Småbarnsfamilie og logistikk

[AnonymBruker]

Nå er jeg så forbanna på mannen at jeg nesten sprekker!!! Sønnen vår begynner i barnehagen i neste uke, og jeg begynte derfor å snakke med mannen om hvordan vi skulle organisere dette med henting og bringing etter at den første tilvenningsuken er overstått.

Jeg har tatt det opp også tidligere i sommer, og da foreslått at jeg henter og mannen bringer, fordi dette passer best ift våre arbeidsgivere. (Vi har allerede hatt det sånn i flere år at jeg begynner tidligere enn mannen, men dermed er hjemme litt før han, mens han begynner senere, men derfor også er hjemme senere). Jeg tenkte derfor at det var greit å bare videreføre dette, og mannen har heller ikke vært noe negativ til dette når jeg har nevnt det tidligere i sommer. (Men han har ikke vært spesielt positiv heller, jeg tror vel egentlig bare han ikke har giddet å høre etter/sette seg inn i det nå jeg har nevnt det tidligere.)

Så begynte vi da å snakke om det i dag, og jeg sier igjen at det beste er at han leverer i 8-8.30-tiden (han behøver ikke være på jobb før rundt kl 9), mens jeg prøver å være på jobb rundt kl 7 sånn at jeg kan gå desto tidligere, og dermed rekker å være i barnehagen og få hentet sønnen vår rundt kl 15.30. For å kunne være på jobb til kl 7 blir jeg nødt til å stå opp halv seks-seks hver morgen, og dette er selvsagt overhode ikke er noen drømmesituasjon for meg, jeg er ikke spesielt glad i å stå tidlig opp. Men jeg gjør gladelig det for at sønnen vår skal få så korte dager sin mulig i bhg, og for å få resten av dagen til å "gå opp" (vi må bl.a. spise middag rundt kl 17 for at ikke den skal kræsje helt med kveldsmaten til guttungen).

Men da jeg lanserte mitt forslag nå, var mannen plutselig kjempenegativ, og ble veldig sur da jeg sa at jeg måtte stå opp så tidlig. Det kom etter hvert frem at grunnen til at han ble sur, var fordi han mente at det ville medføre at også han måtte stå opp tidlig, fordi han i såfall måtte rekke å dusje før jeg dro på jobb. (Han mener nemlig at det er umulig å dusje mens man samtidig passer på toåringen- noe jeg selv har gjort helt uten problemer utallige ganger.) Jeg mente da at han var lite løsningsorientert, og foreslo at han for eksempel kunne dusje på kvelden isteden, og isteden bare vaske seg om morgenen. Men dette var også helt uaktuelt, og han gikk fullstendig i vranglås.

Jeg spurte om han hadde noen andre forslag til hvordan vi kunne løse hente-/bringe-situasjonen på en bedre måte, men da bare mumlet han i sinne at "det er jo ingen vits i å diskutere med deg, for du greier jo aldri å se løsninger på noen ting!!" og gikk fra stua.

Jeg mistenker forøvrig at noe av grunnen til at han er sur, er fordi det plutselig gikk opp for han at han med denne løsningen blir alene med sønnen vår hver morgen frem til levering i bhg. Han har stort sett alltid vært veldig negativ til å ta seg av sønnen vår alene, og det blir veldig ofte negativitet og diskusjoner dersom jeg skal noe etter jobb, og han må "stelle hjemme" alene på ettermiddagen. Er jeg ute med folk kontakter han meg også mange ganger for å forhøre seg om jeg vet eksakt når jeg kommer hjem...

Hva skal jeg gjøre med en sånn mann??? Noen forslag???

Anonymous poster hash: e0fa6...2b2

[Sushi]

Jeg har lyst å skrive "dette skulle du tenkt på før du fikk barn med ham!!" - men jeg ser jo at det ikke akkurat hjelper så veldig. Det eneste jeg kan foreslå er å ta en rolig prat når begge er i godt humør og har god tid. Forklar hva du tenker uten å anklage (si "jeg føler..." heller enn "du gjør/er"). Spør om det er noe spesielt han synes er vanskelig når han er alene med barnet. Prøv å være forståelsesfull og komme med løsninger.

Ellers føler jeg med deg, det høres ikke ut som noen god situasjon. Du må i alle fall ikke gå med på at du skal både levere og hente, for da vil situasjonen aldri bli bedre.

[Gjest Magdalene]

Ang middag; hvorfor ikke bare ta en skive når dere kommer hjem, og ta middagen når minsten skal ha kvelds? Så slipper dere å stresse med det.

