Jeg klarer ikke mer !

[AnonymBruker]

jeg har ikke for vane å bli nedstemt og bli pessimistisk, men nå klarer jeg ikke lenger. Jeg har det trygt, men likevel føler jeg miserabel nå, en det jeg noen gang.

Jeg har ordnet alt det praktiske, så utgangspunktet for å starte et nytt er der, men jeg rastløs og utålmodig.

Jeg kan ikke begynne å søke på jobb, for jeg fikk beskjed å vente til jeg fikk min førsteutbetaling av nav, men jeg har brukt opp alle mine oppsparte pengene, så resultatet er at jeg sulten. Ikke har jeg penger på mobilen så jeg kan ikke ringe saksbehandleren min heller, ikke vil jeg ringe heller for jeg vet jeg burde være takknemlig ettersom jeg er trygg og har tak over hode. Men jeg er ensom og blir mer og mer nedstemt for jeg kan ikke gjør noe annet enn å vente på penger som aldri kommer.

jeg har prøvd å gå turer, det hjelper litt men jeg merker at jeg blir mer og mer deprimert og jeg er livredd for å treffe bunnen for da er det enda vanskelig å komme seg ut.

Jeg kan som regel gå måneder ute mennesker, men ikke har jeg jobb, ikke klarer jeg motivere meg selv å tenke positiv, jeg er sur og lei og føler meg som en tragisk liten jente.

Anonymous poster hash: 717a3...629

[AnonymBruker]

,

Anonymous poster hash: 717a3...629

[AnonymBruker]

Er det mulig å sende gratis sms uten å oppgi fødselnummer gjennom nettet ?

Anonymous poster hash: 717a3...629

[Sea Lace]

Kan du ikke gå innom NAV-kontoret å finne ut når utbetalingen vil finne sted?

[AnonymBruker]

jeg har ikke for vane å bli nedstemt og bli pessimistisk, men nå klarer jeg ikke lenger. Jeg har det trygt, men likevel føler jeg miserabel nå, en det jeg noen gang.

Jeg har ordnet alt det praktiske, så utgangspunktet for å starte et nytt er der, men jeg rastløs og utålmodig.

Jeg kan ikke begynne å søke på jobb, for jeg fikk beskjed å vente til jeg fikk min førsteutbetaling av nav, men jeg har brukt opp alle mine oppsparte pengene, så resultatet er at jeg sulten. Ikke har jeg penger på mobilen så jeg kan ikke ringe saksbehandleren min heller, ikke vil jeg ringe heller for jeg vet jeg burde være takknemlig ettersom jeg er trygg og har tak over hode. Men jeg er ensom og blir mer og mer nedstemt for jeg kan ikke gjør noe annet enn å vente på penger som aldri kommer.

jeg har prøvd å gå turer, det hjelper litt men jeg merker at jeg blir mer og mer deprimert og jeg er livredd for å treffe bunnen for da er det enda vanskelig å komme seg ut.

Jeg kan som regel gå måneder ute mennesker, men ikke har jeg jobb, ikke klarer jeg motivere meg selv å tenke positiv, jeg er sur og lei og føler meg som en tragisk liten jente.

Anonymous poster hash: 717a3...629

Har du forsøkt å kontakte psykolog? Hvis ikke, tror jeg det er det rette for deg. Du skal ikke går rundt og slite slik som du gjør nå. Det finnes psykologer som er knyttet opp mot det offentlige. Da trenger du ikke betale i dyre dommer for å få hjelp. Jeg vil også anbefale deg å kontakte sosialkontoret. De kan kanskje hjelpe deg med det økonomiske.

Før du kontakter offentlig psykolog, bør du få en henvisning fra fastlegen din.

Anonymous poster hash: 60778...4e5

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke gjøre noe som helst ettersom jeg flyttet fra et annet fylke, og jeg venter på utbetaling fra det nav kontoret. Jeg har nettopp flyttet(en måned siden) så jeg har ikke noe kjennskap til mitt lokale nav kontor.

ikke vil jeg heller ha penger fra dem for jeg kan arbeide, men problemet er at jeg er i en slags ventestadie som ikke ender. Det er det som gjør meg mer og mer nedstemt og emosjonell ustabil.

Den eneste personen jeg forholder meg til er saksbehandleren min og hun har ferie tror jeg, så jeg vil ikke være til bry.

Anonymous poster hash: 717a3...629

[AnonymBruker]

.

Anonymous poster hash: 717a3...629

[AnonymBruker]

.

Anonymous poster hash: 717a3...629

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke gjøre noe som helst ettersom jeg flyttet fra et annet fylke, og jeg venter på utbetaling fra det nav kontoret. Jeg har nettopp flyttet(en måned siden) så jeg har ikke noe kjennskap til mitt lokale nav kontor.

ikke vil jeg heller ha penger fra dem for jeg kan arbeide, men problemet er at jeg er i en slags ventestadie som ikke ender. Det er det som gjør meg mer og mer nedstemt og emosjonell ustabil.

Den eneste personen jeg forholder meg til er saksbehandleren min og hun har ferie tror jeg, så jeg vil ikke være til bry.

Anonymous poster hash: 717a3...629

Du kan jo kanskje be sosialkontoret om et lån...

Anonymous poster hash: 60778...4e5