Når/hvorfor går du til legen?

[AnonymBruker]

Hvilke plager får deg til å oppsøke legen?

Hva synes du er unødvendig å bastille time for?

Har du noen gang opplevd å ikke bli tatt på alvor?

Har du noen gang oppsøkt legen for en banal ting, som har vist seg å være alvorlig?

Anonymous poster hash: 41ebc...eb5

[AnonymBruker]

Går sjelden til lege, men når jeg føler det er noe jeg bør sjekke. Celleprøver av underlivet, f.eks, fjerne føflekk, ta crp ved infeksjoner (urinveier/luftveier) for evt antibiotika..

Gikk oftere da jeg var yngre, mer paranoid og hypokonder;) Da var det oftere angst for kjønnssykdommer. SLipper slikt etter 14 år med samme mann .

Opplevde som barn å ikke bli tatt på alvor da jeg gikk til lege pga dårlig ånde. det var så ille at andre barn reagerte og jeg følte meg totalt ekkel og verdiløs. Hadde hvite pusspropper på mandlene som forårsaket lukten (kronisk tonsillitt). Men hun avfeide det bare, kunne ikke kjenne noe, sa hun. Hadde hun tatt meg på alvor kunne jeg sluppet å få noia for å lukte vondt og plages fryktelig av dette hele ungdomstiden. Dette var et kjempeproblem for meg og påvirket etter hvert alt jeg foretok meg sosialt, og gjorde at jeg fikk panikk for å sitte ved siden av andre, f.eks på skolen. sikker på at jeg var ekkel g luktet. Gjorde alt for å dekke over men det er vanskelig med svære ganger i mandlene fulle av propper Fortvilende.

Tok affære selv på vgs (hadde inntil da trodd at det ikke var noe å gjøre med, siden legen avfeide meg). Bestilte meg da time til ØNH-lege og fikk fjernet mandlene på sykehus.... Det burde vært gjort da jeg var liten så ville ikke livskvaliteten og selvtilliten min blitt så dårlig. Ville vært langt mindre vondt etter operasjonen også, verre for voksne, visstnok.... kvitt alle de plagene nå, men har fortsatt angst for å stinke, 17 år etter operasjonen.. Litt dumt at foreldrene mine som var med til lege ikke sto hardere på den gangen..

aldri gått til lege med noe banalt som var farlig, heldigvis!! Men broren min gjorde det; gikk til lege med svært høy feber og elendig allmenntilstand. fikk beskjed om å gå hjem og ta paracet. Neste dag hadde han over 42 i feber og var uten bevissthet. Kona ringe 113 og da han ble lagt inn sa de at han var timer unna å dø.... Viste seg at han hadde en bakterieinfeksjon i blodbanen, veldig sjeldent visstnok, men de trodde med det samme at det var hjernehinnebetennelse på sykehuset. Han hadde mange lignende symptomer og fastlegen burde ha håndtert dette helt annerledes dagen før da han hadde såpass "harde" symptomer.

Hvorfor spør du, ts?

Anonymous poster hash: 8de4a...7ed

[dillyduzit]

Jeg drar til legen når jeg ser at jeg er såpass dårlig at jeg ikke fungerer. Dvs, jeg ventet to uker med svineinfluensaen, jeg bestilte time den dagen jeg trodde jeg skulle dø. Ellers har jeg ikke så mye tro til legen min dessverre, mye inn og ut av sykehus for en sykdom som ingen finner ut av.

Jeg bestiller time for føflekker, sinnsykt dårlig allmentilstand og søvnvansker.

[AnonymBruker]

Hvilke plager får deg til å oppsøke legen? Om jeg er plaget med noe over lenger tid, og det er i "veien" for hverdagen. Pleier å vente litt og se det an om jeg trenger å gå til legen eller ikke. Mye går over, andre ikke. Går til legen om jeg har vært syk over lenger tid, mistenker allergi mot feks gluten, laktose. Gikk også til legen da jeg mistenkte migrene. Ellers har jeg gått til legen for øyebetennelse. Gikk veldig ofte i en periode da jeg var syk uten å finne ut grunnen.

Hva synes du er unødvendig å bestille time for? Å komme til legen bare for å få en ny resept eller en legeerklæring synes jeg er unødvendig....

Har du noen gang opplevd å ikke bli tatt på alvor? Ja. For mange ganger.

