Sopranos

[Gjest New_Girl]

Det er sikkert meg det er noe galt med, men jeg skjønner bare ikke greia!

Nå har jeg riktignok bare sett tre episoder, men så langt syns jeg det rett og slett er kjedelig. Jeg får liksom ikke tak på det. Jeg klarer ikke skille karakterene fra hverandre, jeg liker ingen av de, og om det er en rød tråd gjennom episodene så klarer ikke jeg å finne den.

Blir det bedre, er det verdt å bruke mer tid på? Er det bare jeg som ikke skjønner greia, eller blir det bedre etter hvert?

[AnonymBruker]

Ja, det er en rød tråd.

Greia er jo Tonys liv både som familiefar og hans posisjon i mafiaen. Kona klager på ham for bagateller mens han må vurdere om noen skal drepes osv.

Utvilsomt en av tidenes beste serier, men er sikkert ikke for alle. Det kommer an på hvilke serier du er vant med, her må man følge med.

Anonymous poster hash: e9f93...8d5

[AnonymBruker]

Det er bare å holde ut! Det blir bedre etterhvert! Sopranos er en fantastisk serie, med unntak av de drømmene til Tony. Men det er det jo ikke såå mye av når jeg tenker meg om.

Anonymous poster hash: 7c009...6fc

[AnonymBruker]

Jeg likte den aldri.

Anonymous poster hash: 0aa45...d30

[Gjest New_Girl]

Får prøve å holde ut litt lengre da. Kan godt se på litt tyngre serier, men da må de fenge. Og det har ikke denne gjort så langt.

Regner også det er meningen at man skal sympatisere med og like Tony? Det gjør jeg heller ikke foreløpig.

[AnonymBruker]

Får prøve å holde ut litt lengre da. Kan godt se på litt tyngre serier, men da må de fenge. Og det har ikke denne gjort så langt.

Regner også det er meningen at man skal sympatisere med og like Tony? Det gjør jeg heller ikke foreløpig.

Ja, det vil jeg si.

Anonymous poster hash: 7c009...6fc

[AnonymBruker]

Får prøve å holde ut litt lengre da. Kan godt se på litt tyngre serier, men da må de fenge. Og det har ikke denne gjort så langt.

Regner også det er meningen at man skal sympatisere med og like Tony? Det gjør jeg heller ikke foreløpig.

Det er et interessant spørsmål, og noe av det som utgjør fascinasjonen ved serien.

Han er hovedpersonen, og man sympatiserer dermed automatisk med ham fordi man "følger" ham i mesteparten av scenene (og etter hvert får man vite mer om bakgrunnen hans etc som gjør ham stadig mer menneskelig). Han har hverdagslige problemer, og en rørende empati med medmennesker mht små ting som alle kan kjenne seg igjen i.

Men samtidig er han en hjerteløs sosiopat som beordrer og utfører drap på verste vis. Dilemmaet og smerten (rett og slett) ved å sympatisere med og "holde med" en slik fyr skaper en indre konflikt og spennvidde i seeren som er noe av cluet med serien, slik jeg oppfatter den.

Adam Price, manusforfatter for den danske serien Borgen, har forklart at liknende prinsipper ligger til grunn for konstruksjonen av hans karakterer.

Anonymous poster hash: 14c17...cb7