Hvordan går jeg videre?

[AnonymBruker]

Jeg savner han, og det burde jeg ikke. Det var jeg som avsluttet det hele fordi jeg ikke var klar for å gå inn i et forhold enda. Jeg er så usikker på meg selv og kroppen min, og selv om han ga meg en del komplimenter og slik klarte jeg det ikke. Senere har han gått videre fysisk med andre jenter, men han har fortalt venninnene mine og jeg har hørt fra andre felles venner at han savner meg veldig. Jeg føler meg så dum som har mistet han, men jeg tør ikke gå tilbake heller. Hva om jeg blir usikker på nytt og dumper han igjen? Jeg syns han fortjener bedre enn meg, samtidig skulle jeg bare ønske han var min.. Jeg sliter sånn med å gå videre.

Anonymous poster hash: 301f1...609

[Rsda]

Tenker det kan være greit å si det som det er til han. Om han er mann nok for deg, så bør han jo forstå deg.

Lurer på hvordan du kan logisk forklare situasjonen for deg selv med tanke på kroppen din? Hvorfor skal du dømme deg selv så hardt når han ikke gjør det, men tvert imot gir deg komplimenter? Det du gjør er faktisk å ta fra andre retten til å like deg. Du lever bare en gang, og det finnes ingen grunn til at du ikke er bra nok. La han være mann nok til å bestemme om han fortjener deg eller ikke

[AnonymBruker]

Veldig enig i kommentaren over! Jeg er i litt samme situasjon som mannen her. Ikke noe gøy det heller.

Anonymous poster hash: cfe40...ab9

[AnonymBruker]

Tenker det kan være greit å si det som det er til han. Om han er mann nok for deg, så bør han jo forstå deg.

Lurer på hvordan du kan logisk forklare situasjonen for deg selv med tanke på kroppen din? Hvorfor skal du dømme deg selv så hardt når han ikke gjør det, men tvert imot gir deg komplimenter? Det du gjør er faktisk å ta fra andre retten til å like deg. Du lever bare en gang, og det finnes ingen grunn til at du ikke er bra nok. La han være mann nok til å bestemme om han fortjener deg eller ikke

Veldig godt sagt. Du har ingen grunn for å være så streng mot deg selv. Du er bra nok - slapp helt av.

Anonymous poster hash: e9dbd...15a

[Gjest brutal_mann]

Tenker det kan være greit å si det som det er til han. Om han er mann nok for deg, så bør han jo forstå deg.

Lurer på hvordan du kan logisk forklare situasjonen for deg selv med tanke på kroppen din? Hvorfor skal du dømme deg selv så hardt når han ikke gjør det, men tvert imot gir deg komplimenter? Det du gjør er faktisk å ta fra andre retten til å like deg. Du lever bare en gang, og det finnes ingen grunn til at du ikke er bra nok. La han være mann nok til å bestemme om han fortjener deg eller ikke

Dette er så bra sagt at jeg er sur for at det ikke var jeg som sa det! @TS, les dette, tenk på dette, ta til deg dette.

[AnonymBruker]

Tenker det kan være greit å si det som det er til han. Om han er mann nok for deg, så bør han jo forstå deg.

Lurer på hvordan du kan logisk forklare situasjonen for deg selv med tanke på kroppen din? Hvorfor skal du dømme deg selv så hardt når han ikke gjør det, men tvert imot gir deg komplimenter? Det du gjør er faktisk å ta fra andre retten til å like deg. Du lever bare en gang, og det finnes ingen grunn til at du ikke er bra nok. La han være mann nok til å bestemme om han fortjener deg eller ikke

Takk for svar Jeg skjønner godt hva du mener, samtidig som jeg ikke gjør det. Følelsene mine har gått veldig frem og tilbake, noen ganger følte jeg meg kjempeforelsket mens andre ganger føltes det bare feil. I senere tid har jeg tenkt at det er usikkerhetene mine som gjør det, at jeg ikke engang klarer å stole på mine egne følelser. Han har fått det forklart flere ganger og vi har snakket mye, men så har alt blitt rotet helt til og nå vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Ordne opp med han med en gang og kanskje gå tilbake til der vi slapp, eller fortsette å prøve å gå videre?

Anonymous poster hash: 301f1...609

[Nettinettet]

Kan det tenkes at du har følt deg kjempeforelsket fordi du har så lyst til å være forelsket i han? Du vet han er en bra mann, og han behandler deg pent, og han ville vært så bra for deg? Vet ikke om dette stemmer for deg, men det er veldig mange som har det på den måten. De blir bare forelsket i drittsekker som ikke vil ha dem, eller utnytter dem følelsesmessig og seksuelt. Frykten for å bli dumpet av noen som virkelig er bra, gjør at de heller vil fortsette der de vet de blir såret enn der de vil frykte at de kan bli såret!

[AnonymBruker]

Kan det tenkes at du har følt deg kjempeforelsket fordi du har så lyst til å være forelsket i han? Du vet han er en bra mann, og han behandler deg pent, og han ville vært så bra for deg? Vet ikke om dette stemmer for deg, men det er veldig mange som har det på den måten. De blir bare forelsket i drittsekker som ikke vil ha dem, eller utnytter dem følelsesmessig og seksuelt. Frykten for å bli dumpet av noen som virkelig er bra, gjør at de heller vil fortsette der de vet de blir såret enn der de vil frykte at de kan bli såret!