Har du noen gang oppsøkt legen for en banal ting, som har vist seg å være alvorlig? Nei

Anonymous poster hash: 896cb...727

[AnonymBruker]

Jeg går til legen med jevne mellomrom pga oppfølging av psykisk sykdom. Må blant annet ta blodprøver ganske ofte.

En annen person (enn fastlegen) i helsevesenet oppdaget et symptom hos meg som jeg ikke tilla stor vekt selv. Ble henvist til spesialist, og det viste seg å være svært alvorlig sykdom. Hadde jeg ikke blitt henvist hadde det nok tatt veldig lang tid før det ble oppdaget.

Anonymous poster hash: a15b4...687

[QueenOfTheSidewalk]

For å få resepter hver 3. måned. Ber jeg om det på andre måter, får jeg det bare for 14 dager

En gang var jeg innom legen hver uke, sto "Jeg dømmer deg, du er en hypokonder" i panna på resepsjonsdama. Det var legen og ikke meg som ville jeg skulle komme hver uke

Ja, jeg har opplevd å ikke bli tatt på alvor, men jeg skjønner legen, for jeg fikk et sammenbrudd som gjorde at jeg ikke klarte å stoppe latteranfallet jeg fikk. Uansett hva han sa, lo jeg. Da han sa "Jeg har jobbet hele natta og finner meg ikke i dette" hold jeg på å miste pusten på grunn av latteren. Han kastet meg ut til slutt og var dypt fornærmet. Etter et par timer, sluttet latteren og jeg prøvde igjen, men selv om jeg nå ikke lo, var han fortsatt fornærmet og sa det ikke var noe galt med meg, han tok ingen tester eller noe.

Det viste seg i ettertid å være noe som trengte behandling.

[Gjest Vevila]

Føler jeg er hos legen hele tiden jeg Er veldig varierende hvorfor jeg går, av og til er det for å sjekke status for vitaminer andre ganger har det vært fordi jeg ikke ble tatt alvorlig på legevakt/sykehus. Faktisk sjelden jeg har gått når jeg er dritdårlig, da har det som oftest vært på natten og derfor blitt legevakten.

[AnonymBruker]

Jeg har vært hos legen fordi:

- jeg begynte å besvime i hytt og pine, glemme ting, tulle med ord (alvorlig B12-mangel)

- oppfølging/kontroller i forbindelse med graviditet

- i forbindelse med at jeg har hatt lungebetennelse, ørebetennelse

Legevakten har jeg oppsøkt når

- jeg var innblandet i en trafikkulykke

- jeg fikk et spark i magen, med påfølgende sterke smerter

- når jeg brakk beinet

Jeg går til legen når det er noe som ikke hår over av seg selv i løpet av ett par dager, når det gjør unormalt vondt, eller når det er det forsvarlige/riktige å gjøre (i forbindelse med graviditet for eksempel).

Anonymous poster hash: 89caa...7d4

[AnonymBruker]

Hadde en fireårsperiode der jeg gikk ca. en gang i måneden pga. svimmelhet, kvalme og slapphet. Stress var svaret hver gang. Til slutt fikk jeg mast meg til en time hos spesialist. Der fikk jeg vite at jeg hadde hjernesvulst. Hadde dette vært i USA så hadde fastlegen vært saksøkt.

Nå går jeg 2-3 ganger i året.

Anonymous poster hash: 03eae...91b

[AnonymBruker]

Er hos lege ca hver 3.mnd pga oppfølging av to kroniske sykdommer, litt sjeldnere hvis jeg er i god fase. Jeg pleier å se an det meste av tegn og symptomer, for det går som regel over av se selv til slutt, går ikke til lege for influensa, feber, forkjølelse o.l. Går hvis jeg har sterke smerter som ikke gir seg (type magesmerter), eller for å gjøre rutineting som celleprøve. Har flinke fastleger og blir alltid tatt på alvor, men er helsepersonell selv så da renner jeg ikke ned dørene uten at det er noe heller.

Anonymous poster hash: 2e991...dcd

[AnonymBruker]

Går til lege for spiseforstyrrelse hver uke og i bedre perioder annenhver uke. Tidligere har jeg gått til lege i forbindelse med celleprøve, allergi og vitaminmangel og magesår.

Føler jeg blir tatt på alvor (har heller problemer med at jeg ikke selv tar ting på alvor)

Anonymous poster hash: 18a7f...1ee