min likedan! Så det var ikke jeg som eier som gjorde noe feil, men jeg hadde fått en umulig hund. Og vi eierne praktiserer forskjellig hundehold. Det var en lettelse å vite at det faktisk kan være hunden det er noe galt med også, noe arvelig og raseutypisk.

Bare en liten tankevekker til dere som alltid skylder på eierne.

Anonymous poster hash: c8a7b...00d

om dårlig gemytt kan ha noe med for mye innavl å gjøre for noen raser?

[Sapientia]

om dårlig gemytt kan ha noe med for mye innavl å gjøre for noen raser?

Det kan ha noe med innavl å gjøre dersom man har innavlet på et, eller flere, individ med dårlig gemytt. Det vil si at den hunden man har avlet mot i stamtavle er et individ som har dårlig gemytt, eller evt har gener for dårlig gemytt.

Hva som faktisk er dårlig gemytt vil jo variere fra rase til rase og fra eier til eier. En schäfer som er skuddredd er dårlig, mens en shi tzu som er skuddredd ikke vil ha så mye å si. For mye driv og motor i en selskapshund er ikke helt ønskelig, mens de avler etter dette hos mange brukshunder. Mye motor og lite mot er en dårlig kombinasjon og man kan få blant annet angstbitere, mens lite mot i en hund med lite motor er fullt håndterlig og noen de færreste eiere ville lagt merke til.

"dårlig gemytt" består av en kombinasjon av egenskaper og til dels avvik fra forventet adferd hos en spesifikk rase.

Jeg vil f.eks. ikke ha hunder med vakt i seg, det er raseutypisk. Mens det ville vært tilsvarende raseutypisk og IKKE ha vakt i en hund som er avlet for dette formålet.