Ja, det kan nok tenkes. Han er virkelig en ordentlig type, og behandler meg veldigveldig bra. Har også hatt en del problemer med venninner og alt føltes 10 ganger lettere ut da jeg var med han. Da klarte jeg å legge til sides tankene jeg alltid går rundt med. Jeg følte meg trygg og verdsatt, akkurat det jeg trengte. Og nå trenger jeg det kanskje mer enn noen gang, så er vel naturlig at jeg lengter tilbake.

TS

Anonymous poster hash: 301f1...609

[Nettinettet]

Ja, det kan nok tenkes. Han er virkelig en ordentlig type, og behandler meg veldigveldig bra. Har også hatt en del problemer med venninner og alt føltes 10 ganger lettere ut da jeg var med han. Da klarte jeg å legge til sides tankene jeg alltid går rundt med. Jeg følte meg trygg og verdsatt, akkurat det jeg trengte. Og nå trenger jeg det kanskje mer enn noen gang, så er vel naturlig at jeg lengter tilbake.

TS

Anonymous poster hash: 301f1...609

Først så er det viktig at du kjenner godt etter om du virkelig kan bli eller var forelsket i han, eller om det er tryggheten og de fine tingene du lengter tilbake til. For det er dårlig gjort mot han hvis han er forelsket i deg, og dårlig gjort mot deg selv fordi du også fortjener å få den forelskede følelsen. Hvis du kjenner at jo du er / kan bli forelsket i han, så ville jeg absolutt lagt alle kortene på bordet og tatt en fin prat med han. fortell han hvordan du har det, og at du har tenkt til å ta tak i de tingene som ikke fungerer (for det MÅ du virkelig) og at du gjerne vil ha han ved din side mens du jobber med deg selv.

[Nettinettet]

Ingen skal gå rundt med dårlig selvfølelse eller dårlig selvtillit mener jeg. Det gir oss bare unnskyldninger til å ikke være eller bli lykkelige. Og jeg mener at alle kan skape endring i seg selv hvis de virkelig ønsker det. Det er tøft når det står på, men utrolig deilig når man har klart det

[AnonymBruker]

Først så er det viktig at du kjenner godt etter om du virkelig kan bli eller var forelsket i han, eller om det er tryggheten og de fine tingene du lengter tilbake til. For det er dårlig gjort mot han hvis han er forelsket i deg, og dårlig gjort mot deg selv fordi du også fortjener å få den forelskede følelsen. Hvis du kjenner at jo du er / kan bli forelsket i han, så ville jeg absolutt lagt alle kortene på bordet og tatt en fin prat med han. fortell han hvordan du har det, og at du har tenkt til å ta tak i de tingene som ikke fungerer (for det MÅ du virkelig) og at du gjerne vil ha han ved din side mens du jobber med deg selv.

Tusen takk Jeg jobber mye med meg selv for tiden. Forbedrer det jeg ikke er fornøyd med, tar vare på meg selv og trener en del. På en måte har jeg veldig lyst til å gå tilbake, men jeg vet jeg ikke slår meg til ro der. Jeg tror nok han og jeg bare er ment som venner, og det er vi jo for øyeblikket så det er supert. Kanskje finner vi ut senere en gang at vi vil prøve på nytt, eller kanskje det med tiden blir lettere å gå videre. Snart starter jo et nytt år med jobb og skole, og da blir vi mer opptatt enn før.

TS

Anonymous poster hash: 301f1...609

[Nettinettet]

Tusen takk Jeg jobber mye med meg selv for tiden. Forbedrer det jeg ikke er fornøyd med, tar vare på meg selv og trener en del. På en måte har jeg veldig lyst til å gå tilbake, men jeg vet jeg ikke slår meg til ro der. Jeg tror nok han og jeg bare er ment som venner, og det er vi jo for øyeblikket så det er supert. Kanskje finner vi ut senere en gang at vi vil prøve på nytt, eller kanskje det med tiden blir lettere å gå videre. Snart starter jo et nytt år med jobb og skole, og da blir vi mer opptatt enn før.

TS

Anonymous poster hash: 301f1...609

Så lenge du vet du ikke vil slå deg til ro der, så avventer du heller som du også tenker. Smart! Er det meningen at det skal bli dere, blir det det, når du er klar og føler det stemmer 100%

[AnonymBruker]

Så lenge du vet du ikke vil slå deg til ro der, så avventer du heller som du også tenker. Smart! Er det meningen at det skal bli dere, blir det det, når du er klar og føler det stemmer 100%

Tror svarer mitt viste veldig godt hvor mye jeg vingler frem og tilbake, fordi det har gått noen dager mellom svarene haha. Jeg har vært slik i evigheter, den ene dagen vet jeg det ikke er riktig og den neste er jeg helt sikker på at han er den jeg vil ha. Utrolig frustrerende, men jeg har på en måte konkludert med at hvis jeg er usikker, så bør jeg heller trekke unna.

TS

Anonymous poster hash: 301f1...609