Er du en menneskekjenner?

[Purple Basil]

Jeg merker veldig fort hva humør personen er i og om en person lyver til meg.

Edit: Jeg kan også lese en person på den måte slik at jeg kan se om det er verdt å bli kjent med eller ikke. Som regel har jeg rett, at personen ikke var noe å bli kjent med.

Si at mine venner har blitt kjent med vedkommende så har jeg holdt meg unna å forklart mine venner hvorfor. Så har det gått noen mnd så har de kommet til meg å sagt at jeg hadde rett hele tiden.

Dette har jeg også opplevd veldig mange ganger. Har ofte fått høre: du hadde visst rett du Enkelte personer merker man med en gang at man vil holde seg unna.

[wintergirl]

Mange ganger jeg har fått opp tanker om en person som har vist seg å stemme i ettertid. Har ignorert mye fordi jeg har fått høre at jeg et kritisk, men skjønner nå at jeg skal lytte til magefølelesen. Har vist seg å stemme det jeg har tenkt. Kan sense stemningen og, men jeg tror de aller fleste egentlig senser mer enn de tror. Vi har jo sanser alle sammen. Men jeg går ikke rundt og kaller meg menneskekjenner.

[Frk.K]

Dette har jeg også opplevd veldig mange ganger. Har ofte fått høre: du hadde visst rett du Enkelte personer merker man med en gang at man vil holde seg unna.

Mhm

[AnonymBruker]

Har en sterk intuisjon når det gjelder folk jeg bør holde avstand til, og hvem som er gull verdt. Sliter mer med de som er midt i mellom, da må jeg ta tiden til hjelp ;-) Dette gjør meg litt kresen ifht venner og bekjente, men til gjengjeld er kretsen min flott.

Min far mangler denne egenskapen, og finner seg kun gærne kvinnfolk. Han sier det selv også...

Anonymous poster hash: 50a6f...d14

[NoFuss]

Mange ganger jeg har fått opp tanker om en person som har vist seg å stemme i ettertid. Har ignorert mye fordi jeg har fått høre at jeg et kritisk, men skjønner nå at jeg skal lytte til magefølelesen. Har vist seg å stemme det jeg har tenkt. Kan sense stemningen og, men jeg tror de aller fleste egentlig senser mer enn de tror. Vi har jo sanser alle sammen. Men jeg går ikke rundt og kaller meg menneskekjenner.

Det samme med meg, kaller meg heller ikke menneskekjenner. Det er sånn at jeg også har vært redd for å virke for kritisk men i etterkant har jeg ofte hatt rett.

[AnonymBruker]

Jeg har en nær slektning som er overbevist om at hun ikke bare leser andre som åpne bøker, men at hun er synsk og kjenner hva de føler når de er langt borte.

Vel, når det gjelder forholdet hennes til meg kan jeg si så mye som at hun bommer helt og fullstendig, hele tiden. Hun er rett og slett så opptatt av seg selv og "evnene" sine at det er alt hun ser. Og mht å tolke situasjoner som oppstår i det sosiale liv konstaterer jeg at hun aldri har samme oppfatninger som meg i hvert fall, og tolker de vanvittigste ting ut fra intet. Mannen min deler min kritiske oppfatning av hennes analyser.

For egen del mener jeg at det faktum at vi rent faktisk ikke har direkte tilgang til våre medmenneskers sanseopplevelser, tanker og følelser er noe man skal ha den største respekt for. Jeg går med andre ord aldri rundt og innbiller meg at jeg VET hva andre tenker eller føler, selv om jeg selvsagt tolker og leser dem rundt meg som best jeg kan, som en del av den sosiale samhandlingen.

Eneste jeg tillater meg å være rimelig overbevist om, er at selverklærte menneskekjennere er blant de dårligste til å lese andre. Om ikke annet så fordi de er for opptatt av seg selv til å egentlig få øye på oss andre.

Anonymous poster hash: 9dc61...0ef

[wintergirl]

Det samme med meg, kaller meg heller ikke menneskekjenner. Det er sånn at jeg også har vært redd for å virke for kritisk men i etterkant har jeg ofte hatt rett.

Veldig ofte stemmer det ja, så tror man bare må høre på underbevisstheten sin uansett hva andre sier. Har hørt at jeg er kritisk også, derfor har jeg ofte oversett følelesene mine. Men det viste seg at det var en grunn til det. Så nå kjører jeg mitt eget løp. Andres stemning påvirker meg også en del.

[AnonymBruker]

Er vel en menneskekjenner. Alle mennesker jeg kommer i kontakt med og lærer og kjenne til en viss grad ender jeg alltid opp med å ha rett om. Har vel rett ca 9 av 10 tilfeller. Hver gang er jeg usikker på meg selv og tenker det bare er i hodet mitt, men det viser seg gang på gang at jeg har rett. Aner ikke hvordan..

Anonymous poster hash: 1e5bd...e01

[AnonymBruker]

Er vel en menneskekjenner. Alle mennesker jeg kommer i kontakt med og lærer og kjenne til en viss grad ender jeg alltid opp med å ha rett om. Har vel rett ca 9 av 10 tilfeller. Hver gang er jeg usikker på meg selv og tenker det bare er i hodet mitt, men det viser seg gang på gang at jeg har rett. Aner ikke hvordan..

Anonymous poster hash: 1e5bd...e01

Ha rett om? Hva ligger egentlig i det, mener du?

Betyr det at du ender opp med å være enig med deg selv i førsteinntrykket du danner deg av noen? I så fall sier det like gjerne noe om deg selv som om den personen du har gjort deg opp en oppfatning om.

Anonymous poster hash: 9dc61...0ef

[AnonymBruker]

Ja! Hvis kjæresten skal til å si noe, men ombestemmer seg f.eks. så vet jeg ofte nøyaktig hva han opprinnelig skulle si.

Men det skal sies at jeg må kjenne personen sånn litt ihvertfall, jeg må jo vite hvordan de oppfører seg til vanlig haha!

Dette har ingenting med å være menneskekjenner eller ei.

Å tolke signaler som kjente sender ut, handler om at du baserer antakelsen på erfaring.

Anonymous poster hash: 08d07...bac

[Gjest brutal_mann]

Klarer du lett å gjennomskue folk, eller annet? Hvordan?

Som oftest gjør jeg det. Men vil ikke påstå at jeg er en menneskekjenner.