Jeg bare puster.

[AnonymBruker]

Jeg er deppa pga ensomhet, mangel på venner. Før jeg legger meg for å sove ser jeg for meg drapsscener av mine nærmeste… Jeg kan ikke noe for det. Ser for meg hvordan de blir drept.. Forestiller meg hvordan følelse jeg får når jeg får vite at de jeg elsker har gått bort, og hvordan jeg får vite det - hvem jeg får høre det ifra. Tenker ofte på min egen død, hvordan folk vil reagere, at de bare fortsetter med livene sine, som at jeg aldri var der. De kommer til å sørge, ja, men bare noen dager, noen timer, så har de glemt meg. Hvem var hun? Hva var hennes personlighet? Jeg vet ikke selv hvem jeg er, hvem jeg har blitt. Jeg føler meg bare som en tom kropp, som et spøkelse som ingen ser, som ingen hører eller som ingen kjenner. Jeg får vondt i magen, av angsten, av redselen om at ingen kommer til å finne ut hvem jeg er før jeg dør, når jeg ikke engang vet det selv. Jeg får ikke puste, og jeg får vondt i brystet. Jeg får vondt i kroppen av å tenke på de menneskene jeg har møtt før, har mange venner som passer på, som er der for dem, og elsker dem. Jeg kjenner ikke den gode varmen jeg trenger. Jeg prøver å få folk til å like meg, men jeg føler meg så mislykket. Jeg har ingen drømmer, ambisjoner eller håp. Jeg bare.. puster. Venter på å dø. Venter på et mirakel. Jeg føler meg håpløs. Hvordan kan mennesker jeg kjenner vite hvem de er allerede? Hva de skal bli? Hva de vil med livene deres? Når jeg, kun sitter her og lurer på hva jeg skal lage til middag i morgen. Eller om jeg i det hele tatt skal lage noe middag i morgen. Fordi, hva er vitsen? Jeg bare puster.

Jente, 22.

Anonymous poster hash: 5224f...92e

[AnonymBruker]

Jeg har det likt. Du er ikke alene ❤️

Anonymous poster hash: 79458...d56

[AnonymBruker]

,

Anonymous poster hash: 9d0ad...ed7