ME. Har du diagnosen?

[TLKH]

Hei! Jeg har lenge lurt på hvorfor jeg har ME og andre ikke.

Tar det fra begynnelsen:

Jeg var alltid aktiv som barn. Gikk på fotball,volleyball boksing osv helt til jeg ble 14, da ble jeg plutselig så dårlig etter skoleavslutningen for 9. Klasse at jeg fikk skyhøyt blodtrykk og puls. Feberen var over 40 og hodepinen var helt uutholdelig. Oppkast var det også mye av. På legevakta hadde jeg CRP på over 150 og det ble oppdaget bilyd på hjertet, de tok mange prøver og vi fant ut av at det var kyssesyken jeg hadde fått.

Så til hele meningen med innlegget;

Har du hatt kyssesyken/et annet virus hvor du i ettertid aldri ble deg selv igjen?

Jeg har det nemlig sånn. Nå er jeg 22 år gammel og fått utrettet svært lite i livet mitt. Startet for fullt når jeg trodde jeg var frisk i 10'ende for bare å merke at jeg ble slengt rett ned i kjelleren igjen med symptomer verre enn første gangen. Så tok jeg friår, 2 år faktisk for så å starte i fast jobb når jeg var fylt 18 år, det varte ikke lenge det heller. Nå har jeg ventet 4 år. Legen min og saksbehandler på nav anbefalte meg ikke å starte på noe før jeg hadde fått skikkelig hvile. Det føler jeg jeg har fått nå og skal prøve å få meg jobb i 50 % stilling først. Helst kveld og helgskift. Hvordan bør jeg gå frem? Med den korte CV'en jeg har å komme med MÅ jeg nesten inn på intervju for at jeg skal klare å "selge" meg selv så de ser at jeg er en skikkelig person som vil starte livet mitt igjen. Særlig nå er det viktig med ekstra inntekt da kjæresten min er gravid og vi valgte å beholde barnet. Hvordan ville du gått frem for å fått jobb? Jeg føler jeg burde si alt som det er så de skjønner at jeg ikke bare har gått på NAV for morro skyld da noen er så trangsynte å mener at de som klarer å gå selv og får penger fra nav er snyltere osv. Fordomsfulle med andre ord.

Takk for at du tar deg bryet til å lese innlegget mitt og takk for svar på forhånd.

[AnonymBruker]

Hei! Jeg har lenge lurt på hvorfor jeg har ME og andre ikke.

Tar det fra begynnelsen:

Jeg var alltid aktiv som barn. Gikk på fotball,volleyball boksing osv helt til jeg ble 14, da ble jeg plutselig så dårlig etter skoleavslutningen for 9. Klasse at jeg fikk skyhøyt blodtrykk og puls. Feberen var over 40 og hodepinen var helt uutholdelig. Oppkast var det også mye av. På legevakta hadde jeg CRP på over 150 og det ble oppdaget bilyd på hjertet, de tok mange prøver og vi fant ut av at det var kyssesyken jeg hadde fått.

Så til hele meningen med innlegget;

Har du hatt kyssesyken/et annet virus hvor du i ettertid aldri ble deg selv igjen?

Jeg har det nemlig sånn. Nå er jeg 22 år gammel og fått utrettet svært lite i livet mitt. Startet for fullt når jeg trodde jeg var frisk i 10'ende for bare å merke at jeg ble slengt rett ned i kjelleren igjen med symptomer verre enn første gangen. Så tok jeg friår, 2 år faktisk for så å starte i fast jobb når jeg var fylt 18 år, det varte ikke lenge det heller. Nå har jeg ventet 4 år. Legen min og saksbehandler på nav anbefalte meg ikke å starte på noe før jeg hadde fått skikkelig hvile. Det føler jeg jeg har fått nå og skal prøve å få meg jobb i 50 % stilling først. Helst kveld og helgskift. Hvordan bør jeg gå frem? Med den korte CV'en jeg har å komme med MÅ jeg nesten inn på intervju for at jeg skal klare å "selge" meg selv så de ser at jeg er en skikkelig person som vil starte livet mitt igjen. Særlig nå er det viktig med ekstra inntekt da kjæresten min er gravid og vi valgte å beholde barnet. Hvordan ville du gått frem for å fått jobb? Jeg føler jeg burde si alt som det er så de skjønner at jeg ikke bare har gått på NAV for morro skyld da noen er så trangsynte å mener at de som klarer å gå selv og får penger fra nav er snyltere osv. Fordomsfulle med andre ord.

Takk for at du tar deg bryet til å lese innlegget mitt og takk for svar på forhånd.

Jeg vet hvordan du har det. Har også fått ME etter kyssesyken. Er noe skikkelig dritt! Hvordan fungerer du i hverdagen nå? Har du prøvd noe for å bli frisk?