[Gjest Dønn_ærlig]

Glad jeg ikke har mann å styre med om morgenkvisten!! Takke meg til unger bare.. Du får høre om han kan dusje om kvelden feks? Eller prøv om han finner en løsning selv;-)

[AnonymBruker]

Hos oss har det i alle år vært omvendt;

- han dro på jobb ca 06:30, mens jeg alene tok morgenstell av unger og var med dem i barnehagen ca 8:30

- han hentet dem rett etter jobb,ca 15:00, mens jeg dro fra jobb ca 16:00. Da var som regel middag ferdiglagd når jeg kom hjem.

Ingen tvil om at det er mye kjekkere og enklere å hente unger enn å levere dem. Henting er jo bare kos.

Hva om du for eksempel tilbyr deg å lage middagen rett etter hentingen og har den ferdig til han kommer hjem. Så har han morrastyret, og du middagsstyret?

Anonymous poster hash: 6833c...bf5

[Mafalda]

Hva skal jeg gjøre med en sånn mann??? Noen forslag???

Anonymous poster hash: e0fa6...2b2

Han er hjertelig velkommen på et lite utvekslingsopphold hos oss de nærmeste ukene

Vi har en som begynner i barnehagen og en som begynner på skole/SFO (med reisevei...), og tre som starter opp på nytt klassetrinn og aktiviteter som skal kjøres i gang for hele hurven. Jeg skjønner godt din frustrasjon, og synes ærlig talt det er godt gjort å lage så mye styr rundt ett eneste barn som skal fram og tilbake til barnehagen. Spesielt løsningsorientert fremstår han jo ikke.

Men, sånn ser han på saken og det er du og han som må samarbeide.

Mitt forslag er å invitere til dialog en gang til. Hvis han synes forslaget er håpløst, så må han nesten ha noen tanker om hvordan det skal gjøres annerledes, da? Ikke gi deg, si at han må komme med noen konkrete innspill han også. Kanskje kommer dere fram til noe i fellesskap. Og husk: det er ingenting som er skrevet i stein. Dere trenger ikke avtale en helt fast ordning, og funker ikke opplegget dere velger er det bare å justere det underveis. Kanskje du skal minne ham på det. Formålet er jo bare å få en ordning som blir smidigst mulig for alle parter, ikke å gjøre det vanskelig for ham (selv om det virker som det er det han føler akkurat nå ). Lykke til, håper dere kommer fram til en løsning!

[Ciara]

Vi har for det meste hatt denne løsningen selv også - jeg er på jobb klokka sju og henter, han er på jobb klokka ni og leverer. Det er en utmerket løsning, og jeg skjønner heller ikke hvordan han kan bære uenig. Alternativene er jo at dere har lik arbeidstid, noe som fører til at barnet må være en god del lenger i barnehagen, eller at dere bytter - han henter og du leverer. Og hvis det ikke passer for arbeidsgivere er jo ikke dét noen løsning.

Uansett må han forstå at han må klare å være alene med sønnen deres, han høres temmelig hjelpeløs ut. Slik vi har gjort det har jeg stått opp seks, mannen kvart over seks slik at han rekker å dusje før ungene våkner halv sju. Ikke noe problem Det er ikke så mye enklere å lage middag og passe barn samtidig. Men det viktigste å forstå er jo at også foreldre lærer, det som virker stressende nå får dere fort rutiner på.

[Mafalda]

Men det viktigste å forstå er jo at også foreldre lærer, det som virker stressende nå får dere fort rutiner på.

Godt poeng!

Ofte er selve tanken på rutineendringer eller "nye" oppgaver mer stressende enn det faktisk blir i virkeligheten. Og med en uke eller to med den nye ordningen under beltet er man allerede proff. Det tar forbausende kort tid å venne seg til slike endringer, det kommer nok mannen til TS også til å erfare

[AnonymBruker]

Hos oss har det i alle år vært omvendt;

- han dro på jobb ca 06:30, mens jeg alene tok morgenstell av unger og var med dem i barnehagen ca 8:30

- han hentet dem rett etter jobb,ca 15:00, mens jeg dro fra jobb ca 16:00. Da var som regel middag ferdiglagd når jeg kom hjem.

Ingen tvil om at det er mye kjekkere og enklere å hente unger enn å levere dem. Henting er jo bare kos.

Hva om du for eksempel tilbyr deg å lage middagen rett etter hentingen og har den ferdig til han kommer hjem. Så har han morrastyret, og du middagsstyret?

Anonymous poster hash: 6833c...bf5

Som jeg skriver i hovedinnlegget, så er jo nettopp det at jeg også skal rekke å lage middag en av grunnene til at jeg er nødt til å få hentet sønnen senest kl 15.30. Mannen kan uansett ikke lage middag, og lager et styr uten like de få gangene (kan sikkert telles på én hånd antall ganger i løpet av de fem årene vi har vært sammen) han blir bedt om å gjøre det.

Og nettopp på grunn av middagslagingen kan jeg virkelig ikke skjønne at hentingen er så veldig mye bedre enn bringingen, hentingen blir i hvert fall på ingen måte kos hos oss. Da er det hjem med en sliten og småsutrete unge, han henger i bena mine og maser hele tiden mens jeg stresser med å lage middag så kjapt jeg kan (og det tar faktisk ofte litt tid, siden vi er opptatt av at maten skal være laget fra bunnen av hver dag).

Bringingen derimot ser jeg for meg som mye mer kos. Gutten står opp rundt 6.30, og han og mannen må avgårde ca kl 8. Altså har de halvannen time til å kle på seg og spise frokost, noe jeg i seg selv ikke synes virker som særlig uoverkommelige oppgaver. I tillegg er også sønnen vår omtrent uten unntak veldig blid og lett å ha med å gjøre om morgenen, så det er svært sjelden at konflikter oppstår da.

Han kom forøvrig med et "motforslag" i går kveld, men det var så på trynet at jeg ikke visste om jeg skulle le eller gråte. Han foreslo at vi skulle bytte på, og ta annenhver uke med henting og bringing. Det i seg selv syntes jeg at var et godt forslag, og sa at det selvsagt var helt i orden for meg, men det forutsatt jo også at han dro hjem tidligere og lagde middag de ukene jeg hadde bragt i barnehagen. For da ville jo i såfall jeg bli nødt til å jobbe lenger, siden jeg kom desto senere på jobb. Men det var igjen helt uaktuelt for han, da mente han at vi heller kunne komme hjem samtidig de dagene, så kunne vi lage middag "sammen" (= jeg lager middag...)

Håpløs situasjon, og jeg kjenner at jeg fortsatt er sinna i dag...

Anonymous poster hash: e0fa6...2b2

[Ciara]

Vis ham tråden. Han er voksen og pappa.

1) Barnets beste kommer først. Kortere dager i barnehagen er viktigere enn at han slipper å levere.

2) Er man familiefar kan man ikke i fullt alvor mene at det er vanskelig å kle på og levere en toåring selv. Hvordan har han tenkt dette skal gå videre i oppveksten når han bare ser problemer?

3) "Bli bedt om å lage middag?" Det er det dummeste jeg har hørt. Sett opp en ukesmeny og ta en stor handlerunde slik at han ikke behøver å tenke når middagen skal lages.

Summa summarum: Er han så lite intelligent at han ikke klarer å kle på et barn eller skru på komfyren foreslår jeg at han sier opp jobben, for der kan han umulig klare å skru på en pc engang.

[AnonymBruker]

Det er ikke en håpløs situasjon, det er en håpløs mann du har.

Anonymous poster hash: 57835...8a3

[AnonymBruker]

Du kan jo gi ham et valg: enten så har dere en fast løsning med at en leverer og den andre henter og lager middag (enten fast eller annenhver uke), eller så får du gå ned i stilling og HAN betale deg tapt arbeidsfortjeneste og annet.

Nei, ikke helt seriøst. Men kanskje det gir ham noe å tenke på. Fatter ikke at noen er så tafatte..

Anonymous poster hash: f424c...830

[AnonymBruker]

Tror han at han bor sammen med moren sin? Jeg blir helt satt ut, jeg. Han forventer at du skal finne løsninger som gjør at han slipper billigst mulig unna. Reflekterte han aldri over hva det innebærer å få barn før dere fikk et? Han trenger å vokse opp. Serr, som unga sier.

Anonymous poster hash: ae201...e69

[Enyya]

En mann som sutrer istedet for å finne løsninger, som ikke takler å være alene med sønnen og som nekter å lage middag vil jeg si er uegnet som pappa og samboer. Jeg håper du ikke finner på å få flere barn med denne `mannen` og hvis han ikke skjerper seg så tror jeg du får mindre å jobbe med som alenemor.

[Lou Salome]

Ingen tvil om at det er mye kjekkere og enklere å hente unger enn å levere dem. Henting er jo bare kos.

Anonymous poster hash: 6833c...bf5

Hos oss, med to barn, er det virkelig omvendt. Om morgenen er de opplagte og sparker glad av sted til barnehagen, ingen problemer med levering. Når vi henter, deriomot, slår alltid minst ett barn seg vrang. De er slitne og sultne, og hyler, løper ut i veien, legger seg ned, må bæres.... Det fortsetter helt til middag er fortært, så vi krangler om hvem som er så heldige å levere.

[Gjest FuturePrimitive]

Herregud..