Anonymous poster hash: 95ebb...db5

[Mulancholy]

Hei, det kommer nok litt an på hvilken jobb du vil søke på for arbeidsgivere taper mykje på at folk er sjuke og eg trur mange ville vært svært betenksomme om å ansette nokon med ME. Samtidig varer ærlighet alltid lengst. Lurt å begynne med 50% og jobbe seg opp, viktig å ta det med ro å passe på å ikkje gå på ein smell igjen.

Eg har ikkje ME sjølv, men eg har hatt perioder med svært lite energi der eg hadde mistanke om ME. For meg viste det seg å være knytta til matallergi som førte til vitaminmangler. Så sørg iallfall for at du får nok og rett type næring når du begynner å være meir aktiv igjen. Håper alt ordner seg og gratulerer med graviditeten.

[AnonymBruker]

Jeg har det også.

Tips:
Søk jobb på lefdal eller elkjøp. De har IQ-tester og sånne greier for å velge ut søkere de tar inn til intervju, så hvis du er god i sånt øker det sjansen. Jeg fikk jobb der

Anonymous poster hash: d3654...8bd

[AnonymBruker]

Jeg har det også.

Tips:

Søk jobb på lefdal eller elkjøp. De har IQ-tester og sånne greier for å velge ut søkere de tar inn til intervju, så hvis du er god i sånt øker det sjansen. Jeg fikk jobb der

Anonymous poster hash: d3654...8bd

Hvor mye jobber du? Skal snart prøve meg ut i jobb. Har også ME. Tenker 50%, men er redd det blir for mye.

Anonymous poster hash: 95ebb...db5

[Misho]

Jeg har også ME, det er et par til i min familie som også har den sykdommen.

Jeg tror jeg fikk den etter svineinfluensa, og i 2010 slo den ut for fullt.

Jeg klarer heldigvis dagligdagse gjøremål med hvile innimellom, men klarer ikke en jobb.

Skal forsøke meg på skolen nå, og har fått den skikkelig tilpasset så håper jeg vil klare året.

Begynn forsiktig på jobb og ikke gå over din grense. Det gjør ting bare dårligere for deg selv og din familie.

Dette er ikke en enkel sykdom å ha, men vi får alle håpe at fremtiden vil bli lysere.

Gratulerer så mye med din kjæres graviditet!

Ps. ikke bry deg om de som er fordomsfulle, de har ingen viten om enkeltes tilstand og tror de vil forbli frisk og raske hele livet. Lite vet dem. Heldigvis er ikke alle slik og du vil nok møte folk som ikke er fordomsfull. Mennesker som er dømmende vil vi ikke ha noe å gjøre med uansett

Jeg håper din fremtid og ditt liv vil bli bra, og til resten her inne også.

[AnonymBruker]

Kan du ikke få hjelp fra Nav til utdanning eller å finne en jobb?

Anonymous poster hash: af152...b8f

[AnonymBruker]

Hvor mye jobber du? Skal snart prøve meg ut i jobb. Har også ME. Tenker 50%, men er redd det blir for mye.

Anonymous poster hash: 95ebb...db5

Jeg jobber en kveld i uken og en kveld annenhver helg bare. Spørs om det går i lengden...

Anonymous poster hash: d3654...8bd

[TLKH]

Jeg vet hvordan du har det. Har også fått ME etter kyssesyken. Er noe skikkelig dritt! Hvordan fungerer du i hverdagen nå? Har du prøvd noe for å bli frisk?

Anonymous poster hash: 95ebb...db5

Jeg fungerer greit, nå blir jeg bare bedre å bedre men kan likevel merke noen skikkelige slappe dager og da tar jeg det bare med ro den dagen:) Etter å ha slitt med dette i 8 år ca begynner man å lære å tilpasse deg. Er bare glad for at jeg ikke er helt sengeliggende ! Etter at kroppen brøt sammen de 2 gangene jeg fortalte om sov jeg jo i dager i strekk. Var lite kult:/

Du da? Hvordan går hverdagen din?

[TLKH]

Tusen takk for alle svarene som har kommet inn! Interessant å se hvilken sammenheng vi har fått diagnosen ME. Jeg var nemlig til en spesialist innenfor ME/CFS på aker sykehus og han sa at det var 3 faktorer som spilte inn når man fikk ME og hadde du 2 av de ville du svært sannsynlig få det du også. De var ;

At du har opplevd noe traumatisk i løpet av livet.

At det var genetisk.

og at det vanligvis satt igjen i kroppen etter en kamp mot et virus/noe utløsende. Selv er det flere i min familie som også har det sånn og de er mye verre enn jeg er.

Tusen tak for alle gratulasjoner. Det er enda tidlig i svangerskapet men vi håper absolutt på det beste!