Her jobber vi begge turnus samt egen bedrift. Noen dager er jeg hjemme med sønnen hele dagen, andre ganger er hun. Vi har ingen rutine, fordi det ikke GÅR AN i vår situasjon. Vi må planlegge og diskutere og bli enige hver eneste dag om hvordan ting skal bli.

Om dere ikke klarer bli enige om EN enkel rutine med så rutinepregede liv som dere har, så har dere et stort problem.

[Furstina]

En vanlig vuxen man (eller kvinna) borde klara av att ta utmaningen att vara själv med sitt barn.

En vanlig vuxen man i ett förhållande borde kunna ta sin del av arbetet hemma ("ta sin del" är inte lika med "hjälpa till"). Vem som gör vad, och hur ni fördelar arbetet får ni diskutera.

Dock bör han klara av basala saker som

- skura toaletten

- dammsuga (kanske inte till städpedantens nivå men så den uthällda müslin och sanden från barnehagen kommer bort)

- laga middag!! (det behöver inte vara avancerat men att koka potatis och lägga in torsk i ugnen med ett täcke av creme fraishe är enkelt)

- leverera/hämta barn i barnehagen

- fixa matpacke

- klä barnet för dagen

- ordna kvällsställ

- tvätta/vaske kläder

- köra diskmaskin/oppvaskmaskin och tömma den.

Vem som gör vad vilka dagar, eller om någon har huvuduppgiften som sitt ansvar behöver ni prata om.

hos oss är jag "städansvarig" (gillar att städa om jag slipper plocka ting), och mannen är tvättgeneral. Han tar i stort sett ALL tvätt men jag viker och stryker den.

Han handlar i stort sett alla mat, men jag brukar laga maten oftare när bägge är hemma. Är jag inte hemma till middag lagar han självfallet mat utan knussel.

Det låter som om din man behöver vara heltidspappa i två veckor utan att du är hemma för att lära sig hantera vardagen och känna sig trygg i den,

[AnonymBruker]

Det låter som om din man behöver vara heltidspappa i två veckor utan att du är hemma för att lära sig hantera vardagen och känna sig trygg i den,

Det er jeg helt enig i, og jeg tenkte faktisk at han endelig skulle få sjansen til det nå i påsken. Da var jeg nemlig på en ukes ferietur med venninner (noe han selvsagt også hadd protestert en del på i forkant).

Men da fikk han selvsagt bare moren sin til å flytte inn til oss hele uken (men helt uten å ha snakket med meg om det i forkant, så du kan tro jeg ble litt tatt på senga der jeg satt i utlandet og fikk høre om det...), så da tok hun seg av all middagslaging og barn-/husstell...

Håpløs mann, jeg vet det...

Anonymous poster hash: e0fa6...2b2

[AnonymBruker]

Hos oss, med to barn, er det virkelig omvendt. Om morgenen er de opplagte og sparker glad av sted til barnehagen, ingen problemer med levering. Når vi henter, derimot, slår alltid minst ett barn seg vrang. De er slitne og sultne, og hyler, løper ut i veien, legger seg ned, må bæres.... Det fortsetter helt til middag er fortært, så vi krangler om hvem som er så heldige å levere.

Vel, hos oss (med 3 unger) var og er morrastyret fortsatt et lite helvete. Enten det gjelder barnehage eller skole; ( gjerne noe ala en som er "veldig syk" og ikke vil stå opp, en som KREVER på å ha finsko isteden for støvler og en som man kvelden før glemte hadde turdag). Henting er alltid koselig hos oss med stor gjensynsglede og glade unger som har mye å fortelle. Men unger er jo forskjellige.

Fikk ikke med meg i åpningsinnlegget at du ts sto for middagslagingen. Jeg syns forslaget du har lagt fram for mannen din en bra. Forstår ikke hva han jamrer for.

Anonymous poster hash: 6833c...bf5

[Sushi]

Det er jeg helt enig i, og jeg tenkte faktisk at han endelig skulle få sjansen til det nå i påsken. Da var jeg nemlig på en ukes ferietur med venninner (noe han selvsagt også hadd protestert en del på i forkant).

Men da fikk han selvsagt bare moren sin til å flytte inn til oss hele uken (men helt uten å ha snakket med meg om det i forkant, så du kan tro jeg ble litt tatt på senga der jeg satt i utlandet og fikk høre om det...), så da tok hun seg av all middagslaging og barn-/husstell...

Håpløs mann, jeg vet det...

Anonymous poster hash: e0fa6...2b2

Av og til får man bruk for denne smileyen:

Jeg kjenner ingen menn som er så håpløse som disse jeg leser om på KG. Så ubrukelig går det bare ikke an å være!

Vis ham tråden.